Vurdering av vårforbud mot motorferdsel i utmark i Nord-Troms og Finnmark

Abstract

Mathiesen, K.E., Vuorinen, K.E.M., Gundersen, V., Stokke, B.G. & Singsaas. F.T. 2023. Vurdering av vårforbud mot motorferdsel i utmark i Nord-Troms og Finnmark. NINA Rapport 2248. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3058407 Vi fant ingen forskning spesifikt på konsekvenser av snøskuterkjøring på vårsnø for vilt, fugl og tamrein i Troms og Finnmark, og det var også svært lite forskning på tilsvarende konsekvenser i Norge generelt. Vi fant heller ingen forskning på tilsvarende forstyrrelser fra andre typer ferdsel i Troms og Finnmark. Vi valgte derfor å innhente kunnskap fra andre steder enn Troms og Finnmark, men som handler om de samme artene, eller arter som kan tenkes å ha tilsvarende respons på ferdsel som de artene som finnes i Troms og Finnmark. Videre har vi valgt å inkludere de aktuelle artenes sårbarhetsperioder, som vil være en viktig indikator for når hensynet til vilt, fugl og tamrein bør være ekstra hensynsfullt. Disse sårbarhetsperiodene presenteres og diskuteres gjennom rapporten, og er i hovedsak basert på Hagen et al. 2019, og en oppsummering gjort av Multiconsult i 2018. Rapporten er basert på et bredt litteratursøk i internasjonale peer review forskningsartikler for alle fugle- og viltarter med utbredelse i Troms og Finnmark, som også inkluderer rødlisteartene registrert for Troms og Finnmark (60 fuglearter og 8 pattedyr). I tillegg har vi inkludert spesielt sårbare arter eller arter som hekker i spesielt sårbare områder i Troms og Finnmark (basert på Hagen et al. 2019 og Mulitconsult 2018). Videre har vi også søkt i nasjonale rapporter fra både Sverige, Finland og Norge. Rapporten viser, teoretisk sett, at artenes (fugl, pattedyr) respons på ferdsel har ulike grader av effekter både på individ- og på populasjonsnivå. Våre funn viser alt fra lokale responser med fluktavstander på individuelt eller på flokk nivå, til unnvikelseseffekter på arealnivå, til kumulative effekter på populasjonsnivå. De fleste studier vi har funnet er på individ/flokknivå, mens studier på unnvikelse og kumulative effekter krever for eksempel omfattende radiomerking på populasjonsnivå. Vi fant noen få studier fra Svalbard gjort på gjess og på fjellrev, og disse viser at fjellrev i områder med snøskutertrafikk endrer atferd til å bli mer nattaktive sammenliknet med rev i områder uten snøskutertrafikk. Gjess forlater reirene sine og flykter opp til nesten 2 km. (gjennomsnitt opp mot 1717 meter) når de blir forstyrret på reirene. Denne flukten fra reirene medførte økte tap av egg til predatorer (blant annet fra andre fugler som spiser egg) i perioden da reirene var ubevoktet. Det er heller ikke gjort mye forskning på effekter av motorferdsel i Sverige eller Finland, og en tilsvarende rapport som denne gjort i 2014 av Naturvårdsverket, konkluderer med at terrengkjøring, enten det er snøskuter eller andre terrengkjøretøy, viser negative effekter på dyrene som økt energibruk ved at de flykter fra forstyrrelsen. Dyrene brukte mer tid til å være på vakt i stedet for å bruke tiden til å spise, eller de unngikk områder som de ellers ville har brukt til beite. Rapporten fra Naturvårdsverket peker også på at gjentatte forstyrrelser spesielt på vinteren og våren (når dyrene er særlig sårbare pga. begrenset mattilgang og negativ energibalanse), kunne gi langsiktige negative effekter på reproduksjon, kondisjon og overlevelse. For tamrein og villrein er det gjort 73 vitenskapelige og fagfellevurderte arbeider om ferdsel og infrastruktur, og effekter av dette fra Norge, Sverige og Finland. Rein blir vanligvis uroet innenfor avstander på 1-2 km i åpne fjellområder, mens tungt trafikkerte veier kan ha en innflytelsessone på hele 5-10 km eller mer. Enkelte dagrovfugler kan etablere hekkeområder i Troms og Finnmark allerede i februar og mars, og disse vil være spesielt sårbare for motorferdsel på vårsnø uavhengig av mengde snø, og uavhengig av om våren kommer tidlig eller sent. Fugler som etablerer leikplasser på våren, som storfugl, orrfugl, og enkelte vadefugler er også spesielt sårbare for motorferdsel om våren, men dette kan også gjelde flere andre fuglearter som generelt er sensitive for ferdsel. Generelt viser denne kunnskapsgjennomgangen at forstyrrelser av vilt, fugl og tamrein på våren er kompleks, og vil i hovedsak variere avhengig av hvilken art man snakker om, eller også hvilken type ferdselsforstyrrelse det er snakk om. For mange av disse artene vil hverken sårbarhetsperiode, hekke- eller yngletid variere med varierende snømengde eller klimatiske variasjoner. Dette fordi hekketidspunkt eller yngletid er utviklet gjennom evolusjon over lang tid, og skjer årvisst til samme tidsrom regulert av for eks. daglengde og dagslys. Likevel vil man på lengre sikt kunne tenke seg at et mildere klima vil kunne ha en effekt på enkelte arter ved at hekketidspunkt eller sårbarhetstidspunkt kan bli fremskyndet tilsvarende det en ser på tilsvarende arter som har etablert seg lenger sør i landet. Vi ser at samme art kan ha sårbarhetsperiode opptil 2 måneder tidligere i Sør-Norge, sammenliknet med områder som Troms og Finnmark. I tilfeller med tvil, men hvor en mangler kunnskap vil vi peke på «føre-var»-prinsippet som sier at man skal unngå vesentlig skade på naturen og miljøet når man fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak.

Mathiesen, K.E., Vuorinen, K.E.M., Gundersen, V. & Stokke, B. 2023. Assessment of the spring ban on motor traffic in outlying areas in Nord-Troms and Finnmark. NINA Report 2248. Norwegian Institute for Nature Research. https://hdl.handle.net/11250/3058407 We found no research specifically on the consequences of snowmobiling in spring for wildlife, birds and domestic reindeer in Troms and Finnmark. We found very little research on similar consequences in Norway in general. There was also no research found on similar disturbances from other types of traffic from Troms or Finnmark. We therefore chose to obtain knowledge from places other than Troms and Finnmark, but which are about the same species, or similar species that can be thought to have a similar response to traffic as the species found in Troms and Finnmark. Furthermore, we have chosen to include the vulnerability periods of the species, which will be an important indicator of when consideration for wildlife, birds and domestic reindeer should be extra considerate. These periods of vulnerability are presented and discussed throughout the report, and are mainly based on Hagen et al. 2019, and a summary made by Multiconsult in 2018. We conducted a broad literature search in international peer review research articles related to all bird species and wildlife with prevalence to Troms and Finnmark. This also included the red listed species in Troms and Finnmark (60 bird species and 8 mammals). In addition, we included particularly vulnerable species or species that breed in particularly vulnerable areas in Troms and Finnmark based on Hagen et al. 2019. Furthermore, we have also searched in national reports from both Sweden, Finland and Norway. The report shows, theoretically, that the species' (birds, mammals) response to traffic has different degrees of effects both at individual and population level. Our findings show negative responses at local levels with escape distances at individual or flock level, to avoidance effects at large spatial scales, to cumulative effects at population level. Most studies we have found are at individual/herd level, while studies on avoidance and cumulative effects require, for example, extensive radio-collaring at population level. Studies from Svalbard carried out on geese and arctic fox show that traffic from snowmobiles turn arctic foxes more nocturnal compared to foxes in areas without snow mobile traffic, and geese left their nests when being disturbed. The eggs in the unguarded nests were more vulnerable for predation during the period when the adult geese were absent. Escape distance for birds varied from 50 meters up to 2000 meters when being disturbed, but this may also depend on variables such as weather, topography, amount of traffic and type of traffic. Neither did we find much research done from Sweden or Finland, but we did find a report from 2014 done by the Swedish Environmental Protection Agency (Naturvårdsverket 2014). This report concludes that off-road driving, whether by snowmobile or other off-road vehicles, has a negative effect on wild animals and domesticated reindeer as the animals increase their energy use of being more alert instead of using the time to eat, or that they avoid areas that they would otherwise have used for grazing. The report also points out that it is especially in wintertime and spring that the animals are particularly vulnerable to disturbances due to limited food access and negative energy balance. Another study from Sweden shows that moose are negatively affected by human traffic, and that they increase their activity level by more than 30% and thus also have increased energy consumption in the event of disturbances. For reindeer, 73 scientific peer-reviewed works have been done on traffic and its effects on domestic and wild reindeer from Norway, Sweden and Finland. Reindeer are usually disturbed within distances of 1-2 km in open mountain areas, while heavily trafficked roads can negatively impact reindeer at distances from 5-10 km. and more. For birds, it is especially birds of prey that arrive in Troms and Finnmark as early as February and March to establish a nesting area, that are particularly vulnerable to motor traffic in spring. Birds that establish lek grounds in the spring, such as capercaillie, black grouse, or ruff are particularly vulnerable to motor traffic in the spring, but also several other bird species may in general be sensitive to human disturbances.

In general, this review shows that the impact from disturbance is complex and will mainly vary depending on the type of species we are talking about. For many of these species, the amount of snow is not decisive, and the breeding time will in many cases not be adaptable to climate variations in the short term. In the long term, one could imagine that certain species would be able to adapt to, for example, milder climate, and thus change the breeding time earlier in the spring, but there is no specific information about this from Troms and Finnmark. In cases of doubt, but where there is a lack of knowledge, we will point to the “precautionary principle”, which states that one must avoid significant damage to nature and the environment when making decisions, and that a lack of knowledge must not be used as a justification for failing to act to take action.