Insektovervåking på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord‐Norge. Rapport fra feltsesong 2023

Abstract

Åström, J., Birkemoe, T., Dahle, S., Davey, M., Ekrem, T., Fossøy, F., Laugsand, A., Molander, I., Opsahl, N., A., Staverløkk, A., Sverdrup‐Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2024. Insektovervåking på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord‐Norge. Rapport fra feltsesong 2023. NINA Rapport 2357. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3100597 Denne rapporten beskriver arbeidet med en generell insektovervåking i Norge for 2023, finansiert av Miljødirektoratet. Hovedformålet med programmet er å overvåke regional status og endringer i insektmangfoldet. På sikt skal programmet også kunne vise trender i insektbestandene og forklare årsakene til eventuelle endringer, samt danne datagrunnlaget til indikatorer for vurdering av økologisk tilstand. Insekter er en ekstremt artsrik organismegruppe som står for en stor del av biomassen i terrestriske økosystem. De utfører viktige økosystemtjenester og er føde for mange andre organismer, bland annet fugler. Norge savner gode historiske tidsserier på insektforekomster, noe som ble brakt til oppmerksomhet etter at internasjonale studier viste på betydende nedganger de seneste tiårene. Dette overvåkingsprogrammet er tenkt å tette det kunnskapshullet for fremtiden. Prosjektet baserer seg på passiv fangst av flyvende insekter ved hjelp av malaisefeller, supplert med vindusfeller i skog for å øke fangsten av biller. Metoden fanger store mengder med insekter, men den totale biomassen per lokalitet og år (ca. 230 gram) er såpass lav at den ikke forventes å påvirke bestandene negativt. Artene identifiseres ved hjelp av DNA‐metastrekkoding og kun enkelte funn blir bekreftet med tradisjonelle morfologiske analyser. Nøyaktigheten på koblingen mellom DNA og artsnavn varierer mellom artsgrupper og er avhengig av kvaliteten i tilgjengelige referansebibliotek. Prosjektet jobber kontinuerlig med utbedring av referansebiblioteket, og bidro med strekkoder for ytterligere 340 norske arter i 2023. Det har vist seg spesielt vanskelig å fange opp DNA fra biller gjennom den milde “lyseringen” som brukes (ekstraksjon av DNA til væske), da det harde eksoskjelettet ikke avgir mye DNA. I det store hele er likevel DNA‐metastrekkoding den eneste fremkommelige veien for så store materialer og metodikken klarer å fange opp et langt større insektmangfold enn det som hadde vært mulig med kun tradisjonell metodikk. Én fordel ved å bruke en mild lysering og å spare på insektene etter metastrekkodingen er at identifiseringen kan etterprøves, og at enkelte interessante funn kan valideres i etterkant. For eksempel ble identifiseringen av den antatt utdøde gressmøllen Elachista quadripunctella nylig verifisert. Prøveflasken var lagret på frys i over 1 år fra innsamlingen under sommeren 2022, og i følge metastrekkodingen inneholdt flasken over 700 arter, hvorav denne lille møllen trolig var representert av kun et individ. Dette eksemplifiserer verdien av å lagre prøvene etter prosessering og er et godt eksempel på hvordan DNA‐identifisering kan samvirke med tradisjonelle taksonomiske metoder. En langtidslagring av prøvene fra programmet er ikke på plass ennå, men vil kunne ordnes med frittstående fryseconteinere. Dette bør ordnes senest til sesong 2025 for å ikke gå tom for lagringsplass. Basert på de fire første sesongene så har overvåkingsprosjektet funnet et estimert artsantall på litt over 20.000 insektarter. Til sammenligning er det ca. 19.500 kjente insektarter i Norge fra tidligere, og vi antar derfor at overvåkingen, i kombinasjon med videre taksnonomiske analyser, vil tilføye mange nye arter for Norge. Det er flere tusen arter som er fanget mer enn 100 ganger i prosjektet så langt, men det store flertallet av arter er kun fanget én eller et fåtall ganger. Potensielt nye arter må vurderes av taksonomisk ekspertise, der vi kan låne ut prøver for morfologisk etterkontroll. Med sin størrelse og klimatiske gradient bidrar Østlandet så langt med flest arter, og vi finner her noen flere arter i semi‐naturlig mark enn i skog. Deretter følger semi‐naturlig mark i Trøndelag, semi‐naturlig mark på Sørlandet, og til sist semi‐naturlig mark i Nord‐Norge. Overvåkingen har funnet 153 truede arter og det er funnet rødlistearter i nesten alle lokaliteter. Blant de mange artene som ikke er påvist tidligere i Norge er de fleste trolig stedegne men tidligere ikke observerte arter, eller er de ikke registrert i offentlige digitale kilder. Noen av disse artene kan også være feilbestemt, for eksempel fordi strekkodene ikke skiller mellom arter, eller fordi at offentlige referansebaser inneholder feil. Et mindre antall av artene som har blitt registrert i programmet er også listet opp i Fremmedartslista til Artsdatabanken. De arter som ifølge offentlige kilder ikke tidligere er observert i våre naboland bør vurderes av eksperter som potensielt fremmede arter. Biomassen av insekter oppviser en nedadgående trend i de fire årene overvåkingen har pågått så langt. Nedgangene kan til en viss grad forklares med dårligere værforhold, og det er mulig at trenden er kortvarig og vil ta seg opp igjen. Været under fangstperiodene forklarer en stor del av variasjonen i biomasse gjennom sesongen, men det ser også ut til at været utenfor fangstperiodene er viktige forklaringsfaktorer. Særlig er en høy nedbørsmengde under kalde vintre forbundet med en høyere insektbiomasse den påfølgende sommeren, mens varmere og regnfulle vårer er negativt assosiert. Dette har sannsynligvis å gjøre med overlevelsen av individer fra tidligere år. Varmere temperaturer under sommeren ser også ut til å ha vedvarende positive effekter på insektbiomassen for samme periode ett år senere, noe som gjenspeiler effektene av reproduksjon. Plantesamfunnet og landskapskomposisjonen rundt fellene har en langt svakere og mer usikker forklaringsevne for insektbiomassen enn værforholdene, men dette kan forbedre seg med data fra flere lokaliteter. Forklaringsgraden for semi‐naturlig mark ville sannsynligvis også forbedres hvis man innhenter data for arealbruket i omkringliggende landskap. Til sist er det mulig at denne typen av forklaringsvariabler kan ha en større betydning på artskomposisjonen av insektsamfunnene enn på den totale biomassen, og her gjenstår flere analysemuligheter for fremtiden. Med fire års data dekker vi snart hele landet i seminaturlig mark, og kan dokumentere (om enn kortvarige) negative trender i insektmengdene. Overvåkingsprogrammet ser ut til å ha evne til å dokumentere grunnleggende årsaksammenhenger bak storskala utvikling av insektsamfunnene. Vi begynner også å få nok data til å skille ut noen mønstre i det nivået av biologisk mangfold som hittil har vært vanskelig å kartlegge, nemlig distribusjonen av genetisk innenartsvariasjon, men her trengs data fra flere år for å kunne trekke robuste konklusjoner. Prosjektet fortsetter å oppdage interessante arter og det lagrede materialet er av stor verdi for fremtidig forskning.