| dc.description.abstract | Karlsson, S., Diserud, O. H., Fiske, P., Forseth, T., Hagen, I. J., Hindar, K., Raunsgard, A., Skaala, Ø., Skoglund, H. & Sægrov, H. 2023. Forslag til definisjon av laksebestander. NINA Rapport 2266. Norsk institutt for naturforskning.
Med utgangspunkt i Naturmangfoldloven og Lakse- og innlandsfiskeloven har forvaltningen som mål å ivareta artenes genetiske mangfold og opprettholde levedyktige bestander med naturgitt produktivitet. Den viktigste måleparameteren for hvorvidt dette forvaltningsmålet er nådd for laks er «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)» som i hovedsak måler hvorvidt bestander har oppnådd gytebestandsmålet og har et høstbart overskudd, samt i hvilken grad bestandenes genetiske integritet er bevart. Forvaltningen skiller mellom vassdrag med laksebestander og vassdrag med forekomst av laks. Inndelingen i laksebestander og lakseforekomster har en direkte praktisk betydning, der de som blir klassifisert som bestand skal ha fiskereguleringer, skal vurderes i henhold til kvalitetsnormen, er gjenstand for utfisking av rømt oppdrettslaks, og kan bli prioritert for habitatforbedrende tiltak. Grensen for hva som er en laksebestand, og hva som er en forekomst, er i dag usikker og i liten grad definert utfra bevaringsbiologiske kriterier.
I dette prosjektet har en ekspertgruppe på oppdrag fra Miljødirektoratet benyttet kunnskap og data for å foreslå en grense for å skille mellom en bestand og en forekomst og hvordan elvespesifikke egenskaper i form av vannføring, areal og produktivitet kan benyttes til klassifiseringen. Ekspertgruppen har lagt til grunn teoretiske forventninger omkring tap av genetisk variasjon og stokastiske populasjonsmodeller og foreslår en nedre grense for en laksebestand på 50 anadrome gytefisk. Data på forekomst og tetthet av laks i forhold til vannføring og areal har så blitt benyttet for å anslå hvilke vassdrag som potensielt kan ha en lakseproduksjon på et nivå tilsvarende grensen på antall gytefisk. Ekspertgruppen har utarbeidet et beslutningstre der det først skilles mellom vassdrag med en årsmiddelvannføring mindre eller større enn 0,6 m3/s, der vassdrag med en vannføring > 0,6 m3/s blir kategorisert som en potensiell laksebestand. Vassdrag med lavere vannføring kan kategoriseres som en potensiell laksebestand dersom det finnes en innsjø på lakseførende strekning og vannføringen er > 0,3 m3/s. Vassdrag som ikke møter disse kriteriene blir kategorisert som sjøørretvassdrag.
For en videre kategorisering foreslår ekspertgruppen å knytte grensene til et gytebestandsmål. Kategorisering tar da utgangspunkt i at det er like mange hunner som hanner (25) og at gjennomsnittsstørrelsen på hunnfisken er 1,5 kg. Under disse forutsetningene blir definisjonsgrensen på 50 gytefisk for en laksebestand oversatt til et gytebestandsmål på 38 kg hunnlaks. Ut fra kombinasjoner av lakseførende areal og produktivitet (eggtetthetsklasse) har vi beregnet hvilke vassdrag som oppfyller dette gytebestandsmålet. En nedre grense på anadromt areal for en laksebestand blir da satt til 9 000 m2 dersom produktiviteten er svært høy (5-7 egg/m2), 13 000 m2 ved høy produktivitet (3-5 egg/m2), 27 000 m2 ved moderat produktivitet (1,5-3 egg/m2), og 54 000 m2 ved lav produktivitet (< 1,5 egg/m2). I henhold til oppdraget har ekspertgruppen forsøkt å oppnå en definisjon som er bevaringsbiologisk forankret, samtidig som den er pragmatisk og praktisk. | en_US |
