Show simple item record

dc.contributor.authorBergan, Morten André
dc.contributor.authorNøst, Terje Henrik
dc.coverage.spatialKlæbu, Amundbekken, Nidelvaen_US
dc.date.accessioned2023-06-08T08:44:22Z
dc.date.available2023-06-08T08:44:22Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-5088-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3070488
dc.description.abstractBergan, M. A. & Nøst, T. H. 2023. Amundbekken, Trondheim kommune. Kunnskapsoppsummering av vannmiljø og utvikling i gyte- og oppvekstområder for vandrende nidelvørret. NINA Rapport 2291. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten gjør en sammenstilling av tilgjengelige vannøkologiske data og oppsummering av kunnskapstatus for Amundbekkens fiskebestand av ørret, bunndyrsamfunn og vannkvalitet. Rapporten sammenstiller data og kunnskap fra fiskebiologiske og vannøkologiske undersøkelser i perioden 2007-2022, som har hatt fokus på problemkartlegging, ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og vannovervåking. Rapportens målsetting er å få bedre samlet kunnskap om vassdragets vann- og miljøtilstand, og få avdekket vassdragets betydning som gyte- og oppvekstområde for vandrende nidelvørret i dag sammenlignet med tidligere. Dette er forvaltningsrelevant kunnskap, som kan inngå i tiltaks-, restaurerings- og verneplaner for å sikre at man oppfyller vannforskriftens krav til miljømål samtidig som viktige funksjonsområder for nidelvørreten ivaretas. Amundbekken munner til Nidelva ved Nordset, på strekningen mellom Øvre Leirfoss, Nordsetfossen og Fjæremsfossen. Amundbekken har også flere sidevassdrag, der sidegreina Solemsbekken er størst og mest betydningsfull. Et samlet datagrunnlag supplert med historiske opplysninger for vassdragene avdekker et tidligere svært viktig vassdragsystem, med stor betydning for vandrende nidelvørret, som anvender vassdragene som gyteområder, og oppvekstområder for ungfisk. Status i dag er at vassdraget har for stor samlet menneskelig belastning fra mange ulike aktiviteter. Det er fortrinnsvis landbruksaktivitet, veibygging og ras-/erosjonssikring som har ført vassdraget langt vekk fra naturtilstand, både når det gjelder vann- og habitatkvalitet (morfo-logisk tilstand). Denne samlede belastningen har hatt stor negativ effekt for ørreten. Samlet opprinnelig vassdragstrekning (med tilgang for ørret fra Nidelva) i Amundbekken, inkludert alle viktige sidebekker, utgjorde om lag 14 kilometer. Estimatet er et minimum, da det er flere mindre, ukjente sidebekker som kan ha eller har hatt tilgang og produksjon av fisk. Samlet belastning av inngrep og endringer i vassdragene gjør at det i dag er tapt om lag 8,2 kilometer vassdragstrekning for nidelvørreten, og at det gjenstår i underkant av 6,3 kilometer med fortsatt tilgang. Samlet sett utgjør dette et konkret tap på om lag 58 % bekkestrekning for nidelvørreten i hele vassdragsystemet. I vassdragsareal utgjør tapet mer enn 25 000 m² produksjonsareal for nidelvørreten, som opprinnelig var i overkant av 44 000 m². Arealtapet utgjør om lag 56 % sammenlignet med en antatt naturtilstand, før menneskelige inngrep og endringer fant sted. Det gjenværende, tilgjengelige arealet (på i overkant av 19 000 m²) for nidelvørret i Amundbekken er ikke like produktivt for ørret slik naturtilstanden en gang var. Ulike fysiske inngrep har fjernet viktige, naturlige vassdragskvaliteter som gytesubstrat, skjulmuligheter og andre naturlige elementer i bekkeløpene, samt at stor partikkelbelastning og redusert vannkvalitet over tid har gitt stor nedslamming, som forringer livsvilkår for fisk. Dette har bidratt svært negativt til produksjonevnen for ørret i vassdraget. Ved en korrigering for redusert produksjonsevne i det gjenværende, tilgjengelige arealet for nidelvørreten, sitter man igjen med i overkant av 6 000 m² produktivt areal. Sammenlignet med opprinnelig produktivt areal på mer enn 44 000 m², så utgjør det samlede tapet av produksjonspotensiale på om lag 87% for nidelvørret i dag for Amundbekken med tilknyttede sidebekker. Disse beregningene er imidlertid utført før et uhellsutslipp av husdyrgjødsel skjedde i april 2023. Dersom dette utslippet har hatt negativ (nedslamming) og/eller dødelig effekt for ørret på utslippsbelastede strekninger i Amundbekken, så vil tapet i produksjonspotensiale øke vesentlig mer. Ved å gjenopprette vandringsveier for nidelvørreten i enkelte deler av vassdraget, samt tilføre rikelig med gytesubstrat der dette er i underskudd, kombinert med styrking av skjul- og oppvekstmulighetene, kan mye av det tapte produksjonspotensialet fortsatt hentes tilbake. Dette forutsetter at det samtidig settes stort fokus på å redusere vannkjemiske belastninger som avrenning fra intensivt drevet landbruksaktivitet i nedbørfeltet til vassdraget, og at miljøskadelige hendelser som gjødsel- eller siloutslipp ikke skjer med jevne mellomrom.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2291
dc.subjectørreten_US
dc.subjectungfisken_US
dc.subjectbelastningen_US
dc.subjectforurensningen_US
dc.subjectfiskevandringeren_US
dc.subjectmiljømålen_US
dc.subjectmiljøtilstanden_US
dc.subjecttiltaken_US
dc.subjectrestaureringen_US
dc.subjecttrouten_US
dc.subjectimpactsen_US
dc.subjectpollutionen_US
dc.subjectjuvenile salmonidsen_US
dc.subjectriveren_US
dc.subjectstreamen_US
dc.subjectrestorationen_US
dc.titleAmundbekken, Trondheim kommune. Kunnskapsoppsummering av vannmiljø og utvikling i gyte- og oppvekstområder for vandrende nidelvørreten_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber61en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2328]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record