| dc.description.abstract | Stien, J., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Guidos, S., Landa, A. & Systad, G.H. 2023. Effektmåling av minkuttak på bakkehekkende sjøfugl. NINA Rapport 2292. Norsk institutt for naturforskning.
Amerikansk mink (Neovison vison) er opprinnelig fra Nord-Amerika og ble innført til Norge for pelsdyroppdrett ved slutten av 1920-tallet. Kun 70 år senere hadde den etablert ville populasjoner i de fleste kommunene i Norge. Den er en effektiv reirpredator på bakkehekkende fugl, og ble plassert på Fremmedartlista i 2018 i kategorien «svært høy risiko». Det er særlig i sjøfuglkolonier, hvor reirene ligger tett og lett tilgjengelig, at den kan gjøre stor skade. Basert på «Handlingsplan mot Amerikansk mink (Neovison vison)» som Miljødirektoratet utga i 2011 ble det satt i gang en koordinert bekjempelse av mink i utvalgte sjøfuglkolonier. Dette arbeidet har vært utført av Statens naturoppsyn (SNO) og pågår fortsatt. I tillegg er det også en del privatpersoner som driver fangst av mink. Antall verneområder hvor minkuttak har vært satt i gang har vært økende, og basert på erfaringer i felt, har man gjennomført utvikling og tilpasning i metodene for å øke effekten av uttaket.
For å oppnå en god, kunnskapsbasert forvaltning er det behov for å dokumentere effektene av uttak av mink på bakkehekkende sjøfugl. Hovedformålet med anskaffelsen er å få kunnskap om effekten av minkuttak på bakkehekkende sjøfugl, herunder hekkesuksess og bestandsutvikling. Oppdraget fra Miljødirektoratet har vært å sammenstille data i et utvalg av minkuttaksområder hvor det også eksisterer data på hekkesuksess og bestandstall for sjøfugl. Målet har vært å evaluere hvor stor effekt minkuttaket har på hekkesuksess og bestandsdynamikk. Med utgangspunkt i resultatene, skal det vurderes hvilke områder som egner seg for effektmålinger og gi råd om hvilke justeringer/tilpasninger som trengs for fremtidige effektmålinger.
I dette arbeidet har vi sammenstilt egnede sjøfugl- og minkuttaksdata fra 28 utvalgte minkuttaksområder som var foreslått av oppdragsgiver. Vi fant sju uttaksområder med egnede sjøfugldata hvor det var mulig å gjennomføre effektmåling av minkuttak med hensyn til sjøfugl. Disse er: Færder nasjonalpark i Vestfold, Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde i Agder, Higgelen og Heime i Rogaland, Fedje i Vestland, Sør-Gjæslingan i Trøndelag, og Hornøya og Reinøya naturreservat, og Hjelmsøy naturreservat i Troms og Finnmark. Områdene dekker en geografisk gradient fra nord til sør og havområdene Barentshavet sør, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Fokusarter med tilgjengelige data, og som er aktuelle å inkludere er; teist (Cepphus grylle), fiskemåke (Larus canus) og terne (Sterna spp.). I tillegg fant vi data på gråmåke (Larus argentatus), sildemåke (Larus fuscus), svartbak (Larus marinus), hettemåke (Chroicocephalus ridibundus), lunde (Fratercula arctica), lomvi (Uria aalge) og krykkje (Rissa tridactyla), som også er aktuelle å inkludere.
De demografiske variablene som ble brukt for å vurdere om det er en effekt av minkuttak på sjøfugl inkluderte antall individer, hekkesuksess, voksenoverlevelse og mål på predasjon. Antall mink som er tatt ut i de utvalgte koloniene er hentet fra Rovbase. Sammenstillingen av datamaterialet viser at et betydelig antall mink ble tatt ut fra alle de utvalgte områdene, og at uttaket avtok etter noen år, med unntak av Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde hvor uttak har steget etter 2018. Det er imidlertid ikke mulig å skille hvorvidt nedgangen i minkuttaket skyldes en reel nedgang i minkbestanden, eller om nedgangen var forårsaket av redusert innsats. Dette var fordi det manglet informasjon både om tidspunkt for uttak og hvor stor innsats som ble lagt i fangsten. Det finnes heller ikke registreringer av minkaktivitet i områdene etter at minkuttakene var gjennomført. Uttaksmetodene inkluderte både aktiv jakt og bruk av feller. Begge uttaksmetodene resulterte i uttak av mink, men det manglet informasjon om hvor fellene var plassert og hvor lenge de var i bruk. Datagrunnlaget ga dermed ikke grunnlag for å vurdere effektiviteten av å bruke felle opp mot aktiv jakt. Etter igangsettelse av minkuttak økte sjøfuglbestanden i fem kolonier, og hekkesuksess i to kolonier. Det kan likevel ikke sies med sikkerhet at økningen i sjøfuglbestandene var en følge av minkuttak fordi sjøfuglers demografi er påvirket av flere faktorer og det manglet data om disse.
Dokumentasjonen av uttaket av mink og datasettene med hensyn til sjøfugl er mangelfulle, og ikke tilstrekkelige til å gi en god evaluering av tiltaket. For uttak av mink har man i prinsippet kun data på antall mink som er tatt ut, men mangler data på fangstinnsats og effekten denne innsatsen har på minkbestanden. For å evaluere effekten av uttaket må framtidig minkuttak inkludere dokumentasjon av minkaktivitet før og etter minkuttak, samt dokumentasjon av fangstinnsats gjennom hele innsatsperioden. Uten dokumentasjon av minkaktivitet er det ikke mulig å vite hvorvidt minkuttaket har vært tilstrekkelig stort til å påvirke minkbestanden og dermed sjøfuglbestandene. Dette er spesielt viktig for områder hvor jegere bidrar til uttak av mink. Dokumentasjon av fangstinnsats er essensiell for å dokumentere hvordan tiltaket påvirker antallet mink som tas ut, og hvordan innsatsen påvirker minkaktivitet og predasjon i sjøfuglbestandene. I tillegg er det nødvendig å dokumentere sjøfuglparametre som kan si noe om hvor stor minkpredasjonen er, og hvorvidt hekkesuksess og bestander bedrer seg etter minkuttaket. Utvikling i hekkebestandene og hekkesuksess er derfor viktige parametre som påvirkes direkte av minkpredasjon, mens voksenoverlevelse utenom hekkesesongen vil være mindre viktig ettersom denne også påvirkes av andre faktorer enn det som skjer i kolonien. Tilgjengelige sjøfugldata for dette studiet var mangelfulle. Datasettene er fragmenterte, metoder og registreringer er i liten grad standardiserte, og data er i liten grad gjort tilgjengelig i en felles database. I dette studiet måtte vi derfor hente inn sjøfugldata ved å henvende oss til enkeltpersoner.
Framtidig minkuttak bør også kombineres med at et utvalg av nærliggende kolonier uten minkuttak overvåkes (kontrollområder) fordi dette vil gjøre det lettere å skille mellom effekten av minkuttak og naturlig dynamikk i koloniene. Effektmåling av minkuttak burde evalueres gjennom adaptiv forvaltning som tillater inkludering av oppdatert kunnskap via en systematisk iterativ tilnærming. Dette må også inkludere overvåking av relevante demografiske parametre i de berørte sjøfuglbestandene og kvalitetssikring av data gjennom fortløpende analyser av fangstinnsats, minkuttak, og effekter på sjøfuglenes demografi. Dette vil gi et vesentlig bedre grunnlag for å kunne utføre effektmålinger av minkuttak i sjøfuglkolonier i fremtiden. Aktuelle områder inkluderer alle de syv undersøkte områdene analysert i denne rapporten. Dette vil gi en god geografisk gradient og vil omfatte de fleste berørte sjøfuglartene. Det er imidlertid helt sentralt at man som et minstekrav systematisk måler fangstinnsats, tilstedeværelse av mink, reirpredasjon og relevante demografiske parametere i sjøfuglbestandene. | |
| dc.description.abstract | American mink (Neovison vison) is originally from North America and was introduced to Norway towards the end of the 1920’s. Barely 70 years later it had established populations in the majority of municipalities in Norway. Mink is an effective predator, especially of colonial ground nesting birds and as such was included in the Alien Species of Norway – with the Norwegian Black List under the category “extremely high risk”. Based on the Action plan against American mink published by the Norwegian Environment Agency in 2011, a coordinated removal of mink was initiated in selected sea bird colonies. This work has been carried out by the Norwegian Stat Inspectorate (SNO) and is still in progress. In addition, mink hunting is also carried out by the public.
The number of colonies where mink removal has been initiated is increasing and based on experiences in the field, methods have been adjusted to improve effectivity. In order to achieve good knowledge-based management there is a need to document the effects of mink removal on ground nesting seabirds. The main goal of this assignment has been to provide knowledge of the effect of mink removal on ground nesting seabirds, particularly including nesting success and population growth. Our task has been to compile seabird nesting success and population demography with mink removal data from a selected number of seabird colonies. Thereafter to evaluate the effect of mink removal on mink populations and on seabird population demography. Based on these results, we were to advise which areas are suitable for measuring the effect of mink removal on ground nesting seabirds in the future, and how this should be done.
In this report we have compiled seabird and mink data from 28 listed areas suggested by The Environment Agency. We found seven areas with suitable data where it was possible to undertake an assessment of the effects of removing mink on seabirds. These are Færder National Park, Oksøy-Ryvingen cultural landscape area, Higgelen and Heime, Fedje, Sør-Gjæslingan and Hornøya and Reinøya nature reserve, and Hjelmsøy nature reserve. The colonies cover a geographical gradient from north to south and the south Barents Sea, Norwegian Sea, North Sea and Skagerrak. Key species with suitable data are black and white guillemot, common gull and tern species. In addition, we found suitable data for herring gull, lesser black-backed gull, greater black-backed gill, black-headed gull, puffin, common guillemot and kittiwake.
The seabird demographic variables we used were number of individuals, nesting success, adult survival and predation. The number of mink removed are sourced from Rovbase. We found a large number of mink were removed from all areas and after several years the number decreased, except for at Oksøy-Rivingen, where the number has increased after 2018. We couldn’t separate the decrease in mink removal from a real decrease or due to reduced removal effort. This was due to missing data on when removal took place, and effort used. Both active hunting and passive trapping were used, however there was no information on where traps were placed and how long they were in use. It was therefore not possible to measure the effect of trapping method on mink removal. On initiation of mink removal, seabird abundance increased at five colonies and nesting success at two colonies. It was not possible to say whether this was due to mink removal as there was no data on other factors affecting seabird demography.
Future removal of mink should include documentation of mink activity before and after removal, and improved registration of removal effort. It is important to register relevant seabird variables that indicate the extent of mink predation and by how much nesting success improves after removal of mink. Adult survival will be less important for most species as it is affected by several factors away from the colony. A future mink removal campaign should include monitoring of nearby control areas to make it easier to see the effects of mink removal on seabirds. The effect of mink removal should be evaluated using an adaptive monitoring approach. Relevant variables of seabird demography should be also included. Quality control and evaluation of the effect of removal while campaigns continue will allow a better foundation to evaluate the effect of mink removal on ground nesting seabirds in the future. Potential areas include all the seven areas in this report. This will give a good geographical gradient and include most species that are particularly vulnerable to mink predation. A minimum requirement is however registration of systematic effort, presence of mink, nest predation and relevant registration of demographic variables for seabird species. | |
