Veileder for flytting av ferskvannsmuslinger i Norge med hovedvekt på elvemusling

Abstract

Magerøy, J.H. & Larsen, B.M. 2023. Veileder for flytting av ferskvannsmuslinger i Norge med hovedvekt på elvemusling. NINA Rapport 2186. Norsk institutt for naturforskning. Elvemuslingens evne til å danne perler har nok avstedkommet de fleste historiske flyttingene mellom elver i Norge. Som forvaltningstiltak derimot har ikke flytting blitt benyttet i mer enn 30 år (oppsummert i NINA Rapport 2007). Prosjektene som er gjennomført har hatt ulike utfordringer, og planlegging, tilrettelegging, nødvendig utstyr og mannskap har vært svært forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Søk, innsamling og flytting av muslinger er dessuten gjennomført av personer med svært ulik kompetanse og kunnskap. Dessverre har mye av den flyttingen av muslinger som er gjennomført til nå, hatt en del åpenbare mangler både mht. planlegging, gjennomføring og oppfølging, og forbedringspotensialet er stort. Summen av dette har økt behovet for å se nærmere på hvordan flytting av store ferskvannsmuslinger bør utføres, og forvaltningen har da også etterspurt retningslinjer som kan være veiledende ved framtidige prosjekter. NINA har nå utarbeidet en veileder for flytting av ferskvannsmuslinger basert på informasjon og erfaringer om flytting av elvemusling som tiltak i Norge (NINA Rapport 2007), samt NINAs langvarige arbeid med elvemusling. Men den bygger også på informasjon fra en rekke andre veiledere, litteraturoppsummeringer, avhandlinger og annen relevant litteratur om flytting av ferskvannsmuslinger, hovedsakelig fra Europa og Nord-Amerika. Veilederen legger størst vekt på situasjoner der flytting av muslinger er aktuelt enten som et forvaltningsrettet tiltak (flytting for å reetablere, reintrodusere, styrke og øke rekrutteringen) eller som et avbøtende tiltak for å unngå dødelighet i forbindelse med inngrep (f.eks. vegbygging (utbedring, kulverter og nyanlegg), elveforbygning, ras- og flomsikring, nedgraving av vannledninger, avløpsledninger og strømkabler, damvedlikehold og tiltak ved kraftverk, restaurering og habitatforbedring, bygging av fisketrapper og rotenonbehandling). En annen aktivitet som omtales i veilederen på et mer overordnet plan er flytting (omplassering) av muslinger knyttet til arbeidet med styrking av truede bestander gjennom kultivering (strategiske tiltak). Flytting av muslinger bør ikke være en lettvint løsning som man benytter seg av etter at inngrepet er ferdig planlagt. Hensynet til muslingene bør tas med på et så tidlig stadium i planleggingsprosessen som mulig, slik at inngrepet kan planlegges på en måte som reduserer den negative påvirkningen på muslingen. Kanskje slipper man til og med å flytte muslinger, hvis det planlegges bedre. Dette krever en innsats, med bedre forundersøkelser og kartlegging av muslingene. Hvis flytting av ferskvannsmuslinger likevel er det beste alternativet, er det viktig at dette gjennomføres på en god måte. Det bør gjennomføres under ledelse av kvalifisert personell og det bør planlegges nøye. Størrelsen på innsamlingsområdet og utvelgelsen av utsettingsområde bør vurderes nøye. Flyttingen må foregå på en slik måte at man er sikker på at flesteparten av muslingene flyttes, at de behandles på en forsvarlig måte under innsamling, behandling, transport og utsetting. Muslingene som blir flyttet bør overvåkes for å vurdere dødelighet på kort sikt, men også reproduksjon og rekruttering på lengre sikt. Resultatene må rapporteres og offentliggjøres, slik at man kan lære av det som er gjort. Det er viktig at flytting av ferskvannsmuslinger ikke blir en grønnvasking, uansett om det er i forbindelse med reintroduksjoner, tiltak for å styrke bestander og øke rekruttering, kultivering eller avbøtende tiltak i forbindelse med inngrep. Flytting av muslinger bør være reelle tiltak som bidrar til å bevare truede arter, det biologiske mangfoldet og økosystemtjenester i ferskvann.