Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBustnes, Jan Ove
dc.contributor.authorBårdsen, Bård-Jørgen
dc.contributor.authorJacobsen, Karl-Otto
dc.coverage.spatialNorge, Finnmark, Kautokeinoen_US
dc.date.accessioned2023-11-15T09:40:23Z
dc.date.available2023-11-15T09:40:23Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-5137-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3102646
dc.description.abstractBustnes, J.O., Bårdsen, B.-J. & Jacobsen, K.-O. 2023. Kartlegging av mulige effekter av vårjakt på ender i Kautokeino. Et pilotprosjekt. NINA Rapport 2337. Norsk institutt for naturforskning. Vårjakten på ender i Kautokeino har lange tradisjoner, og på 1990-tallet ble det igangsatt en prøveordning med jaktkvoter. Sammensetningen av jaktbare arter og kvotene har endret seg over tid, og i 2023 ble kvoten satt til 500 ender av fire arter (toppand, kvinand, siland og laksand). Dette førte til et behov for ny kunnskap om effektene av vårjakt samt bestandsdynamikken til ulike arter, for å gi råd til forvaltningen. Siden kunnskapsgrunnlaget er svakt ble et pilotprosjekt gjennomført for å se på ulike tilnærminger for å skaffe kvantitative data som kan påvise hvilke effekter jakta kan ha. Følgende punkter belyser viktige aspekter som bør inngå i en slik studie: • Datainnsamling og overvåking: Datainnsamling bør være en kontinuerlig prosess over flere år for å forstå bestandsstørrelse og demografiske parametere. Dette inklude-rer både tellinger av vårbestand og mytebestand, samt innsamling av data om jaktaktiviteter. • Studiedesign med parvise områder: Det anbefales å etablere parvise jakt- og kontrollområder for å sammenligne effektene av jakten før og etter jaktsesongen. Dette gir en mer presis måling av jakteffekten og tar hensyn til miljøvariasjoner. • Data fra jegere og vingeprøver: Innhenting av data fra jegere, inkludert informasjon om skutte ender, jaktinnsats, og lokalisering av jakten, er viktig for å estimere jakteffekten. Innsamling av vingeprøver gir verdifull bakgrunnsinformasjon om kjønn og alder. • Effekter på andepopulasjoner og forstyrrelser: Studier bør inkludere evaluering av hvordan jakten påvirker andepopulasjoner, samt vurdering av jaktforstyrrelser på både jaktbare og ikke-jaktbare arter. Dette krever innsamling av data over flere år. Disse punktene gir en oversikt over hva som bør vurderes for å utføre en effektiv undersøkelse av vårjakt på ender i Kautokeino. Det er viktig å forstå bestandsdynamikk, samle pålitelige data om jaktaktiviteter og vurdere forstyrrelseseffekter for å gi grundige råd til forvaltningen. Undersøkelsene bør også bygge på tidligere forskning, og forbedre metodene for innsamling av relevant informasjon for å få en mer omfattende forståelse av jakteffekter.en_US
dc.description.sponsorshipMiljødirektoratet: M-2626|2023en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2337
dc.subjectvårjakten_US
dc.subjectandefuglen_US
dc.subjecteffekteren_US
dc.subjectpilotprosjekten_US
dc.subjectloddenen_US
dc.titleKartlegging av mulige effekter av vårjakt på ender i Kautokeino. Et pilotprosjekten_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber63en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2310]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel