Show simple item record

dc.contributor.authorFollestad, Arne
dc.contributor.authorMyklebost, Heidi Elin
dc.contributor.authorRuano, Monica
dc.coverage.spatialTrondheim kommune, Nidelva,en_US
dc.date.accessioned2023-05-03T12:32:00Z
dc.date.available2023-05-03T12:32:00Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-5005-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3066018
dc.description.abstractFollestad, A., Myklebost, H.E. & Ruano, M. 2023. Kunnskapssammenstilling av viktige naturområder langs Nidelvkorridoren. NINA Rapport 2210. Norsk institutt for naturforskning. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i oppdrag av Trondheim kommune å utføre en kunnskapssammenstilling av viktige naturområder langs Nidelvkorridoren i Trondheim kommune med hensyn på vannfugler (lommer, dykkere, gjess, ender, svaner, gråhegre, skarver, vadere og måker, samt to spurvefugler, fossekall og vintererle) og kantvegetasjon. Rapporten er basert på tilgjengelige data om fugler, karplanter, moser, lav og sopp i Artsdatabanken (www.artsobservasjoner.no) og for overvåking av overvintrende vannfugler fra Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (www.seapop.no). Data for kantvegetasjon baser seg på naturtypekartlegging etter DN-håndbok 13, NiN-kartlegging og naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks NiN 2.0. Data fra lokal naturtypekartlegging av Trondheim kommune ble også innhentet som datagrunnlag. Nidelva blir av flere framhevet som et viktig og verdifullt fugleområde. Særlig er det mange fugler som overvintrer i eller ved elva, men også i sommerhalvåret kan man se og oppleve flere arter i og ved elva. En gjennomgang av registrerte observasjoner viser at det først og fremst er andefugler (sangsvane, gressender og dykkender) og måkefugler (fiskemåke, hettemåke og gråmåke) som setter sitt preg på områdene i og ved Nidelva. Gjennom den langsiktige overvåkingen av overvintrende vannfugl gjennom 39 år, fra 1984 til 2022, på strekningen Jernbanebrua til Øvre Leirfoss, er det vist at bestander av flere arter har holdt seg forholdsvis stabile, selv om antallene kan variere en del fra år til år. Havella har gått markert tilbake på strekningen Jernbanebrua - Elgeseter bru. Dette samsvarer bra med tilbakegangen som er registrert i hele Trondheimsfjorden. Sangsvane og krikkand har hatt en liten nedgang de siste elleve årene, mens kvinand har en liten nedgang gjennom hele perioden for strekningen Elgeseter bru – Stavne bru. Gråmåke har økt i antall, særlig på strekningen Stavne - Øvre Leirfoss, noe som sannsynligvis delvis kan knyttes til mating av folk både ved Nidarø og ved Nedre Leirfoss. Også gråhegre har økt, om enn svakt, i hele perioden. Det har ikke vært innenfor rammen av dette prosjektet å analysere om dette samsvarer med årlige variasjoner i de mange viktige overvintringsområdene langs strandsona i Trondheimsfjorden. Data fra www.artsobservasjoner.no viser at flere arter kan hekke innenfor Nidelvkorridoren. Det er imidlertid få observasjoner som indikerer hekking fra aktuelle hekkeområder for bl.a. flere vadere. Potensielle hekkeområder for vadere er områder med velutviklet kantvegetasjon med sivbevokste viker, som ved Moøya ved Svean. Av andefugler er det særlig stokkand som kan hekke i de nedre delene av elva. I tillegg er det hekking av fiskemåker, de fleste på bygninger/tak. Tidligere hekket hettemåke ved Tennishallen sør/Ceciliebrua og på noen av øyene i Nidelva, men nå er det ingen kolonier igjen av arten i Nidelva. Det foreligger ikke noen fullstendig og helhetlig kartlegging av kantvegetasjonen langs hele Nidelvkorridoren. Det er imidlertid utført naturtypekartlegginger etter DN-håndbok 13 (Naturbase) med en supplerende lokal naturtypekartlegging foretatt av Trondheim kommune. Disse registreringene utgjør en mer eller mindre kontinuerlig kartlegging på begge sider av elva fra Elgeseter bru til Kambrua og Hommellia. Lenger sør forekommer kun noen spredte naturtyperegistreringer fra Naturbase. De fleste naturtypekartleggingene er av eldre dato. Det er kun utført nyere naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks på vestsiden av elva, fra Tillerbrua til Trongfossen, samt registrering av hule eiker i sentrumsnære områder. Kartleggingene viser at gråor-heggeskog er den mest dominerende naturtypen langs Nidelva. Gråor-heggeskoger er ofte frodige, artsrike skoger dominert av urter og høye graminider, med gråor, hegg, selje og bjørk som viktige arter i tresjiktet. Skogen kan ha en rik fauna spesielt med tanke på fugler og virvelløse dyr. Det er også registrert en del gammel høgstaudegråorskog langs elva, og på flomutsatte områder finner man flomskogsmark. I evjer og viker finner man sumpvegetasjon med siv og starr. Innenfor Nidelvkorridoren er det registrert en del rødlistede karplanter, moser, lav og sopp med flest funn av alm, mandelpil og tindved. En gjennomgang av eksisterende kartleggingsdata indikerer at det er strekningen fra Nidarø til Øvre Leirfoss som utgjør det mest kritiske partiet for å kunne opprettholde en god kantvegetasjon. Her varierer bredden på kantvegetasjonen fra smale striper til noe bredere kantsoner av gråor-heggeskog. De breiere sonene med kantvegetasjon utgjør svært viktige områder langs elva. Her har skogen ofte høy produktivitet, den ligger som en buffer mellom tettbebyggelse og elva og fungerer som oppholds- og hekkeområder for fugl. Fra Øvre Leirfoss slynger elva seg gjennom et kulturlandskap, der jorda til dels er dyrket helt fram til elvekanten, men enkelte skogkledde områder dominert av gråor-heggeskog finnes. Fra Tanemsbrua til Trongfossen er kantsonene bredere og skogen domineres av løvtrær i ulik alder, samt bestander med barskog. Innhentede data for fugl og kantvegetasjon (naturtypekartlegging) viser at strekningen Nidarø til Øvre Leirfoss er en svært viktig strekning for å kunne opprettholde en god kantsone som buffer mot bebyggelse og som ly og gjemmested for fugl og vilt. Denne strekningen samsvarer også med Trondheim kommunes viltkart med verdi A. I tillegg er områdene, nord for SINTEF-anlegget, fra Tiller bru til Hommellia, området rundt Tanemsbrua og områdene rundt Svean, Dansvollen, Kulpan og Fjæremsfossen fremhevet som viktige områder.
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2210
dc.subjectvannfugleren_US
dc.subjectkantsoneren_US
dc.subjectstieren_US
dc.titleKunnskapssammenstilling av viktige naturområder langs Nidelvkorridorenen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber103en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2327]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record