Økologisk tilstand i naturlig åpne områder under skoggrensa. Bakgrunn, forslag til indikatorer og kunnskapsbehov

Abstract

Evju, M., Olsen, S.L., Prestø, T., Vange, V., Bratli, H. & Töpper, J. 2023. Økologisk tilstand i naturlig åpne områder under skoggrensa. Bakgrunn, forslag til indikatorer og kunnskapsbehov. NINA Rapport 2341. Norsk institutt for naturforskning. Våren 2022 ga Miljødirektoratet NINA i oppdrag å utvikle indikatorer for økologisk tilstand i våtmark, seminaturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa på nasjonal og regional skala. Prosjektet er et ledd i å kunne gjennomføre framtidige tilstandsvurderinger for disse økosystemene. Utviklingen av indikatorer skulle bygge på eksisterende kunnskapsgrunnlag, og eventuelle kunnskapsbehov skal bygge på og samkjøres med eksisterende overvåking der det er mulig. Da Fagsystem for økologisk tilstand ble utviklet, ble det ikke gjennomgått eksisterende data eller vurdert indikatorer for økologisk tilstand i naturlig åpne områder under skoggrensa. Det er dermed behov for mer systematiske søk etter egnede data og forslag til konkrete indikatorer. Et eget delprosjekt for hovedøkosystemet ble derfor etablert i 2022. Denne rapporten sammenfatter arbeidet som er gjennomført i delprosjektet «Naturlig åpne områder under skoggrensa» i 2022 og 2023. Ambisjonen var å komme med konkrete forslag til indikatorer som dekker naturtypene som inngår i økosystemet, og som også dekker egenskapene for økologisk tilstand, i tillegg til å påpeke kunnskapshull og foreslå tiltak for å tette disse. Naturlig åpne områder under skoggrensa er viktige områder for biologisk mangfold og forekommer ofte i pressområder. Naturtypene som inngår, er svært forskjellige og dekker i hovedsak lite areal. Flere av naturtypene er rødlistet. Som en første tilnærming til å identifisere egnede indikatorer, gjennomgikk vi relevante kilder for kunnskap om naturtypene, supplerte med egen kunnskap, og laget en oversikt over hva som kjennetegner naturtypene, hvilke naturlige forstyrrelses- og endringsprosesser som er viktige, viktige negative påvirkninger, og hva som karakteriserer naturtypene i referansetilstand og god tilstand. Basert på gjennomgangen foreslås en inndeling i fire naturtypegrupper: kystnære områder, vassdragsnære områder, områder med naturlig tynt/manglende jordsmonn og ras- og skredutsatte områder, der naturtypegruppe-spesifikke indikatorer kan være aktuelle. En bruttoliste over aktuelle indikatorer presenteres, og et utvalg av disse konkretiseres. Fordi naturtypene i hovedsak forekommer naturlig sjeldent og med små forekomster, er datagrunnlaget fra arealrepresentativ naturovervåking lite. I tillegg varierer kunnskapsstatusen for naturlig åpne naturtyper, og for en del naturtyper er ny kunnskapsinnhenting nødvendig dersom det er en målsetning om å vurdere økologisk tilstand for hele hovedøkosystemet. Naturtypene lar seg dessuten vanskelig avgrense ved hjelp av fjernmåling og økosystemkart, både nå og sannsynligvis i framtiden, noe som gjør mange av indikatorene utviklet i hovedprosjektet, lite egnet. En full vurdering av økologisk tilstand av naturlig åpne områder under skoggrensa ligger dermed langt fram i tid. Det er flere måter å prioritere kunnskapsinnhenting på. Vi foreslår ulike tilnærminger, men kanskje bør flere tilnærminger velges samtidig, f.eks. å få bedre kunnskap om naturtyper med særlig dårlig kunnskapsgrunnlag, og bedre kunnskap om naturtyper under press. Overvåkingen av åpen grunnlendt kalkmark viser at et godt datagrunnlag kan skaffes til veie også for sjeldent forekommende naturtyper, og uttestingen av vegetasjonsindikatorene viser at økologisk tilstand kan vurderes med et godt datagrunnlag. I det videre arbeidet anbefales å gjennomføre en første vurdering av økologisk tilstand i åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Videre anbefales en utvikling av arealrepresentativ naturovervåking i kystnære områder, som omfatter flere rødlistede naturtyper, både naturlige og semi-naturlige, som i liten grad er fanget opp i dagens arealrepresentative overvåking. En «kyst-ANO» vil bidra både med data til feltbaserte tilstandsindikatorer og gi viktig input til fjernmålingsbaserte indikatorer gjennom å skaffe bakkesannheter for naturtyper og tilstand.

Evju, M., Olsen, S.L., Prestø, T., Vange, V., Bratli, H. & Töpper, J. 2023. Ecological condition of naturally open areas below the forest line. Background, proposed indicators, and knowledge needs. NINA Report 2341. Norwegian Institute for Nature Research. In the spring 2022 the Environment Agency assigned to NINA a project to develop indicators for ecological condition in wetlands, semi-natural ecosystems and in naturally open areas below the forest line, at national and regional scales. The project is a part to implement future condition assessments in these ecosystems. The development of indicators should be based on existing knowledge bases, and potential knowledge gaps should build on existing monitoring where possible. When the system for ecological condition assessment was developed, no review of existing data or potential indicators was undertaken for naturally open areas below the forest line. There is thus a need for concrete suggestions for indicators and systematic searches for suitable data. A separate sub-project for the ecosystem was therefore established in 2022. This report summarizes the work carried out in the sub-project “Naturally open areas below the forest line” in 2022 and 2023. The ambition was to present concrete suggestions for indicators that cover the nature types that constitute the ecosystem, and that also cover the characteristics of ecosystems in good ecological condition, in addition to addressing knowledge gaps and suggest actions to close these gaps. Naturally open areas below the forest line are important areas for biodiversity and often occur in areas with high human impact. The nature types composing the ecosystem are very different and mainly cover small areas. Several of the nature types are red listed. As a first approach to identifying suitable indicators for the ecosystem, we reviewed relevant sources for knowledge, supplied with our own knowledge, and created an overview of the characteristics of the nature types, the naturally occurring disturbances, important negative factors, and how to characterize the nature types in reference condition and good ecological condition. Based on this review a division into four nature type-groups is proposed: coastal areas, areas close to watercourses, areas with thin or lacking soil, and areas prone to landslides, where nature type group-specific indicators may be relevant. A gross list of relevant indicators is presented, and a selection of these is specified. Because the nature types mainly are naturally rare and with small occurrences, there is little data from area-representative nature monitoring. In addition, the knowledge status for naturally open nature types varies, and for some nature types, new knowledge acquisition is necessary if there is an objective to assess the ecological condition of the entire ecosystem. In addition, the nature types are difficult to delineate with the help of remote sensing and ecosystem maps, both now and probably in the future, which makes many of the indicators developed in the main project, not suitable. A full assessment of the ecological condition of naturally open areas below the forest line is thus far in the future. We propose several approaches to prioritizing to fil knowledge gaps about the ecosystem, but probably a combination of approaches should be used, e.g., to increase knowledge of nature types with large gaps, and to increase knowledge of nature types under large human pressure. The monitoring of dry calcareous grasslands in the boreonemoral zone shows that a good data base can be obtained also for rare nature types, and the testing of the vegetation indicators for shows that it is possible to assess ecological condition if the data quality is good. In the future it is recommended to carry out an initial assessment of the ecological condition in dry calcareous grasslands in the boreonemoral zone. Furthermore, the development of area-representative nature monitoring in coastal areas is recommended. Coastal areas include several red-listed nature types, both natural and semi-natural, and are to a small extent captured in the current area-representative monitoring. A "coastal ANO" will contribute both with data to field-based condition indicators and provide important input to remote sensing-based indicators.