| dc.description.abstract | Bremset, G., Holthe, E., Kanstad-Hanssen, Ø., Lo, H., Dokk, J.G., Jensås, J.G., Karlsson, S., Løkeberg, G., Museth, J., Tønder, T.S. & Østborg, G.M. 2023. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget. Årsrapport for 2021. NINA Rapport 2250. Norsk institutt for naturforskning.
Norsk institutt for naturforskning (NINA), Skandinavisk Naturovervåking (SNA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2021-2025. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med habitattiltak, ungfiskundersøkelser med elektrisk fiske, merkestudier for å kartlegge vandring hos ungfisk, otolittanalyser og genetiske analyser for å evaluere tilslag på utsettinger, samt gytefiskundersøkelser og skjellanalyser av voksenfisk. Årsrapporten omfatter resultater fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2022. Habitatkartlegging i tiltaksområdet ble ikke gjennomført i 2022, og er derfor ikke nærmere omtalt i årsrapporten.
Under elektrisk båtfiske på 22 stasjoner fordelt over hele lakseførende strekning i Røssåga, ble det i august 2022 fanget til sammen 1 583 individer av fem arter. Dette er den nest høyeste fangsten i løpet av perioden 2016-2022, og kan delvis forklares ved at stasjonsnettet ble utvidet fra og med 2021. Laks og aure var de klart dominerende artene i fangstene i 2022, og det var bare på den nederste stasjonen ved Røssågauren at det ikke ble fanget ungfisk av begge arter. Laksungene som ble fanget under elektrisk båtfiske fordelte seg i lengdespennet 34-167 millimeter, hvorav den høyeste andelen (42 %) var i lengdespennet 90-125 millimeter, som tilsvarer naturlig produserte toåringer. Denne lengdefordelingen samsvarer godt med resultatene fra undersøkelsene i 2021, da ettåringer i lengdespennet 55-85 milimmeter var den mest tallrike aldersgruppen.
I starten av september 2022 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på sju stasjoner i Sjøforsløpet i Røssåga. Det ble fanget 40 laksunger hvorav bare én årsyngel. Av aure ble det fanget to årsyngel og én eldre ungfisk. For å gjennomføre strandnært elektrisk fiske må driftsvannføringen i kraftverket være på et minimumsnivå, noe som innebærer tørrlegging av tidligere vanndekte arealer. Omfanget av tørrlegging er spesielt stort på venstre side i nedre del av Sjøforsløpet. I disse områdene ble det observert stranding av laksunger oppstrøms gammelt kraftverksutløp. Det er viktig å høste erfaringer i løpet av undersøkelsesperioden, for å kunne minimalisere dødelighet på ungfisk som følge av undersøkelsene. Risiko for strandingsrelatert dødelighet blir redusert med lengre nedkjøringstid. Det har derfor høy prioritet å komme fram til et optimalt opplegg i samråd med Statkraft.
Det strandnære elektriske fisket i Leirelva ble gjennomført i slutten av august 2022, under vesentlig dårligere vannføringsforhold enn i tidligere år. Likevel var de estimerte tetthetene av eldre ungfisk av laks og aure blant de høyeste som er funnet i løpet av undersøkelsesperioden. Imidlertid var de estimerte tetthetene av årsyngel av laks og aure bare en tredjedel sammenliknet med året i forveien. Sannsynligvis kan dårlige forhold for strandnært elektrisk fiske forklare mye av denne endringen, siden fangbarheten av små ungfisk blir mye mer påvirket av feltforhold enn fangbarheten av større ungfisk Tetthetene av årsyngel av laks var de laveste som er beregnet i prosjektperioden, mens tetthetene av årsyngel av aure var de tredje høyeste som er funnet siden 2017.
For å kunne evaluere tilslag av utsettinger merkes all settefisk med Alizarin før utsetting i vassdraget. Grunnet mangelfull merking av ungfisk som ble satt ut i 2020, har det blitt nødvendig å kombinere flere metoder for å identifisere utsatt fisk. I tillegg til identifisering av otolittmerkete og fettfinnemerkete laksunger, ble det gjennomført genetiske analyser for å identifisere umerkete helsøsken eller halvsøsken av utsatt fisk. Det ble analysert otolitter fra 263 laksunger fanget i Røssåga i 2022. Laksungene fordelte seg i én årsyngel, 149 ettåringer, 97 toåringer og 16 treåringer, i tillegg til 22 individer som ikke var mulig å aldersbestemme. Samlet merkeandel hos analyserte laksunger basert på otolittmerker og fettfinnemerking var 26 %.
For å kartlegge omfang av tidlig nedvandring av laksunger fra Leirelva til Røssåga, skal inntil 500 laksunger i Leirelva utstyres med PIT-merker. I 2022 ble det merket til sammen 100 laksunger. Som følge av vanskelige feltforhold var det ikke mulig å gjennomføre merkingen før i slutten av august. I tillegg til elektrisk fiske på det faste stasjonsnettet, ble det gjennomført supplerende elektrisk fiske i større områder med gode habitatforhold for eldre laksunger. På grunn av de vanskelige vannføringsforholdene for strandnært elektrisk fiske, ble det supplert med elektrisk båtfiske på elvestrekningen nedstrøms Jerpbakken for å fange tilstrekkelig mengder store laksunger. Det ble fanget og merket til sammen 100 laksunger som målte mellom 60 og 150 millimeter. Den mest tallrike lengdegruppen var laksunger mellom 60 og 70 millimeter (30 %), men det var også et relativt høyt innslag av store laksunger mellom 110 og 140 millimeter (33 %).
I september 2022 ble det gjennomført drivtelling med registrering av gytefisk i Leirelva og Røssåga. I motsetning til de fleste undersøkelsesår siden 2008 var det tilfredsstillende siktforhold i begge elvene. Det ble registrert til sammen 176 gytelakser og 424 antatt gytemodne sjøaurer. Antall registrerte laks var på omtrent samme nivå som i 2021, mens det var en klar økning i antall registrerte sjøaure fra 2021 til 2022. I likhet med de to foregående årene var mellomlaks den dominerende størrelsesgruppen blant gytelaks, og innslaget på 46 % samsvarer godt med gjennomsnittet for perioden 2008-2021. Størrelsesfordelingen av laks var tilnærmet lik i Røssåga og i Leirelva. Estimert andel av hunnlaks blant små- mellom- og storlaks var henholdsvis 18, 54 og 76 %. Hos mellomlaks var dette helt i samsvar med gjennomsnittet for perioden 2008-2021, mens innslaget hos smålaks var noe høyere enn gjennomsnittet, og innslaget blant storlaks vesentlig høyere. | en_US |
