Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEikland, Knut Andreas
dc.contributor.authorGjelland, Karl Øystein
dc.contributor.authorLie, Erik Friele
dc.contributor.authorBenjaminsen, Sigurd
dc.contributor.authorDokk, John Gunnar
dc.contributor.authorHolter, Tobias
dc.contributor.authorNæstad, Frode
dc.contributor.authorSeljestokken, Vegar
dc.contributor.authorSolberg, Ingrid
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2023-07-04T06:59:43Z
dc.date.available2023-07-04T06:59:43Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3075442
dc.description.abstractFiskesamfunnet i de syv innsjøene Krøderen, Mjøsa, Møsvatn, Altevatn, Iešjávri, Stuorajávri og Takvatnet ble undersøkt i august-september 2022 som del av det nasjonale overvåkingsprogrammet Økosystemovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR). Målet med undersøkelsene var å framskaffe et grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand. I denne årsrapporten presenteres resultatene for fiskeundersøkelsene og grunnlaget for tilstandsklassifisering ved bruk av fisk som kvalitetselement. Den samlede vurderingen på tvers av fysisk-kjemiske støtteparametere og biologiske kvalitetselementer (planteplankton, dyreplankton, vannplanter, småkreps og fisk) for 2022 presenteres i årsrapporten for ØKOSTOR-programmet (Haande mfl. 2023). Den metodiske tilnærmingen var en kombinasjon av bunngarnfiske med nordiske oversiktsgarn, pelagisk partrål og hydroakustisk registrering (ekkolodd) av pelagisk fisk. Samtlige innsjøer ble undersøkt med ekkolodd. Fiskesamfunnet i de åpne vannmassene ble undersøkt med flytegarn i Iešjávri og Takvatnet, og med pelagisk partrål i Stuorajávri. Iešjávri og Takvatnet ble i tillegg prøvefisket med bunngarn etter standard innsats på 60 garnnetter, med fiske ned til 50 meters dyp. Bunngarnfisket i Takvatnet kommer i tillegg til undersøkelsene UiT Norges arktiske universitet gjennomfører årlig med sin egen garnserie. Undersøkelsene i 2022 skiller seg fra tidligere år ved en særlig høy innsats med 54 flytegarnnetter i Iešjávri og Takvatnet. En samlet vurdering av økologisk tilstand for biologisk kvalitetselement fisk skal inkludere en vurdering av fiskesamfunnet i innsjøens pelagiske, litorale og profundale habitater. I 2022 ble de tre habitatene undersøkt i Iešjávri og Takvatnet. I de resterende innsjøene benyttes vurderinger av de øvrige habitatene fra siste seksårsperiode, inkludert forrige runde med undersøkelser gjennom ØKOSTOR/Fisk i store innsjøer i 2018, for å fastsettelse av samlet tilstand for fisk som kvalitetselement. Samtlige av de undersøkte innsjøene i 2022 ble klassifisert som «svært god» tilstand med hensyn til eutrofiering ved WS-FBI-indeksen for pelagisk fisk, med unntak av Mjøsa som er klassifisert som «god». Undersøkelsene i Mjøsa i 2018, 2020, 2021 og 2022 gir alle en klassifisering nært grensen mellom «svært god» og «god». Samlet for seksårsperioden blir derfor tilstanden fortsatt «svært god» for de pelagiske fiskebestandene i Mjøsa. En vurdering av nye og historiske fangster i prøvefiske med garn i Iešjávri ved NEFI-indeksen tilsier at fiskesamfunnet er i «svært god» tilstand. I Takvatnet er det ikke mulig å benytte fiskeindeksene for å vurdere økologisk tilstand på grunn av introduksjon av arter og store endringer over tid, men ved ekspertvurdering anses den økologiske tilstanden iht. vannforskriften å være «god». Altevatn og Møsvatn er begge reguleringsmagasiner etablert ved neddemming av flere tidligere innsjøer og elvepartier, hvor det ikke er mulig å definere en natur- eller referansetilstand. Det er i tillegg introduserte fiskearter i begge magasinene. Fiskesamfunnet i de to magasinene er likevel ekspertvurdert til «god» økologisk tilstand. Mjøsa har i likhet med Takvatnet og de regulerte magasinene opplevd en betydelig endring i fiskesamfunnet over tid (Gjelland mfl. 2020), og heller ikke her er det mulig å definere en natur- eller referansetilstand basert på tilgjengelige prøvefiskedata, og den pelagiske eutrofieringsindeksen blir derfor avgjørende for at fiskesamfunnet i Norges største innsjø klassifiseres som «svært god» tilstand, nært grensen mot «god». Fiskesamfunnet i Krøderen klassifiseres til «dårlig» tilstand etter en svært stor nedgang i aure-bestanden som følge av utsetting av gjedde (Gjelland mfl. 2020). Hovedrapporten fra ØKOSTOR 2022 er tilgjengelig her: https://hdl.handle.net/11250/3091098
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2315
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleFiskeundersøkelser i store innsjøer i ØKOSTOR-programmet 2022en_US
dc.typeReporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskningen_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2326]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal