Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMagerøy, Jon H.
dc.contributor.authorHolthe, Espen
dc.contributor.authorHolthe, Jarle
dc.coverage.spatialLerangsbekken – Strand kommune (tidligere i Forsand kommune) – Rogaland fylkeen_US
dc.date.accessioned2023-02-17T14:59:56Z
dc.date.available2023-02-17T14:59:56Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-4971-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3052074
dc.description.abstractMagerøy, J.H., Holthe, E. & Lunde, J. 2023. Tiltaksanalyse for elvemusling og habitattiltak for laksefisk i Lerangsbekken. NINA Rapport 2178. Norsk institutt for naturforskning. Elvemuslingbestanden i Lerangsbekken ble sist undersøkt i 2018 og 2019. Det ble funnet muslinger fra Lerangsvatnet opp til Brekketjørna, i tillegg til noen få muslinger mellom Gåsavatnet og Erlandsdalsvatnet. Tetthetene nedenfor Fossbakken var relativt høye, og bekken inneholder en relativt stor bestand av musling. Dessverre har rekrutteringen i bekken vært dårlig, og det ble bare funnet én musling mindre enn 50 mm. Både vannkjemiundersøkelser og redoksmålinger tyder på at eutrofiering og partikkeltilførsel er et problem for elvemusling i Lerangsbekken. Vannkjemien viser også at forsuring er et problem i bekken. Resultatene fra undersøkelsene tilsier at både tilførselen av partikler og surt vann er størst fra nærområdene langs bekken, heller enn via innsjøene oppstrøms. Dette kan skyldes periodevis hogst i området og opparbeiding av et jorde langs bekken, som har ført til økt avrenning av partikler fra sur myrjord. For å redusere eutrofieringen og partikkeltilførselen, er det viktig å opprettholde gode kantsoner langs Lerangsbekken, både mot jorder og i forbindelse med hogst. Der kantsonene er forsvunnet bør de reetableres. I tillegg kan det være aktuelt å plugge igjen grøfter i myrområdene i nedbørfeltet, for å restaurere myr og redusere avrenningen til bekken. Slike tiltak kan gjennomføres ved å innføre incentivordninger for grunneiere. For å redusere forsuringen av Lerangsbekken, både for å bedre forholdene for elvemusling og laksefisk, er det nødvendig med kalkingstiltak i nedbørfeltet. Det er sannsynlig at områdekalking av myrområdene langs bekken vil gi den beste effekten, men utlegging av skjellsand i bekken og innsjøkalking av Gåsavatnet er alternative tiltak. Undersøkelser av tetthet av ungfisk av ørret tyder på at mangel på vertsfisk er et problem for elvemusling i Lerangsbekken. Tetthetene var lavere enn det som er nødvendig for å opprettholde en muslingbestand i begge undersøkelsesårene. Årsakene til de lave tetthetene kan være redu-sert oppgang av sjøørret og/eller mangel på gytehabitat og skjul for ungfisken i bekken. For å øke oppgangen av sjøørret i Lerangsbekken, er flere tiltak aktuelle. Det bør gjøres tiltak for å lette oppgangen av anadrom fisk forbi fossen ved utløpet i sjøen, demningen ved utløpet av Lerangsvatnet bør holdes åpen og garnfiske i vannet bør unngås. For å øke gytehabitatet og skjul for ungfisk av ørret i Lerangsbekken, er det aktuelt med utlegging av gytegrus og stein i bekken. Når slike tiltak skal gjennomføres i et vassdrag med elvemusling er det viktig å ta hensyn til arten, både får å hindre at muslinger blir skadet under gjennomføring av tiltaket og for at habitatet blir egnet for muslinger i etterkant. I Lerangsbekken ble det gjennomført utlegging av gytegrus og stein i tre tiltaksområder i 2022. I disse områdene ble muslingene flyttet før utleggingen. Det ble også inkludert noe mer stein og finere grus i utleggingene, for å bedre habitatforholdene for muslingen. I 2023 er det planlagt utlegging i ytterligere to områder. Ett av disse er det viktigste kjente rekrutteringsområdet for muslingen i bekken. Derfor er det planlagt å legge ut gytegrus oppstrøms, for at naturlige prosesser kan føre grusen ned i området på en mer skånsom måte for muslingen. Ett år etter utlegging av grusen, bør det gjøres en vurdering av om grusen er stabil nok til å tilbakeføre musling. De andre anbefalte tiltakene bør også gjennomføres i Lerangsbekken.en_US
dc.description.abstractMagerøy, J.H., Holthe, E. & Lunde, J. 2023. Management plan for the freshwater pearl mussel and habitat improvement for Salmonid fish in the Lerangsbekken Stream. NINA Report 2178. Norwegian Institute for Nature Research. The freshwater pearl mussel population in the Lerangsbekken Stream was last surveyed in 2018 and 2019. Mussels were found along a 1.7 km distribution area, lakes excluded. The densities were relatively high and the stream contains quite a large population of the mussel. Unfortu-nately, the recruitment has been poor and only one mussel less than 50 mm was found. Both water chemistry and redox potential from Lerangsbekken indicates that eutrophication and particle input is a problem for the mussel. The water chemistry also shows that acidification is a problem in the stream. The data suggest that both particle input and acidic runoff is greatest from the area surrounding the stream, rather than via lakes upstream. This could be due to periodic logging in the area and the development of new agricultural land along the lower part of the stream, which likely have resulted in increased particle runoff from acidic wetland soils (bogs). To reduce eutrophication and particle input, it is important to maintain riparian vegetation along Lerangsbekken, both along fields and when areas are logged. If the riparian vegetation has dis-appeared, it should be reestablished. In addition, one could plug ditches in the wetland areas in the watershed, to restore wetlands and reduce the runoff to the stream. Such conservation ac-tions could be implemented using financial incentives for the landowners. To reduce the acidification of Lerangsbekken, it is necessary to undertake liming in the water-shed. Liming the wetlands along the stream is likely to be most effective, but the addition of shell-based sands to the stream or liming of lakes are options. Surveys of densities of juvenile trout indicate that lack of host fish is a problem for the mussel in Lerangsbekken. The densities were lower than those necessary to maintain a mussel population in both survey years. The reasons for the low densities may be reduced migration of sea trout and/or the lack of spawning and rearing habitat in the stream. To increase the migration of sea trout up Lerangsbekken, several conservation actions should be considered. Physical alterations should be made to improve the passage of fish up the waterfall at the stream’s outlet to the sea, the dam at the outlet of Lerangsvatnet should be kept open and gillnets should be prohibited from use in the lake. To increase the spawning and rearing habitat for trout in Lerangsbekken, one should consider augmenting the habitat with spawning gravel and rocks. When undertaking such augmentation in a watercourse with mussels, it is important to take actions to avoid damage to the mussels during the process and modify the resulting habitat to improve suitability for the mussel. In Lerangsbekken, spawning gravel and rock augmentation was completed in three areas in 2022. Mussels were translocated before augmentation. Finer gravel and more rocks were in-cluded in the augmentation, to improve mussel habitat. In 2023, augmentation is planned for two additional areas. One area is the most important recruitment area for the mussel in the stream. Therefore, the plan is to add the gravel upstream, letting it be transported into the area through natural processes, minimizing the impact on the mussel. One year after augmentation, the gravel should be evaluated with respect to whether it is stable enough to return mussels to the area. The other recommended conservation actions should also be implemented in Lerangsbekken.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2178
dc.subjectelvemuslingen_US
dc.subjectMargaritifera margaritiferaen_US
dc.subjecttiltaksanalyseen_US
dc.subjectvannkvalitet/vannkjemien_US
dc.subjectredokspotensialen_US
dc.subjectvertsfisken_US
dc.subjectlaks (Salmo salar)en_US
dc.subjectørret (Salmo trutta)en_US
dc.subjecthabitattiltaken_US
dc.subjectgyteområder/gytegrusen_US
dc.subjectoppvekstområder/skjul for ungfisken_US
dc.subjectthe freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera)en_US
dc.subjectmanagement planen_US
dc.subjectwater quality/water chemistryen_US
dc.subjectredox potentialen_US
dc.subjecthost fishen_US
dc.subjectAtlantic salmon (Salmo salar)en_US
dc.subjectbrown/sea trout (Salmo trutta)en_US
dc.subjecthabitat improvementen_US
dc.subjectspawning habitat/spawning gravelen_US
dc.subjectrearing habitat/cover for juvenile fishen_US
dc.titleTiltaksanalyse for elvemusling og habitattiltak for laksefisk i Lerangsbekkenen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber41en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2327]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel