Scoping report: estimating bird sensitivity to Trollvind offshore wind farm
Victoria Marja Sofia, Ollus; Manuel, Ballesteros; Arnaud, Tarroux; Lila, Buckingham; Signe, Christensen-Dalsgaard; Børge, Moe; Tone Kristin, Reiertsen; Geir Helge Rødli, Systad; Per, Fauchald
Research report
View/ Open
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2359]
Abstract
Ollus, V. M. S., Ballesteros, M., Tarroux, A., Buckingham, L., Christensen-Dalsgaard, S., Moe, B., Reiertsen, T. K., Systad, G. H. R. & Fauchald, P. 2023. Scoping report: estimating bird sensitivity to Trollvind offshore wind farm. NINA Report 2286. Norwegian Institute for Nature Research.
Equinor is exploring possibilities for constructing a floating offshore wind farm, Trollvind, in the northern North Sea, approximately 65 km off the Norwegian coast. This scoping report investigates which bird species use the area and assesses their sensitivity to wind farms. Indicators of bird sensitivity are compiled based on species’ habitat preference models and indices for sensitivity to wind farms. The sensitivity indices used in the present report do not quantify the vulnerability of bird populations to the proposed wind farm. However, they combine the best available data and knowledge and were used to assess the relative sensitivity of birds in the Trollvind area compared to the Norwegian Exclusive Economic Zone (EEZ) at large, as well as to identify the most sensitive species and seasons.
The construction, operation, maintenance, and decommissioning of marine wind farms have the potential to negatively affect birds using the area. The most obvious risks are direct mortality from birds colliding with turbine blades or other parts of the turbines, displacement of birds from the wind farm and neighbouring areas, and habitat alteration. Species-specific traits determine whether collision or displacement is the preponderant risk for a species.
The study area includes the planned wind farm site, and a buffer zone of 10 km. Species distribution was modelled within the EEZ for 58 species of seabirds and other waterbirds in four seasons (spring, summer, autumn, and winter), based on observational and tracking data. These species distribution models were used to model species’ habitat preference in the EEZ. Species-specific sensitivity indices were calculated based on factors known to affect individual birds’ and populations’ general sensitivity (e.g., conservation status and adult survival) and sensitivity specifically to wind farms (e.g., proportion of time spent flying and response to wind farms). Habitat preference models were then combined with species-specific sensitivity indices to yield models of species’ sensitivity to offshore wind farms. Values were extracted for our study area, and species sensitivity, seasonal bird sensitivity, and total bird sensitivity were estimated relative to sensitivity in the EEZ.
The results indicate below-medium to medium total sensitivity of birds in the study area. The study area reflects the overall pattern in bird sensitivity seen for the whole EEZ, with sensitivity decreasing with increasing distance to the coast. Highest seasonal sensitivity was found in summer, with the model showing above-medium values in the parts of the study area closest to the Norwegian coast. Lowest sensitivity was found in winter, when below-medium sensitivity was found in the whole study area. Several gull species (Larus spp.), terns (Sterna spp.), European storm petrel (Hydrobates pelagicus), great skua (Stercorarius skua), and black-legged kittiwake (Rissa tridactyla) are among the species most sensitive to collision in the study area. Among the species in highest risk of displacement, and consequently habitat loss, we find divers (Gavia spp.), brant goose (Branta bernicla), and common guillemot (Uria aalge). The northern fulmar (Fulmarus glacialis) and northern gannet (Morus bassanus) are also among the most sensitive species in the area, and though they may be displaced by wind farms, their risk of collision pre-dominates.
We conclude that the sensitivity of seabirds and other waterbirds in the Trollvind study area ranges from below-medium to medium compared to the rest of the EEZ. Birds are most sensitive in summer and in the eastern and north-eastern parts of the study area. The number of species using the area is also highest in summer. The most sensitive species in the Trollvind area vary between seasons due to seasonal migration and changes in habitat use. Sensitive species include both locally breeding species and species that breed elsewhere and use the area for migration or as a non-breeding habitat. Ollus, V. M. S., Ballesteros, M., Tarroux, A., Buckingham, L., Christensen-Dalsgaard, S., Moe, B., Reiertsen, T. K., Systad, G. H. R. & Fauchald, P. 2023. Fugl og sårbarhet for havvindanlegg - en scoping rapport for Trollvind havvindpark. NINA Rapport 2286. Norsk institutt for naturforskning.
Equinor utforsker mulighetene for å bygge en flytende havvindpark, Trollvind, i den nordlige Nordsjøen, omtrent 65 km utenfor norskekysten. Denne scoping-rapporten undersøker hvilke fuglearter som bruker området og vurderer deres sensitivitet for vindparker. Indikatorer for sensitivitet er satt sammen av empiriske modeller av artenes habitatpreferanse og indekser for sensitivitet for vindparker. Sensitivitetsindeksene kvantifiserer ikke fuglebestandenes sårbarhet for den foreslåtte vindparken, men de kombinerer data og kunnskap for å vurdere fuglenes relative sensitivitet i Trollvind-området sammenlignet med resten av norsk økonomisk sone. I tillegg blir indeksene brukt til å identifisere de mest følsomme artene og årstidene.
Bygging, drift, vedlikehold og avvikling av marine vindparker har potensiale til å påvirke fugler som bruker området negativt. De mest åpenbare risikoene er direkte dødelighet som følge av kollisjon med turbinblader eller andre deler av turbinene, fortrengning av fugler fra områdene i og rundt vindparken og endringer i fuglenes leveområde. Hvilken faktor som har størst betydning, kollisjon eller fortrengning, er bestemt av artsspesifikke egenskaper.
Studieområdet omfatter den planlagte vindparken og en buffersone på 10 km. Utbredelse ble predikert i norsk økonomisk sone for 58 arter av sjøfugl og andre vannfugl i fire årstider (vår, sommer, høst og vinter). Modeller for utbredelse var basert på observasjons- og sporingsdata, og ble brukt til å predikere artenes habitatpreferanse i norsk økonomisk sone. Artsspesifikke sensitivitetsindekser ble satt sammen av faktorer som er kjent for å påvirke generell sensitivitet (f.eks. rødlistestatus og voksenoverlevelse), samt spesifikk sensitivitet for vindparker (f.eks. andel tid brukt på flyging og reaksjon på vindparker). Modellert habitatpreferanse ble kombinert med artsspesifikke sensitivitetsindekser for å gi arealbaserte indekser for sensitivitet for havvind-parker. Data ble hentet ut fra studieområdet, og total sensitivitet, sensitivitet i ulike årstider, og artsspesifikk sensitivitet ble beregnet relativt til sensitivitet i norsk økonomisk sone.
Resultatene indikerer under middels til middels total sensitivitet for fugler i studieområdet sammenlignet med norsk økonomisk sone. Studieområdet gjenspeiler det overordnede mønsteret i fuglesensitivitet sett for hele norsk økonomisk sone, og avtar med avstanden fra kysten. Høyest sensitivitet ble funnet om sommeren, hvor modellen viser over middels verdier i de delene av studieområdet som ligger nærmest norskekysten. Lavest sensitivitet ble funnet om vinteren med under middels sensitivitet i hele studieområdet. Flere måkearter (Larus spp.), terner (Sterna spp.), havsvale (Hydrobates pelagicus), storjo (Stercorarius skua) og krykkje (Rissa tridactyla) er blant de artene som er mest sensitive for kollisjon i studieområde. Blant artene med høyest risiko for fortrengning, og følgelig tap av habitat, finner vi dykkere (Gavia spp.), ringgås (Branta bernicla) og lomvi (Uria aalge). Havhest (Fulmarus glacialis) og havsule (Morus bassanus) er også blant de mest følsomme artene i området, og selv om de også kan bli fortrengt av vindparker, er risikoen for kollisjon dominerende.
Vi konkluderer at sensitiviteten for sjøfugl og andre vannfugl i Trollvind området varierer fra under middels til middels sammenlignet med resten av norsk økonomisk sone. Høyest sensitivitet finner vi om sommeren og i de østlige og nordøstlige delene av studieområdet. Antall arter som bruker området er også høyest om sommeren. De mest sensitive artene i Trollvindområdet varierer mellom årstidene på grunn av migrasjon og endringer i habitatbruk. Sensitive arter omfatter både lokalt hekkende arter og arter som hekker andre steder og som migrerer gjennom området eller bruker det til overvintring.