Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDiserud, Ola H.
dc.contributor.authorBjørnås, Kristine Lund
dc.contributor.authorFoldvik, Anders
dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.coverage.spatialBævra, Møre og Romsdal, Norgeen_US
dc.date.accessioned2023-10-12T13:05:19Z
dc.date.available2023-10-12T13:05:19Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-5135-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3096163
dc.description.abstractDiserud, O.H., Bjørnås, K.L., Foldvik, A. & Ugedal, O. 2023. Modellering av vanndekt areal og smoltproduksjon i Bævra. NINA Rapport 2335. Norsk institutt for naturforskning. Bævra er et dynamisk system med stor naturlig miljøvariasjon hvor det er utfordrende å måle fysiske og biologiske variabler på en standardisert måte og med tilstrekkelig presisjon. Det har derfor også vært utfordrende å identifisere eventuelle sammenhenger mellom vannføring og vanndekt areal, og ungfiskproduksjon. For å modellere vanndekt areal og ungfiskproduksjon er vi avhengige av vannføringstidsserier for samme periode som de fiskebiologiske undersøkelsene. En av de største utfordringene i dette prosjektet var den ujevne og usikre kvaliteten på de hydrologiske dataene fra Salsteinen målestasjon i Bævra. Den store usikkerheten gjorde at vi så oss nødt til å se bort fra målestasjonen og i stedet bruke tidsserien fra nabovassdraget Søya til å beregne variabler som beskriver variasjonen i vannføring innen og mellom år. Det å benytte data fra et sammenligningsfelt vil naturlig nok også introdusere en viss usikkerhet. Sammenhengen mellom vanndekt areal og vannføring er etablert for de vannføringene og fotoseriene vi har tillit til. Med gode målinger for høye vannføringer, sammen med arealestimater basert på samtidige fotoserier, kan modellen for vanndekt areal standardiseres og kalibreres for hele vannføringsintervallet, slik at vi kan lese av relative endringer i vanndekt areal som funksjon av vannføring. For modelleringen av ungfiskproduksjonen er det ikke nødvendigvis noe problem at vi ikke har komplette, modellerte tidsserier for vanndekt areal. Vi har også tilpasset generalisert additive modeller som tillater ikke-lineære transformasjoner av forklaringsvariablene så hvis det er vanndekt areal som er mest relevant for miljøpåvirkningen på ungfiskproduksjon, vil det reflekteres i den ikke-lineære transformasjonen av vannføring. Vi fant ingen signifikante sammenhenger mellom de vannføringsvariablene vi vurderte som aktuelle (laveste ukemiddel for vannføring om vinteren og om sommeren, eller høyeste vannføring om vinteren) og ungfiskrekruttering. Unntaket var en negativ effekt av høyeste vintervannføring på 0+ tetthet etterfølgende høst. I all modellering av ungfiskrekruttering var bidraget fra variasjonen i tidligere bestandstetthet først tatt hensyn til. Bestand-rekrutteringsmodelleringen uten vannføringsvariabler ga resultater som forventet for et vassdrag som Bævra men med større residualvariasjon enn vanlig, sannsynligvis forårsaket av en kombinasjon av stor usikkerhet i grunnlagsdata og stor naturlig miljøvariasjon. Det at vi ikke fant noen signifikant sammenheng mellom lave vannføringer og ungfiskrekruttering betyr at vi ikke har grunnlag for å predikere effekten av minstevannføringene i NVE sin innstilling på smoltproduksjonen i Bævra. Men et ikke-signifikant resultat betyr ikke nødvendigvis at det ikke er noen sammenheng mellom vannføring eller vanndekt areal og ungfiskproduksjon, bare at vi ikke har klart å vise sammenhengen med tilstrekkelig presisjon. Jo større naturlig miljøvariasjon og usikkerhet i grunnlagsdata, desto mer føre-var må miljøforvaltningen være (jf. Naturmangfoldloven) i eventuelle pålegg for å unngå kritisk lave bestandsnivå. Selv om usikkerhetene og den naturlige variasjonen her var for store til at vi kunne konkludere om effektene av vannføring og vanndekt areal på ungfiskproduksjon vil metodikken og modelleringen som har blitt presentert kunne gjenbrukes hvis datagrunnlaget forbedres slik at vi får resultater som det kan festes mer lit til.
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2335
dc.subjectlaksen_US
dc.subjectsalmo salaren_US
dc.subjectvilkårsrevisjonen_US
dc.subjectminstevannføringen_US
dc.subjectvanndekt arealen_US
dc.subjectfiskebiologiske undersøkelseren_US
dc.subjectsmoltproduksjonen_US
dc.titleModellering av vanndekt areal og smoltproduksjon i Bævraen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber23en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2280]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel