| dc.description.abstract | Museth, J., Johnsen, S.I., Bendixby, L., Dokk, J.G., Eikland, K.A., Gregersen, H., Lungrin, E., Næstad, F. & Sandem, K. 2023. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Suldalsvatnet i 2022. NINA Rapport 2284. Norsk institutt for naturforskning.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norconsult har på oppdrag for Statkraft gjennomført ferskvannsbiologiske undersøkelser i Suldalsvatnet. Målsettingen med undersøkelsen har vært å gi en oppdatert status til fiskesamfunnet i Suldalsvatnet, med særlig vekt på storørret. Undersøkelsene har inkludert et stratifisert prøvefiske med garn (både ved Nesflaten og ved Kvilldal), analyse av dyreplanktonsamfunnet, vannkjemiske analyser, ungfiskregisteringer (strandnært elektrisk fiske i tilløpselver) og gytefiskregisteringer i et utvalg tilløpselver.
Suldalsvatnet har en tett røyebestand og en middels tett ørretbestand. Som ved tidligere undersøkelser var fangstene av både røye og ørret langt større ved Nesflaten enn ved Kvilldal. Tettheten av dyreplankton var også betydelig lavere ved Kvilldal enn ved Nesflaten. Et bedre næringstilbud av egnede arter av dyreplankton er trolig en medvirkende årsak til de noe større fangstene av pelagisk røye ved Nesflaten. Disse funnene er også i samsvar med undersøkelsene i 2013. De store forskjellene i fangster/tettheter av ørret og røye mellom de to områdene skyldes trolig forskjeller i habitatkvalitet og nærhet til gyte- og oppvekstområder, men også at temperatur- og næringsforhold ved Kvilldal påvirkes av utløpsvannet fra Kvilldal kraftverk.
En sammenligning av vekstmønsteret til storvokst ørret (fangstlengde over 45 cm og ca. 1 kg) og ørret som ikke slår om på regulær fiskediett viste at de to gruppene vokser svært likt frem til ørreten er syv år og rundt 30 cm. Etter dette avtar veksten til den mindre ørreten, mens den største ørreten får et moderat til tydelig vekstomslag i de påfølgende årene. Man kan ikke utelukke at enkelte ørret har vandret ut i fjorden på næringssøk.
Denne og tidligere undersøkelser har dokumentert at Suldalsvatnet har minst to elver som produserer storørret: Roaldkvamsåna og Brattlandsdalåna. Vi kan ikke utelukke at andre tilløpselver, og eventuelt utløpselva Suldalslågen, også produserer storørret. Tilløpselver til Suldalsvatnet har naturlig reproduserende bestand(er) med regulær forekomst av fiskespisende individer som har gitt grunnlag for et rettet fiske mot disse. Suldalsvatnet oppfyller derfor kriteriet til type B bestand(er) i definisjonen av storørret som ble foreslått av Museth mfl. (2018). Hvorvidt det eksisterer flere storørretbestander som bruker Suldalsvatnet som næringslokalitet bør undersøkes nærmere vha. genetiske metoder. Et spørsmål som vil reise seg er om de store individene som gyter i Brattlandsdalåna og Roaldkvamsåna skiller seg genetisk fra annen ørret som gyter på de storørretførende strekningene i disse elvene. Vi finner dette lite sannsynlig, fordi en stor og relativt sentvoksende ørret trolig ikke gyter første gangen som stor, dvs. de vil ikke være reproduktivt adskilt fra mindre gytefisk i samme system. Dette bør imidlertid undersøkes vha. genetiske studier.
I tillegg til at det er viktig med vannføring i gyteelvene som sikrer oppvandring og gyting av store individer, og overlevelse til rogn og ungfisk, er det også andre forvaltningsmessige grep som kan bedre forholdene for å oppnå en regulær forekomst av store individer i Suldalsvatnet:
Hvis rettighetshavere og forvaltning ønsker å øke innslaget av storvokste individer må beskatningen av ørret trolig begrenses. Vi er usikre på hvor hardt fangsttrykket faktisk er i dag, men det bør vurderes å innføre fangstbegrensninger ved trollingfiske (kvoter, maksimalmål, fredningstider og/eller (tidsbegrensede) fredningssoner nær de viktigste gyteelvene). Største tillatte maskevidde ved garnfiske er i dag 29 mm, og dette bør videreføres, men det bør ikke fiskes i nærheten (< 150 m) av innløpsos til gyteelver for ørret.
Øke beskatningen av røye med småmaska garn (maskevidde opp til 24 mm vil være effektivt) for å bedre/opprettholde kvaliteten til røye som matressurs, men også for å øke tilgjengeligheten til denne som byttefisk for ørret. Da røya står dypere enn ørreten, bør beskatningen etter røye foregå på dyp større enn fem meter. | en_US |
