Show simple item record

dc.contributor.authorEikland, Knut Andreas
dc.contributor.authorNæstad, Frode
dc.contributor.authorBrabrand, Åge
dc.contributor.authorBremnes, Trond
dc.contributor.authorSandaas, Kjell
dc.contributor.authorRolseth, Kjetil
dc.contributor.authorJohnsen, Stein Ivar
dc.coverage.spatialNorge, Innlandet fylke, Vågå kommune, Gjende, Sjoavassdrageten_US
dc.date.accessioned2023-08-28T07:37:35Z
dc.date.available2023-08-28T07:37:35Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-5114-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3085917
dc.description.abstractEikland, K.A., Næstad, F., Brabrand, Å., Bremnes, T., Sandaas, K., Rolseth, K.& Johnsen, S.I. 2023. Bestandskollaps av gjendeflue. NINA Rapport 2316. Norsk institutt for naturforskning Gjendeflue har vært en karakterart for Gjendeosen, med en markert og begrenset geografisk utbredelse i Gjendeosen og enkelte andre lokaliteter. Ved undersøkelser i 2012 dannet larver og pupper tette tepper på elvebunnen i oset (Johnsen mfl. 2013). Lokalkjente og informanter beskriver nedgangen i perioden fra 2017 og fremover som stor, fra en sterk nedgang på grunnområdene i 2017, til nærmest fraværende etter sommeren 2018. Nye undersøkelser av gjendeflua og ørreten i Gjendeosen i 2021, 2022 og 2023 bekrefter en tilnærmet kollaps i bestanden av gjendeflue sammenlignet med 2012. Mellom 2021 og 2022, og 2022 og 2023 økte tettheten, men den var fortsatt mye lavere enn i 2012. Vi har begrenset kunnskap om gjendefluas livssyklus, og tilgjengelige dataserier for Gjendeosen er av varierende varighet, oppløsning og relevans, men tre påfølgende år med uvanlig tørre perioder av en viss lengde - i en avgjørende periode av gjendefluas livssyklus – kan peke seg ut som en av hovedårsakene til den observerte nedgangen. Vannstandsmålinger fra Gjende og Nedre Sjodalsvatn viser at årene 2017-2019 skiller seg fra tidligere år ved lengre sammenhengende perioder med lav vannstand i Gjendeosen i perioden etter vårflommen i juni og frem til klekking av gjendeflua i august-september. Gjendeflua har én generasjon i året og svermer én gang i året, i perioden medio august til medio september. I perioden før svermingen står larvene og puppene på bunnen og filtrerer vann og er derfor ekstra sårbare for tørkeperioder. Fysiskkjemiske målinger fra Gjende viser at 2018 og 2019 var år med høyere vanntemperatur og turbiditet enn årene før, og det er mulig at også disse faktorene kan ha bidratt til nedgangen. Sammenlignet med stangfanget ørret fra Gjendeosen i samme perioden (august) i 2012 (Johnsen mfl. 2013) er kondisjonsfaktoren og veksten for stor fisk betydelig lavere i 2021 og 2022. Ingen av hunnfiskene fanget i osen var gytemodne, noe som kan indikere at næringstilgangen til ørreten i Gjende i 2021 og 2022 var begrenset. Mens dietten til både liten og stor ørret fanget i august i Gjendeosen i 2012 var dominert av gjendeflue, ble det ikke funnet larver av gjendeflue i dietten hos liten ørret i 2021. Hos større ørret fanget på stang utgjorde imidlertid gjendeflue over 60 % av dietten samme år. Den høyere forekomsten av gjendeflue i dietten til større ørret, som oppholder seg i djupålen, er med på å underbygge at nedgangen i gjendefluebestanden trolig har vært størst på grunt vann. Vi vet at rekrutteringen til ørreten i Gjende varierer over år. Gjendeosen og de øvre 200 meterne av Sjoa regnes for å være de viktigste gyteområdene for ørreten i Gjende (Hesthagen mfl. 2022). Gytefiskundersøkelsene med drone i 2021 og 2022 i Gjendeosen tyder på en betydelig lavere gyteaktivitet sammenlignet med anslaget som ble gjort i 2012. Observasjonene underbygges av lavere kondisjonsfaktor, vekst og kjønnsmodning hos hunner fanget på stang i osen i 2021 og 2022 sammenlignet med 2012. Sannsynligvis skyldes dette dårligere næringstilgang til ørreten i de senere årene, både som følge av redusert gjendefluebestand men sannsynligvis også økt turbiditet i Gjende som kan redusere ørretens jaktsuksess på andre næringsdyr. Tilgjengelige data gir indikasjoner på at lav vannstand gjennom somrene i perioden 2017-2019 sannsynligvis er en viktig årsak til nedgangen. Dersom slike varme og tørre somre blir vanligere kan det føre til større variasjon og mulig varig reduksjon i bestanden av gjendeflue i Gjendeosen på lang sikt. Økningen i tettheter av larver, nymfer og tomme puppeskall mellom 2021 og 2023 tyder imidlertid på en pågående gjenoppbygging av bestanden som kan gjøre at bestanden kan nå gamle høyder dersom forholdene blir fordelaktige de neste årene. En naturlig oppfølging av den observerte nedgangen mellom 2012 og 2021 vil være oppfølgende undersøkelser i årene fremover, der livssyklus til gjendeflua blir mer klarlagt. Sentralt i disse studiene vil være hvor i elveprofilet eggene blir lagt og hva som utløser klekkingen fra egg til larver. Tellinger av larver tidlig i august slik det ble gjort i 2021, 2022 og 2023 bør gjentas.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2316
dc.subjectgjendeflueen_US
dc.subjectMetacnephia tredecimata)en_US
dc.subjectørreten_US
dc.subjectSalmo truttaen_US
dc.subjectferskvannsbiologisk utredningen_US
dc.subjectblack fliesen_US
dc.subjectSimuliidaeen_US
dc.subjectLake outlet blackflyen_US
dc.subjectmountain lakeen_US
dc.titleBestandskollaps av gjendeflueen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber38en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2276]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record