Problemkartleggende undersøkelser av bekker og småvassdrag i Heim kommune med laksefisk som biologisk kvalitetselement

Abstract

Berg, M. & Bergan, M.A. 2023. Problemkartleggende undersøkelser av bekker og småvassdrag i Heim kommune med laksefisk som biologisk kvalitetselement. NINA Rapport 2249. Norsk institutt for naturforskning Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging av anadrom strekning i totalt 51 vannforekomster i Heim kommune i 2021. Tetthet av ungfisk er benyttet til å angi en økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement jamfør vannforskriften. Videre har miljømessige flaskehalser, herunder menneskeskapte påvirkninger, som har risiko for å endre, eller allerede har endret naturtilstanden i vannforekomstene blitt forsøkt identifisert. Arbeidet i vassdragene i 2021 er å anse som «førstegangs» problemkartlegginger og ungfisktellinger, men bygger videre på metoder og tilnærminger i tilsvarende undersøkelser fra 2020 i kommunen (Berg & Bergan 2022). Det ble påvist laksefisk i 36 av de undersøkte vannforekomstene (71 %). Fravær av fiskesamfunn skyldes enten naturlige vandringsbarrierer i overgangen til sjø, at bekken/elva er uegnet for fisk eller at ulike menneskeskapte påvirkninger har ført til fravær av fisk i vannforekomsten. Totalt ble det fanget 265 ørretunger (84 %) og 52 laksunger (16 %). Med unntak av tre elver der det ble fanget flest laksunger (Eidselva, Leneselva og en av sidebekkene til Hollaelva (Sæterelva) dominerte ørret fangstene i resterende vannforekomster. Det ble påvist årsyngel av ørret (0+) i 29 vannforekomster. Tilsvarende ble ørretunger med alder ett år eller eldre (≥ 1+) påvist i 29 vannforekomster. Det ble påvist laksunger i 12 av vannforekomstene, men kun registrert årsyngel av laks i fem av disse. En samlet vurdering av økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement på til sammen 43 stasjoner resulterte i at 23 stasjoner fikk «svært dårlig tilstand» (44 %), 10 stasjoner «dårlig tilstand» (20 %), åtte stasjoner «moderat tilstand» (16 %), to stasjoner «god tilstand» (4 %) og sju stasjoner «svært god tilstand» (14 %). Enkelte bekker er vurdert å være naturlig fisketomme og er derfor ikke tatt med i vurderingsgrunnlaget, mens andre mangler forventede aldersgrupper av laks- eller ørretunger. For noen av disse kan man peke på konkrete forhold i bekken/elva som hovedårsak, mens andre krever oppfølgende undersøkelser og en grundigere metodisk tilnærming for å komme nærmere årsaker. Det er avdekket behov for tiltak i mange av de kartlagte vassdragene som har menneskeskapte inngrep, endringer eller andre unaturlige belastninger. Dette omfatter tiltak for å bedre oppgangsforholdene i både hovedløp og sidevassdrag, avbøtende tiltak mot forurensing/forsøpling, samt habitattiltak for å bedre gytemuligheter og oppvekstsvilkår. Sjøvandrende laksefiskbestander i små vassdrag med utløp i ubeskyttede fjordområder, uten vern mot rømt laks og lakselus (ikke nasjonale laksefjorder), er spesielt utsatt. Fjordområdene som de undersøkte vannforekomstene i Heim har utløp i tilhører denne kategorien, der trusselbildet for enkelte av vannforekomstene knyttet til lakselus og rømt laks er vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Samlet belastning for laksefisk i ferskvanns - og sjøfasen er avgjørende for muligheten for å opprettholde livskraftige, tallrike bestander. Våre resultater og resultat fra andre tilsvarende undersøkelser har vist at omfanget av inngrep og forurensing er stort og økende i bekker og småvassdrag i Midt Norge. Det viktigste tiltaket vil være å verne eksisterende vassdragstrekninger og nedbørfelt for ytterligere inngrep og endringer for slik å redusere total belastning i vannforekomstene. Samtidig ser vi positive effekter av rettede tiltak i mange vannforekomster som tidligere ikke har tilfredsstilt vannforskriftens mål om minimum «God» økologisk tilstand.