Rekruttering til jakt – en studie av passive jegere etter avlagt jegerprøve

Abstract

Zouhar, Y. & Andersen, O. 2023. Rekruttering til jakt – en studie av passive jegere etter avlagt jegerprøve. NINA Rapport 2269. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten er en gjentakelse av en studie gjennomført i 2007 av personer som har tatt jegerprøven, men som ikke har løst jegeravgiften i løpet av de tre påfølgende årene. Tall fra SSB viser fortsatt at litt over halvparten av uteksaminerte jegerprøvekandidater ikke blir aktive jegere i ettertid. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge hvilke årsaker de som avlegger jegerprøven, og seinere ikke går på jakt, opplever som de sterkeste hindringene. Vi fant mye av de samme tendensene som i 2007, men noen forhold har endret seg. Blant annet er det flere som etterlyser muligheten for å låne våpen for å prøve ut jakt, og kvinner er i 2022 ikke like opptatt av å ha egne aktiviteter kun for kvinner, men ønsker heller flere kvinnelige rollemodeller i jaktmiljøet. En digital spørreundersøkelse ble sendt ut til 4 650 respondenter, som inkluderer alle som har tatt jegerprøven i løpet av perioden 1. april 2020 til 1. september 2022, men ikke løst jegeravgift. Undersøkelsen ble distribuert av Jegerregisteret via Digipost til personer som har tatt jegerprøven, men ikke løst jegeravgift inntil de tre påfølgende årene etter avlagt jegerprøveeksamen. Spørreundersøkelsen skulle undersøke hva som var motivasjon for å ta jegerprøven, hva som opplevdes som barrierer for å begynne å jakte og hvilke tiltak som ville fått de til å begynne å jakte. De samme spørsmålene ble benyttet i undersøkelsen fra 2007 og ga oss derfor muligheten til å gjøre de samme analysene for sammenligning av resultater. Ved hjelp av faktoranalyse ble hoveddimensjoner av motiver («rekreasjon og opplevelse», «familie og venner», «viltkjøtt» og «opplæringstilbud»), barrierer («manglende kunnskap/erfaring eller utstyr», «manglende lokaltilbud/skytebane», «tilgang og pris», «manglende motivasjon», «kostnader, motivasjon og tid», «transport og tilgjengelighet» og «trygghet») og tiltak («kunnskap om jakt og våpen», «oppfølging», «billigere tilgang på jakt og mer spenning») identifisert. Videre ble sammenhenger mellom motivasjon, barrierer, demografiske variabler, og de to tiltakskategoriene som vi gikk videre med i analysene undersøkt. Generell Lineær Modell (GLM) ble brukt til å se hvorvidt demografiske variabler, motiver for å ta jegerprøven og opplevde barrierer for å begynne å jakte etter avlagt jegerprøve korrelerer mot foreslåtte tiltak. Vi fant at: Tiltak 1: kunnskap om jakt og våpen. Her var det er sterk positiv effekt på barriere 1 som omhandler manglende kunnskap/erfaring eller utstyr. Dette vil si at ved å iverksette tiltak 1 med å øke kunnskapen om blant annet våpenhåndtering, skytetrening eller behandling av felt vilt vil man kunne redusere denne barrieren og øke kunnskapen blant de nye jegerne. Tiltak 2: oppfølging. Her var det negativ moderat effekt på motivasjonskomponent 2 som omhandler familie og venner. Det vil si at de som tok jegerprøven på grunn av at de har venner eller familie som jakter, i mindre grad trenger oppfølging for å starte å jakte og at tiltak 2 vil være mindre effektivt på denne gruppen. Det er også og en svak positiv effekt av tilgang og pris, det vil si at rimeligere jakttilgang og bedre oversikt over jakttilbudet (lokalt og regionalt) vil øke sannsynligheten for at man begynner å jakte. Det som derimot slår sterkest ut, og har en sterk positiv sammenheng, er barriere 1 som omhandler manglende kunnskap. Avslutningsvis kommer vi med forslag til nye tiltak som vi mener basert på disse resultatene kan bidra til å øke rekrutteringen til jakt, og peker på noen områder hvor det er viktig å opprettholde og eventuelt forsterke dagens ordninger (fadder-/mentorordninger). Dette inkluderer blant annet en ordning for å leie seg våpen i forbindelse med kurs og opplæring, praktisk undervisning utenfor skytebanen og bedre informasjon om hvor man kan kjøpe seg jaktmuligheter lokalt og regionalt gjennom nettsteder som Inatur.

Zouhar, Y. & Andersen, O. 2023. Hunting recruitment – a study of passive hunters after passing the hunting test. NINA Report 2269. Norwegian Institute for Nature Research. This report is a repetition of a study from 2007 of people in Norway who have passed the national hunting education program but haven’t paid the hunting fee during the three following years. The number of hunters in Norway has decreased during the last 15 years and numbers from Statistics Norway (SSB) show that more than half of the graduated hunting test candidates do not become active hunters. There are few studies in Norway that explain this dropout. The purpose of this study has therefor been to look at what obstacles those taking the hunting test face, leading them to not start hunting. We found much of the same tendency as in 2007, but some conditions have changed especially when it comes to preferred measures. Among others, those included in the 2022 survey call for the possibility of borrowing weapons during courses and training, and women are no longer concerned about having own activities only for women, but rather having female role models in the hunting environment. A digital survey was seint out to 4,650 respondents, including everyone who has passed the national hunting education program during the period 1 April 2020 to 1 September 2022, but not paid the hunting fee. The survey was distributed by the national hunter register (Jegerregisteret) via an electronic mail system (Digipost) to people who have taken the hunter's test but not paid the hunting fee the following three years. The survey investigates motivations for taking the hunter's test, what are experienced as barriers to starting hunting and measures that would contribute the passive hunters to start hunting. The same questions were used in the survey from 2007 and provided the opportunity to redo the same analyzes and comparing results. Using factor analysis, main dimensions of motives ("recreation and experience", "family and friends", "game meat" and "training facilities"), barriers ("lack of knowledge/experience or equipment", "lack of local facilities/shooting range", "access and price", "lack of motivation", "costs, motivation and time", "transport and availability" and "safety") and measures ("knowledge about hunting and weapons", "follow-up", "cheaper access to hunting and more excitement") were identified. Further, the relations between motivations, barriers, and demographic variables, and the two categories of measures that were proceeded with in the analyzes, were investigated. General Linear Model (GLM) was used to test how demographic variables, motives, and per-ceived barriers to start hunting, correlate with proposed measures. Measure 1: knowledge about hunting and weapons. Here, there is a strong positive effect on barrier 1, regarding lack of knowledge/experience or equipment. This means that by implementing measure 1 to increase knowledge about, among other things, weapon handling, shooting training or treatment of game, we will be able to reduce this barrier and increase knowledge among new hunters. Measure 2: follow-up. Here, there was a negative moderate effect on motivation component 2, regarding family and friends. This means that those who took the hunting test because they have friends or family who hunt need less follow-up to start hunting and that measure 2 will be less effective on this group. There is also a weak positive effect of access and price, meaning that cheaper hunting access and a better knowledge about hunting offers (locally and regionally) will increase the likelihood of starting to hunt. However, what stands out the most, and has a strong positive correlation, is barrier 1, regarding lack of knowledge. In conclusion, propose new measures that we believe, based on these results, can contribute to increase hunting recruitment, and point to some key areas where it is important to maintain and strengthen the current arrangements (sponsor/mentor arrangements). This includes, among others, a scheme for renting weapons in during courses and training, practical teaching outside the shooting range and better information about hunting opportunities locally and regionally through websites such as Inatur.