Show simple item record

dc.contributor.authorRobertsen, Grethe
dc.contributor.authorDiserud, Ola H.
dc.contributor.authorFiske, Peder
dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorUlvan, Eva M.
dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorSpets, Merethe Hagen
dc.contributor.authorBurton, Tim
dc.contributor.authorFlorø-Larsen, Bjørn
dc.coverage.spatialMidt-Norge, Orkla, Surnaen_US
dc.date.accessioned2023-09-27T12:55:33Z
dc.date.available2023-09-27T12:55:33Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-5033-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3092447
dc.description.abstractRobertsen, G., Diserud, O.H., Fiske, P., Ugedal, O., Ulvan, E.M., Solem, Ø., Karlsson, S., Spets, M.H., Burton, T. & Florø-Larsen, B. 2023. Effekter av hunnlaksfredning og andre forvaltningstiltak på gytebestander av laks. NINA Rapport 2237. Norsk institutt for naturforskning Norske laksebestander er viktige naturressurser. For at bestandene skal opprettholdes med et antall og en sammensetning som gjør at de kan høstes bærekraftig, blir det for de fleste norske lakseelver beregnet et estimat på det laveste antallet kilo laksehunner som er nødvendig for at antallet egg som legges i elva sikrer rekrutteringen. Dette estimatet kalles gytebestandsmål. Hvis det ut fra bl.a. tellinger og fangstatistikk vurderes som lite sannsynlig at gytebestandsmålet vil bli nådd, kan fisket reguleres for å øke antallet hunner i gytebestanden. Dette kan gjøres ved at det innføres begrensninger i sportsfisket, for eksempel i form av ulike kombinasjoner av innkortet fisketid, innføring av døgnkvoter, ukeskvoter, sesongkvoter per fisker eller totalt i elva, og regu-leringer av antall fiskere. I tillegg kan det innføres reguleringer på hvilken fisk det er lov å avlive. Det kan for eksempel settes minimums- og/eller maksimumsstørrelse på fisken det er lov å ta med hjem, og hunnlaks kan fredes gjennom hele eller deler av sesongen. Hunnlaksfredning innebærer at fiskere som får hunnlaks på kroken må sette dem ut igjen, noe som forutsetter at de kan skille mellom hunner og hanner kun ved å se på fisken. I en tidligere undersøkelse ble dette testet ved at innrapportert kjønn ble sammenlignet med genetisk bestemt kjønn fra fiskeskjellene til de samme fiskene. Når innrapportert og genetisk bestemt kjønn ikke sam-svarte ble det klassifisert som en feil innrapportering. Dette ble undersøkt for 747 laks som var avlivet i løpet av fiskesesongen 2018 i de fire midtnorske elvene Surna, Orkla, Gaula og Namsen. Disse testene viste at det var stor variasjon (21–31 %) mellom elvene i andelen laks som var rapportert inn med feil kjønn. Spesielt interessant var det at laks som ifølge de genetiske testene var hunner, hadde mye større sannsynlighet (25–45 %) for å bli rapportert inn med feil kjønn enn det som var tilfelle for laks som genetisk var bestemt som hanner (10–17 %). Denne effekten var minst uttalt i Namsen, som var den eneste elven i undersøkelsen uten noen form for reguleringer med hensyn til hunnlaks. Resultatene fra forrige undersøkelse reiser spørsmål om hvorvidt hunnlaksfredning er forbundet med høyere grad av feil innrapportering av kjønn i sportsfisket. Her tester vi dette ved å sammenligne innrapportert kjønn og genetisk bestemt kjønn fra 1190 fiskeskjell i skjell-konvolutter fra sportsfisket i Surna og Orkla som var avlivet i år før (2002 og 2006) og etter (2016 og 2018) hunnlaksfredning ble innført. Surna og Orkla ble valgt siden de i forrige undersøkelse hadde de høyeste andelene feil innrapportering av kjønn. At en stor andel avlivede (genetiske) hunner har blitt rapportert inn som hanner, og at andelene feilrapporteringer var høyest i elvene med hunnlaksfredning, reiser tvil om hvor effektiv hunnlaksfredning er som et forvaltningstiltak. For å undersøke i hvor stor grad hunnlaksfredning kan forventes å bidra til oppnåelse av gytebestandsmålet, sammenlignet med alternative måter å regulere fisket på, har vi kjørt en rekke modellsimuleringer for effekter av fiskereguleringer. I disse simuleringene sammenligner vi blant annet bestanden av gytende hunner etter fiske uten hunnlaksfredning med gytebestand etter hunnlaksfredning for scenarioer hvor det 1) ikke forekommer feilbestemmelse av kjønn, og hvor 2) sannsynligheten for feilbestemmelse av kjønn er som modellert i inneværende studier. Vi undersøker også hvilken betydning valg av startdato for hunnlaksfredningen kan ha, og hvordan regulært fang-og-slipp fiske kan påvirke effekten av hunnlaksfredning. Funnene fra inneværende sammenligninger av innrapportert og genetisk bestemt kjønn avdekket, i likhet med den foregående undersøkelsen, at en god del laks har blitt rapportert inn med feil kjønn, og at avlivet hunnlaks oftere har blitt rapportert inn som hannlaks enn omvendt. Fra sportsfisket i Surna var 11 % av genetisk bestemte hunner rapportert inn som hanner i 2002 og 17 % i 2006, mot henholdsvis 52 % i 2016 og 41 % i 2018. Tilsvarende ble det funnet at 27 % avlivede (genetiske) hunner var rapportert inn som hanner i Orkla i både 2002 og 2006, mot 66 % i 2016 og 36 % i 2018. For laks som genetisk var bestemt til hanner var 14 % innrapportert som hunner i 2002, 17 % i 2006, 3 % i 2016 og 11 % i 2018 i Surna. Tilsvarende tall for i Orkla var 16 % i 2002, 21 % i 2006, 3 % i 2016 og 11 % i 2018. Videre var graden av feilrapportering av begge kjønn lavest hos fisk tatt sent i fiskesesongen i Surna. På samme måte ble laks som var rapportert inn som hanner i Orkla i mindre grad rapportert inn med feil kjønn på slutten av fiskesesongen sammenlignet med innrapporterte hanner tatt tidligere i sesongen. I motsetning ble laks som var rapportert inn som hunner i Orkla i stor grad rapportert inn med riktig kjønn over hele sesongen. Feilrapportering av kjønn ble også påvirket av en interaksjon mellom størrelsen på den avlivede laksen og hvilket kjønn den ble rapportert inn med. For laks som var rapportert inn som hunner økte sannsynligheten for at det var samsvar med genetisk kjønn med økende kroppsstørrelse i Surna. Det vil si at det var høy sannsynlighet for at en stor fisk som var innrapportert som hunn også var en (genetisk) hunn, mens en større andel små individer som var rapportert inn som hunner i genetiske tester viste seg å være hanner. Dette mønsteret gjaldt både før og etter hunnlaksfredning og for begge elver. Mønsteret var motsatt for laks som var rapportert inn som hanner. Jo større et individ som var innrapportert som en hann var, jo mer sannsynlig var det at den egentlig var en hunn (genetisk). I Surna var det også forskjeller i grad av overensstemmelse mellom innrapportert og genetisk bestemt kjønn for individer som var rapportert inn som hunner og hanner i år før og etter hunnlaksfredning. Laks som var rapportert inn som hunner var i større grad korrekt innrapportert etter hunn-laksfredning sammenlignet med før, mens laks som var innrapportert som hanner i mindre grad var rapportert korrekt etter hunnlaksfredning enn før. Ifølge våre simuleringer fra fiskereguleringsmodellen vil hunnlaksfredning føre til en økning i bestanden av gytende hunnlaks sammenliknet med scenarioet uten slik regulering, spørsmålet er hvilke faktorer som påvirker hvor stor økningen blir. Simuleringene fra fiskereguleringsmodellen viser at feilklassifisering av kjønn kan redusere gevinsten ved hunnlaksfredning betydelig, og økningen i gytebiomasse blir omtrent halvert når vi benytter feilklassifiseringsmodellen fra Surna sammenlignet med hunnlaksfredning uten feilklassifisering. Når i fiskesesongen hunnlaksfredning innføres har også stor betydning, sett i forhold til laksens oppvandringsperiode, bitevillighetsutvikling og fordelingen av fiskerinnsats over sesongen. Hunnlaksfredningen må starte tidlig nok til at vi kan forvente at et stort nok antall hunnlaks gjenutsettes som følge av reguleringen, dvs. før det meste av hunnlaksen har vandret opp og rukket å bli lite bitevillige. Fang-og-slipp fiske vil øke gytebiomassen ved å redusere av-livingen av fanget hunnfisk i perioden uten hunnlaksfredning tilsvarende andelen fang-og-slipp fiskere, korrigert for gjenutsettingsdødeligheten (7 %). For perioden med hunnlaksfred-ning vil fang-og-slipp fiske fortsatt kunne ha en betydning ved at hunnfisk fanget av fang-og-slipp fiskere ikke risikerer avliving på grunn av feilklassifisering av kjønn. Alle simuleringer av hunnlaksfredning forutsetter at fiskerne ikke har anledning til å flytte innsats som rammes av hunnlaksfredning til perioden før den innføres. Modellsimuleringene med individuelle kvotebegrensninger som forvaltningstiltak viser at effekten av individuelle døgn- eller periodekvoter på gytebestandsmålsoppnåelse vil avhenge av hvor jevnt de forventede døgnfangstene er fordelt mellom fiskerne, altså hvor stor variasjon i «fangst-dyktighet» det er mellom fiskere. Hvis variasjonen i dyktighet er stor, det vil si at noen få fiskere forventes å fange det meste av fisken, blir effekten av individuelle kvote-begrensninger større enn om fangstene antas mer jevnt fordelt mellom fiskerne. De samlede resultatene fra dette studiet tyder på at det er utfordrende å skille mellom kjønnene på laks som blir fanget i sportsfisket. Videre framstår det som at hunnlaksfredning kan påvirke hvorvidt fisk som er tatt i sportsfiskesesongen blir rapportert inn med riktig kjønn. Simuleringene viser at hunnlaksfredning vil øke sannsynligheten for at gytebestandsmål oppnås, hvor stor økningen blir avhenger i stor grad av feilsannsynlighetene for kjønnsklassifisering og tidspunkt for innføringen av hunnlaksfredningen i forhold til laksens oppvandringsperiode, bitevillighet og fordeling av fiskerinnsats gjennom sesongen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2237
dc.subjectbærekraftig forvaltningen_US
dc.subjectfang og slippen_US
dc.subjectfiskeen_US
dc.subjectforvaltningstiltaken_US
dc.subjectgytebestandsmålen_US
dc.subjecthunnlaksfredningen_US
dc.subjectlaksen_US
dc.subjectSalmo salaren_US
dc.titleEffekter av hunnlaksfredning og andre forvaltningstiltak på gytebestander av laksen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber49en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2279]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record