Show simple item record

dc.contributor.authorGosselin, Marie-Pierre
dc.contributor.authorMagerøy, Jon
dc.coverage.spatialLilleelv – Arendal kommune – Agderen_US
dc.date.accessioned2023-03-30T17:27:56Z
dc.date.available2023-03-30T17:27:56Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-4997-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3061267
dc.description.abstractGosselin, M.-P. & Magerøy, J. H. 2023. Tiltaksanalyse for elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Lilleelv i Arendal. NINA Rapport 2202. Norsk institutt for naturforskning I Lilleelv finnes det en svært liten bestand av elvemusling, med sviktende rekruttering i de siste tiårene. I 2000 ble bestanden tatt inn i det nasjonale overvåkingsprogrammet for elvemusling. Bestanden er nå begrenset til en strekning på ca. 2,7 km mellom Nedre Sagvann og Asdal, ovenfor utløpet i Nidelva. Det antas at det bare finnes mellom 100 og 200 muslinger i elva i 2021. For å kunne vurdere aktuelle tiltak for elvemusling i Lilleelv, var det nødvendig å gjennomføre en tiltaksanalyse for vassdraget. I den forbindelse ble det gjennomført månedlige undersøkelser av vannkvaliteten i elva i 2021-2022. Disse viser at elva ikke har forsuringsproblemer i dag, med gjennomsnittsverdier for pH på over 6,6. Turbiditeten var høy i nedre del av utbredelsesområdet til muslingen, sammenlignet med strekningen ovenfor Stampefoss. Verdiene av totalt fosfor lå noe over referanseverdien for Lilleelv (elvetype R106) og var noe høyere i nedre enn øvre del av utbredelsesområdet til muslingen. Nitratverdiene indikerer at innholdet av totalt nitrogen lå langt over referanseverdiene og var mye høyere i nedre enn øvre del. Verdier for bl.a. turbiditet, konduktivitet og nitrat er høyere enn det som er definert som gode, egnete miljøforhold for elvemusling. Redokspotensialundersøkelser i 2021 viser at medianverdien i substratet i elva var 295 mV. Dette ligger langt under grensen for det som er nødvendig for å opprettholde rekruttering av elvemusling og verdien tilsvarer dårlig (på grensen til moderat) habitatkvalitet. Enkelte stasjoner hadde likevel lommer med god habitatkvalitet. En befaring langs Lilleelv ble gjennomført den 27.-28. april 2022, fra utløpet i Nidelva til Assævannet med tilhørende nedbørfelt, for å vurdere miljøtilstand i området og menneskelig påvirkning på elvemusling. Det ble identifisert problemer tilknyttet avrenning av næringsstoffer og finsedimenter, både lokalt og diffust i nedbørfelt, på grunn av jordbruk, kommersielt skogbruk og lokal tømmerhogst. I tillegg var det tegn på lokal kjemisk forurensing tre steder: Mårvannsbekken, Bergtjennbekken og Lilleelv oppstrøms E18-brua. I jordbruksområder bør kantvegetasjon bevares for å gi en buffersone mot avrenning av finpartikler og næringsstoffer til Lilleelv, fra bl.a. spredning av gjødsel. Buffersoner langs Lilleelv, der naturlig vegetasjon og skog bevares eller restaureres (med spesielt fokus på trær), vil bidra til å stabilisere elvebredden og å minimere erosjon. Slike buffersoner bør etableres i kommersielle skogbruksområder, slik at jord fra disse områdene ikke renner inn i elva, sidebekker eller innsjøer i nedbørfeltet. Aktiviteter tilknyttet anlegg for veg og anlegg i nedbørfeltet, spesielt i nærheten av vannforekomster, bør sikres, slik at forurenset vann renses og forurensete sedimenter holdes tilbake. Kilder til kjemisk forurensing i sidebekker bør undersøkes, og renseinstallasjoner for å unngå forurenset utslipp i vassdraget bør etableres der det er nødvendig. Vannkvalitetsovervåkning i Lilleelv bør gjennomføres på en mer kontinuerlig måte, med f.eks. multisensorer plassert på strekningen der det finnes elvemusling. En slik overvåking bør settes i gang og inkludere parameterne som er kritiske for arten. Det er også viktig å opprettholde vannføringen i Lilleelv, for å hindre uttørking og andre negative effekter på elvemusling pga. en reduksjon i denne. Derfor må vannuttak i vassdraget begrenses. Undersøkelser av ørretbestanden i Lilleelv er viktig, for å vurdere om tilgangen til vertsfisk for elvemusling har endret seg i forbindelse med byggingen av fisketrappa i nedre del av vassdraget. Manglende vertsfisk kan være et hinder for rekrutteringen hos muslingen, og tiltak for å øke fisketettheten kan være nødvendig.
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2202
dc.subjectelvemuslingen_US
dc.subjecttiltaken_US
dc.subjecthabitaten_US
dc.subjectlandbruken_US
dc.subjectvannkvaliteten_US
dc.subjectfreshwater pearl musselen_US
dc.subjectmitigation measuresen_US
dc.subjectland useen_US
dc.subjectwater qualityen_US
dc.titleTiltaksanalyse for elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Lilleelv i Arendalen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber45en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2328]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record