| dc.description.abstract | Stien J., Mattisson, J., Hansen, I., Kleven, O., Randsby, Å.T., Loe, L.E., Ropstad, E., Mysterud, A.& Stien, A. 2023. Kongeørn som skadevolder på lam på Fosen. NINA Rapport 2308. Norskinstitutt for naturforskning.
I 2014-2015 ble det gjennomført en studie av tapsårsaker hos lam på Fosen. Studiet fant en høyere andel lam drept av ørn enn det man har funnet i andre tilsvarende studier i Norge. I 2016 ba Stortinget om at forskning på tap i sauedriften på Fosen skulle fortsette. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra dette prosjektet som har pågått i perioden 2018-2022. Prosjektet har fokusert på å 1) overvåke tapsårsaker hos lam og hvordan disse varierer mellom besetninger og år, 2) å få oversikt over konge- og havørnbestandene i området, både med hensyn til territorielle og ikke-territorielle individer og hvordan disse varierer mellom år, 3) å gjøre eksperimentelle studier i besetningene for å undersøke betydningen av lammenes størrelse, kondisjon og sykdomssituasjon for påfølgende tap, 4) skaffe data på kongeørnas byttevalg i studieområdet og om kongeørnindividers bruk av lam som bytte varierer med deres territorielle eller reproduktive status, og 5) skaffe data som ville gjøre det mulig å evaluere hvilken effekt eventuelle forvalt-ningstiltak (uttak av individer) rettet mot kongeørnbestanden i området har på tap av lam.
I studieperioden 2018-2022 var lammetapet i studieflokkene betydelig lavere (4-12 %) enn det man fant i 2014-2015 (18-24 %). Reduksjonen i tap skyldtes en reduksjon i både tap til fredet rovvilt, der ørn var den viktigste rovviltarten, tap med annen årsak enn fredet rovvilt, som sykdom og ulykker, og tap med ukjent årsak. Lam som var veldig små (<9 kg) hadde betydelig redusert overlevelse på utmark sammenliknet med større lam. Vi klarte ikke å redusere tap av lam ved å øke innsatsen mhp parasittbehandling før beiteslipp eller ved økt fôring av søyer i siste del av drektigheten. Den viktigste årsaken til at lam var små ved beiteslipp, var at de var født sent. En forsinket slippdato for svært små lam kan derfor være et enkelt tiltak for å redusere tap. Vi fant også at lam som unngikk å bli sanket på høsten ble funnet døde på utmark seinere. Løsninger som sikrer at alle lammene blir funnet og bragt hjem vil kunne redusere dette tapet. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke var noen sammenheng mellom andelen lam tapt på utmark og gjennomsnittlig lammevekt ved beiteslipp. Dette tyder på at den relativt store variasjonen i tap man har sett i studieområdet mellom besetninger og år, i liten grad er bestemt av variasjon i lammenes vekt og kondisjon ved beiteslipp. Det kan tyde på at det er variasjon i miljøbetingel-sene på utmarksbeite som er avgjørende for den store variasjonen i tap mellom besetninger og år.
Kongeørnbestanden i studieområdet var relativt tett. Størrelsen på territoriene var mellom 72 og 161 km2 i beitesesongen. Radiomerkede kongeørnindivider viste at territorielle individer oppholdt seg i territoriene sine hele året, både i år med og uten vellykket hekking. Dette tyder på at den territorielle kongeørnbestanden i området holder seg relativt konstant over tid. Ikke–territorielle ørner benyttet svært store områder, og syntes å ha et sesongmønster som gir noen grad av forutsigbart i arealbruken over år. Detaljert oppfølging av radiomerkede individer viste at både territorielle og ikke-territorielle kongeørn dreper lam. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til på hvor mange lam de dreper i løpet av en beitesesong med variasjon i beregnede antall fra 0 til 9 lam for de forskjellige kongeørnindividene og beitesesongene. Det var ingen klar forskjell på territorielle og ikke-territorielle individer i antall lam som ble drept. Viltkamerastudier med bruk av åte, og genetiske studier av fjær funnet i studieområdet, tyder begge på at havørn er betydelig mer vanlig enn kongeørn i studieområdet. De genetiske studiene viser også at det er stor utskift-ning av hvilke kongeørn- og havørnindivider som benytter området. Studiene tyder på at forvaltningstiltak i form av uttak av territorielle kongeørnindivider kan ha noe effekt på tap av lam lokalt, men det er grunn til å tro at territoriet fylles raskt av nye kongeørnindivider etter uttak. Slike uttak forventes derfor å ha langsiktige konsekvenser bare i tilfeller der uttaket er av individer som har drapstakter på lam over gjennomsnittet i kongeørnbestanden. Arealbruken til ikke-territorielle kongeørnindivider tilsier at det er liten grunn til å tro at forvaltningstiltak i form av lokalt uttak av ikke-territorielle individer vil ha særlig betydning for tap av lam lokalt. | en_US |
