Naturregnskap og økologisk tilstand. Samsvar mellom fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, FNs rammeverk og EUs forslag til naturregnskap

Abstract

Framstad, E., Czúcz, B, Schartau, A.K., Simensen, T., Nybø, S. & Sandvik, H. 2023. Naturregnskap og økologisk tilstand: Samsvar mellom fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, FNs rammeverk og EUs forslag til naturregnskap. NINA Rapport 2327. Norsk institutt for naturforskning. Et naturregnskap er et statistisk rammeverk for å systematisere, beskrive og kvantifisere data om status og endringer i naturens goder samt økosystemenes tilstand og romlige fordeling. FN har i 2021 vedtatt en standard for naturregnskap (SEEA EA). Et økologisk tilstandsregnskap er en vesentlig del av et slikt naturregnskap. Eurostat har i etterkant utviklet en metodikk som bruker FN-standarden som et rammeverk for å sammenstille ulike vurderinger av økologisk tilstand knyttet til EU-lovverk og tilhørende datarapportering. Klima- og miljødepartementet ønsker å få på plass et naturregnskap med god forvaltningsnytte og i tråd med internasjonale standarder innen 2026. Denne rapporten utreder i hvilken grad eksisterende datagrunnlag, variabler og systemer for vurdering av økologisk tilstand i terrestriske, limniske og kystnære marine økosystemer kan videreutvikles slik at dette kan utgjøre et grunnlag for tilstandsregnskap på regionalt nivå i Norge. Rapporten presenterer innledningsvis de relevante nasjonale og internasjonale rammeverkene: fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, naturindeks, SEEA EA, JRCs EU-metodikk og Eurostats tilnærming. Deretter gjøres en del konseptuelle avklaringer som inngår i grunnlaget for selve problembesvarelsen, nemlig kriterier for gode tilstandsvariabler, måter å tilordne variabelverdier til økosystemforekomster på, måter å fastsette referanseverdier på, en avklaring av økosystemtypologien som legges til grunn, muligheten for å gjennomføre et tilstandsregnskap på finere romlig skala enn regioner og viktige aspekter ved skalering og romlig aggregering. Selve problembesvarelsen består av fire deler: 1) En vurdering av om og hvordan fagsystemet for økologisk tilstand kan brukes i et tilstandsregnskap etter FN-standarden. Rammeverkene har overensstemmelser på de fleste punkt, men vi påpeker også flere tilpasningsbehov, som bl.a. omfatter en utvidelse til sterkt menneskepåvirkete økosystemer og endringer i økosysteminndelingen. Flere sider ved geografisk aggregering og tematisk sammenstilling av tilstandsvariabler bør undersøkes nærmere. 2) En vurdering av om og hvordan tilstandsvurderinger etter vannforskriftens klassifiseringssystem kan brukes i et tilstandsregnskap etter FN-standarden. Rammeverkene er nokså sammenfallende på de fleste områder, men vi påpeker flere tilpasningsbehov, som bl.a. omfatter avgrensningen i vannforekomster og geografisk aggregering av indikatorverdier. 3) En vurdering av hvilke økosystemtyper som kan ha tilstrekkelig datagrunnlag for relevante variabler til å kunne tilstandsvurderes for 2024. Dette gjøres ved først å vurdere for hver variabel om den har god sammenheng med økosystemets tilstand, henger sammen med påvirkningsfaktorer, har et tilstrekkelig datagrunnlag, har en tilgjengelig referanseverdi og har tilfredsstillende matematiske egenskaper. Deretter gjøres det en samlet vurdering for hver økosystemtype om variabelsettet er dekkende for økosystemenes ulike egenskaper. 4) En illustrasjon av hvordan et tilstandsregnskap kan struktureres og visualiseres. Dette inkluderer eksempler på hvordan et tilstandsregnskap kan se ut i praksis.