Show simple item record

dc.contributor.authorImmerzeel, Bart
dc.contributor.authorUggen, Kristin Tolstad
dc.contributor.authorMehlhoop, Anne Catriona
dc.contributor.authorSkrindo, Astrid Brekke
dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.date.accessioned2023-05-25T10:57:28Z
dc.date.available2023-05-25T10:57:28Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-5100-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3068993
dc.description.abstractImmerzeel, B., Tolstad Uggen, K., Mehlhoop, A. C., Brekke Skrindo, A. & Hagen, D. ARV: The potential for a Norwegian financing mechanism for peatland restoration. NINA Report 2303. Norwegian Institute for Nature Research. This report describes the results of a fact-finding mission on the key opportunities and challenges for developing a new financing mechanism for peatland restoration in Norway, called ARV. The aim of such a mechanism would be to create a business model for parties to invest in nature restoration, for which they would receive financial renumeration over time in the form of credits, which represent the value of climate gas emission reduction and potentially other ecosystem services. Such a mechanism could help scale-up nature restoration projects and thus assist Norway in fulfilling its commitments to the Paris Climate Agreement and the Aichi Targets under the Convention on Biological Diversity. The basis of this fact-finding mission was a literature study combined with a set of key stakeholder interviews. These interviews were held with both representatives of potential Norwegian stakeholders in the mechanism (The Norwegian Forest Owners Association, the Norwegian Environment Agency, Nordre Follo municipality, Sparebank1 Østlandet and the Norwegian Nature Inspectorate) as well as representatives of organisations managing similar mechanisms in other countries (The UK’s Department for Environment, Food & Rural Affairs and the International Union for Conservation of Nature). Key findings of the report are that even though there is uncertainty regarding the amount of restorable peatland in Norway, low estimates already suggest that significant reductions in carbon emissions can be achieved by large scale peatland restoration. A financing mechanism would include an identification stage, a pre-restoration stage, a restoration stage, a monitoring stage and a verification stage. It would also require a platform for linking landowners and potential investors, for monitoring the restoration project and for establishing a payment mechanism. After verification of the restoration project’s success, investors would receive renumeration over time in the form of credits that can be traded or used to offset emissions. Discussions with representatives from organisations managing similar mechanisms in other countries indicate that such a mechanism can be scalable, but technical capacity-building for restoration and monitoring is one of the key determinants in allowing for growth. Legislation regarding land-use change should also be taken into account. Another challenge is the inclusion of co-benefits from other ecosystem services, such as biodiversity improvements. Markets for these are as of now not well established, but to reduce the risk of further environmental degradation it is key that such co-benefits are also included in the mechanism’s verification process. The report includes the recommendation to start a pilot project. This would give the opportunity to develop and test the elements necessary for establishing the mechanism, potentially up to the distribution of preliminary nature restoration credits, and to test the possibilities for integrating the mechanism into public ecosystem accounting and carbon accounting. This would also allow for stakeholder engagement beyond the preliminary discussions that were part of this fact-finding mission. Based on the discussions conducted for this report, there is interest from both public and private partners to engage in the development of a pilot project, but a wider range of stakeholders, including the national government and local communities, would have to be involved more closely as well. The report concludes that such a mechanism has the potential to scale up peatland restoration, yielding significant benefits to Norway’s nature restoration and climate change goals. A study of successful examples in other countries and preliminary discussions with stakeholders indicate that a pilot project would be a worthwhile next step in engaging stakeholders and further developing and testing the tools required for setting up the mechanism.en_US
dc.description.abstractImmerzeel, B., Tolstad Uggen, K., Mehlhoop, A. C., Brekke Skrindo, A. & Hagen, D. ARV: Potensialet for en norsk finansieringsmekanisme for restaurering av myr. NINA Rapport 2303. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten beskriver resultatene av et utredningsoppdrag om de viktigste mulighetene og utfordringene for å utvikle en ny finansieringsmekanisme for restaurering av myr i Norge, kalt ARV. Målet med en slik mekanisme vil være å skape en forretningsmodell for aktører som investerer i naturrestaurering, og som over tid mottar økonomisk godtgjørelse i form av kreditter som representerer verdien av klimagassreduksjoner og potensielt andre økosystemtjenester. En slik mekanisme kan bidra til å oppskalere naturrestaureringsprosjekter og dermed hjelpe Norge med å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Parisavtalen og Aichi-målene under Konvensjonen om Biologisk Mangfold. Grunnlaget for dette utredningsoppdraget var en litteraturstudie kombinert med en rekke intervjuer med sentrale interessenter. Disse intervjuene ble holdt med både representanter for potensielle norske interessenter i mekanismen (Norges Skogeierforbund, Miljødirektoratet, Nordre Follo kommune, Sparebank1 Østlandet og Statens Naturoppsyn) og representanter for organisasjoner som forvalter lignende mekanismer i andre land (Storbritannias Department for Environment, Food & Rural Affairs og International Union for Conservation of Nature). Hovedfunnene i rapporten er at selv om det er usikkerhet knyttet til hvor mye myr som kan restaureres i Norge, tyder lave estimater allerede på at det er mulig å oppnå betydelige reduksjoner i karbonutslippene ved å restaurere myr i stor skala. En finansieringsmekanisme vil omfatte en identifiseringsfase, en pre-restaureringsfase, en restaureringsfase, en overvåkingsfase og en verifiseringsfase. Det vil også kreve en plattform for å knytte sammen grunneiere og potensielle investorer, for å overvåke restaureringsprosjektet og for å etablere en betalingsmekanisme. Etter at det er verifisert at restaureringsprosjektet er vellykket, vil investorene motta godtgjørelse over tid i form av kreditter som kan omsettes eller brukes til å kompensere for utslipp. Diskusjoner med representanter fra organisasjoner som forvalter lignende mekanismer i andre land, tyder på at en slik mekanisme kan være skalerbar, men teknisk kapasitetsbygging for restaurering og overvåking er en av de viktigste faktorene for å muliggjøre vekst. Lovgivning om arealbruksendringer bør også tas i betraktning. En annen utfordring er inkludering av gevinster fra andre økosystemtjenester, for eksempel forbedringer av det biologiske mangfoldet. Markedene for disse er foreløpig ikke godt etablert, men for å redusere risikoen for ytterligere miljøforringelse er det viktig at slike gevinster også inkluderes i mekanismens verifiseringsprosess. Rapporten inneholder en anbefaling om å starte et pilotprosjekt. Dette vil gi mulighet til å utvikle og teste de elementene som er nødvendige for å etablere mekanismen, potensielt opp til utdeling av foreløpige naturrestaureringskreditter, og til å teste mulighetene for å integrere mekanismen i offentlige økosystemregnskap og karbonregnskap. Dette vil også gjøre det mulig å engasjere interessenter utover de foreløpige diskusjonene som var en del av dette undersøkelsesoppdraget. Basert på diskusjonene som ble gjennomført i forbindelse med denne rapporten, er det interesse fra både offentlige og private partnere for å delta i utviklingen av et pilotprosjekt, men et bredere spekter av interessenter, inkludert nasjonale myndigheter og lokalsamfunn, må også involveres tettere. Rapporten konkluderer med at en slik mekanisme har potensial til å oppskalere restaurering av myr, noe som vil gi betydelige fordeler for Norges naturrestaurerings- og klimamål. En studie av vellykkede eksempler i andre land og foreløpige diskusjoner med interessenter tyder på at et pilotprosjekt vil være et verdifullt neste skritt for å engasjere interessenter og videreutvikle og teste verktøyene som kreves for å etablere mekanismen.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNorwegian Institute for Nature Research (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Report;2303
dc.subjectnature restorationen_US
dc.subjectcarbon creditsen_US
dc.subjectnature-based solutionsen_US
dc.subjectwetlanden_US
dc.subjectecosystem servicesen_US
dc.subjectemission reductionen_US
dc.subjectclimate mitigationen_US
dc.subjectnaturrestaureringen_US
dc.subjectkarbonkvoteren_US
dc.subjectnaturbaserte løsningeren_US
dc.subjectvåtmarken_US
dc.subjectøkosystemtjenesteren_US
dc.subjectutslippsreduksjonen_US
dc.subjectklimatiltaken_US
dc.titleARV: The potential for a Norwegian financing mechanism for peatland restorationen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norwegian Institute for Nature Research. The publication may be freely cited where the source is acknowledgeden_US
dc.source.pagenumber41en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2280]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record