Verdisetting av sjøfuglers sensitivitet for havvind i norske kyst- og havområder

Abstract

Fauchald, P., Christensen-Dalsgaard, S., Ballesteros, M., Ollus, V.M.S., Breistøl, A., Molværsmyr, S., Tarroux, A., Systad, G.H.R & Moe, B. 2023. Verdisetting av sjøfuglers sensitivitet for havvind i norske kyst- og havområder. NINA Rapport 2184. Norsk institutt for naturforskning. Norge er i startgropen av en stor satsing på havvind som er fornybar energiproduksjon til havs basert på produksjon av elektrisk kraft fra vindturbiner. Olje- og energidepartementet (OED) har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede en direktoratsgruppe som skal identifisere nye områder for havvind. Målet er å identifisere arealer tilsvarende minimum 30 GW til havs innen 2040. Norge har store bestander av sjøfugl. Mange arter har hatt en negativ bestandsutvikling, og hele 34 av 54 arter er på den norske rødlisten. Havvind kan påvirke sjøfugl negativt hovedsakelig gjennom risiko for kollisjon eller habitatforstyrrelser i form av unnvikelse og fortrengning. På bakgrunn av dette har direktoratsgruppen bedt Norsk institutt for naturforskning (NINA) om kunnskapsstøtte på fugl. NINA har levert denne kunnskapsstøtten i form av sensitivitetskart for sjøfugl og vannfugl i norsk økonomisk sone NØS inkludert sjøterritorium og indre farvann. Kartet gir en verdisetting av sensitivitet for havvind, en såkalt sensitivitetsindeks, i et rutenett på 10 x 10 km. Sensitivitetsindeksen er beregnet for totalt 58 arter sjøfugl og vannfugl på bakgrunn av fuglenes habitatpreferanser, deres generelle sensitivitet og deres sensitivitet for havvind, enten kollisjon eller habitatforstyrrelse. Det er beregnet en samlet sensitivitet for hver årstid, som summerer sensitiviteten til alle artene og som samtidig tar hensyn til funksjonsområder, dvs nærhet til større sjøfuglkolonier. En samlet indikator for sensitivitet, uavhengig av sesong, ble beregnet ved å benytte den høyeste sesongbaserte sensitivitetsindikatoren fra hver rute og normalisere den mellom 0 og 100. Hensikten med denne rapporten er å beskrive metodikken og datagrunnlaget vi har benyttet til å beregne sensitivitetsindeks for sjøfugl og vannfugler på oppdrag for direktoratsgruppen. Rapporten presenterer kartproduktet, og de artsspesifikke og sesongspesifikke indeksene som ligger til grunn. Rapporten gir en kort diskusjon av hvordan sensitivitetsindeksen skal tolkes og anvendes, samt hvilke begrensninger den har.

Fauchald, P., Christensen-Dalsgaard, S., Ballesteros, M., Ollus, V.M.S., Breistøl, A., Molværsmyr, S., Tarroux, A., Systad, G.H.R & Moe, B. 2023. Assessing seabird sensitivity to off-shore wind developments in Norway. NINA Report 2184. Norwegian Institute for Nature Research. Norway is starting to develop offshore wind which is renewable energy production at sea by wind turbines. The Ministry of Petroleum and Energy has assigned Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) to lead an inter-directorate group for identifying new areas for offshore wind developments. The goal was to identify areas equivalent to minimum 30 GW offshore wind production by 2040. Norway has large and important seabird populations. Many seabird populations have declined, and a total of 34 of 54 species are on the Norwegian Red List for Species. Offshore wind developments may affect seabirds negatively mainly by risk for collision or habitat disturbance/displacements. In this context, the inter-directorate group commissioned Norwegian Institute for Nature Research (NINA) to provide evidence-based support on birds. NINA provided this support by means of a sensitivity map for seabirds and waterbirds in the Norwegian Exclusive Economic Zone (NEEZ) including the Norwegian near shore sea territory. The map provides an assessment of sensitivity, a so-called sensitivity index, in a 10 x 10 km grid. The sensitivity index is calculated for a total of 58 seabird and waterbird species from their habitat preference, general sensitivity, specific sensitivity to offshore wind, both to collision and habitat disturbance/displacements. We calculated an overall sensitivity for each season, by summing sensitivity for all species in each season and accounted for high concentrations of birds around the major colonies. The final map product provides a total sensitivity by applying the highest season-specific sensitivity index from each cell and normalizing the values from 0 to 100. This report aims to describe the method and the data we have used to calculate the sensitivity index for seabirds and waterbirds, as commissioned by the inter-directorate group. The report presents the map product, and the species-specific and season-specific indices underlying the total sensitivity. The report provides a short discussion of how the sensitivity index should be interpreted and applied, as well as its limitations.