Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger Cicindela maritima, og registreringer av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea. Rapportering for perioden 2015–2020.

Abstract

Hanssen, O. 2023. Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger Cicindela maritima, og registreringer av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea. Rapportering for perioden 2015–2020. NINA Rapport 1815. Norsk institutt for naturforskning. Elvesandjeger Cicindela maritima er en løpebille (Coleoptera, Carabidae) i underfamilien sandjegere (Cicindelinae). Den er hos oss strengt knyttet til åpne sandområder langs større vassdrag. Larvene lever i loddrette sjakter eller hull på silt eller finsand, hvor de fra åpningen jakter på forbipasserende insekter. Arten har lenge vært i tilbakegang i Europa, og i det aller meste av Skandinavia. Dette på grunn av inngrep som ødelegger artens levesteder, som bl.a. vassdragsregulering, uttak av masse, forbygninger i forbindelse med landbruk og vegbygging, tråkk og kjøring, samt fremmede plantearter. I Norsk Rødliste for arter er den vurdert som «sterkt truet» EN, og har fått status som «prioritert art» og egen handlingsplan. Ødegaard m.fl. (2014) rapporterte den første oppfølgingen til handlingsplanen for elvesandjeger, med kartlegging fra årene 2009–2013. Denne rapporten, som utgjør den andre oppfølgingsperioden, fortsetter med kartlegging foretatt i årene 2015–2020. Elvesandjeger ble i denne perioden påvist ved 51 lokaliteter, hvorav 33 rapporteres for første gang. Antall lokaliteter med funn fra begge periodene er da 82, men arten ble i siste periode ikke gjenfunnet ved 15 av disse. Selv om ikke alle potensielle lokaliteter er undersøkt, har vi en god forståelse av hvilke vassdrag, og hvilke strekninger av dem, som har bestander av elvesandjeger. Følgende fem hovedvassdrag har bestander av arten i Norge: Tanavassdraget (Tana, Kárášjohka og Anárjohka) og Altaelva i Finnmark; Gaula i Trøndelag; Glomma inkl. sideelva Folla, samt Gudbrandsdalslågen inkl. Ottavassdraget i Innlandet fylke (tidl. Oppland og Hedmark). Ved Gaula, hvor elvesandjeger forsvant fra fem lokaliteter i løpet av foregående periode, har arten vært overvåket ved 2–3 årlige tellinger i perioden 2015–2020. Den gjenværende bestanden har i denne perioden økt fra tre til fire lokaliteter. To av disse har hatt store kjernebestander, med larvetall på mellom 700 og 1400 i årene 2017–2020. En tredje er nær på å forsvinne, den fjerde og nye er ustabil, men levedyktig. Ved de øvrige vassdragene er det i hovedsak foretatt ett til to besøk i løpet av denne perioden, unntaksvis tre til fire. Tanavassdraget har uten tvil Norges største bestand av elvesandjeger, og på grunnlag av de larvetellinger som er foretatt siden 2009, anslås det at den kan utgjøre omtrent 50 %, og trolig nærmere 60%, dersom man behandler Tanabestanden som én enhet. En ukjent andel av den ligger på finsk side av Tana, noe som medfører et delt forvaltningsansvar med Finland i forhold til denne bestanden. Registreringen har hovedsakelig vært utført ved tellinger av larvehull som kartfestes ved hjelp av håndholdt GPS. Det har vært lagt mindre vekt på telling av de aktive voksne billene, da dette er vanskelig å gjennomføre uten å bruke metoden «merking–gjenfangst», hvilket vil resultere i mye tråkk, som igjen lett ødelegger habitatet. Larvene synes å være svært stasjonære, men tellinger av disse har også sine utfordringer, da de består av tre stadier som varierer i antall gjennom sommeren. Deler av larvebestanden har i perioder ikke synlige hull da de kan være i diapause i sammenheng med hudskifte og forpupping. Tellingene synes likevel å gi en svært god oversikt over hvilke arealer på en lokalitet som brukes av arten og hvordan bruken endrer seg over tid. Deres livsmiljø langs vassdragene er svært dynamiske, hvor både klima og flomre-gime varierer fra år til år, med påfølgende variasjon i dødelighet underveis i livssyklus. Kvantifisering av bestandene er derfor svært utfordrende, men tallene fra larveregistreringene må betraktes som observasjoner, som kan være noenlunde sammenlignbare mellom like tidspunkter fra år til år. Siden arten hos oss forekommer over flere breddegrader (60,3–69,8°N), kan det forventes forskjeller i livssyklus, men dette handler trolig mye om plastisitet i artenes fenologi, som gjør den fleksibel i forhold til variasjoner i klima og sesongens lengde. Det rapporteres her også registreringer av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea fra samme periode. Dette er en av våre største edderkopparter, som overlapper noe med elvesandjeger i habitatvalg. De to artene forekommer sammen på de fire lokaliteter ved Gaula, men edderkoppen forekommer ved ytterligere fem vassdrag i Trøndelag: Orkla, Stjørdalselva (inkl. Langøra N), Neas utløp i Selbusjøen, Verdalselva (inkl. Rinnleiret) og Snåsavatnet. Stor elve-breddedderkopp har rødlistekategori «sterkt truet» (EN). Den ble foreslått som «prioritert art» og forslag til handlingsplan ble skrevet (Öberg 2013), men er ennå ikke er vedtatt. Stor elvebreddedderkopp ble i løpet av denne perioden påvist og kartlagt på 27 av 46 undersøkte lokaliteter. Fjorten av dem ved Gaula, fire ved Stjørdalsvassdraget, en ved utløpet av Nea, sju ved Verdalselva og strendene ved Rinnleiret, og en ved Snåsavatnet.

Hanssen, O. 2023. Follow-up of the action plan for Southern Dune Tiger Beetle Cicindela maritima, and registrations of the Northern Bear Spider Arctosa cinerea. Reporting for the period 2015–2020. NINA Report 1815. Norwegian Institute for Nature Research. Southern Dune Tiger Beetle Cicindela maritima is a ground beetle (Coleoptera, Carabidae) in the subfamily Tiger Beetles (Cicindelinae). In Norway the species is strictly linked to open sandy areas along larger waterways. The larvae dig vertical burrows in silt or fine sand, where they hunt passing insects from the opening. The species has for a long time been in decline in Europe, and in most of its distribution area in Scandinavia. This is due to interventions that destroy the species' habitats, such as watercourse regulation, withdrawal of mass, river embankment in connection with agriculture and road construction, trampling and driving, as well as spread of alien plant species. In the Norwegian Red List for species, it is considered “endangered" (EN), and has been given the status of "priority species" and has its own action plan. Ødegaard et al. (2014) reported the first follow-up to the action plan for Southern Dune Tiger Beetle, with mapping and results from the years 2009–2013. This report, which constitutes the second follow-up period, continues with mapping carried out in the years 2015–2020. During this period, Southern Dune Tiger Beetle were detected at 51 localities, of which 33 are being reported for the first time. The number of localities with finds from both periods is then 82, but the species was not rediscovered in the last period at 15 of them. Although not all potential localities have been investigated, we have a good understanding of which waterways, and which stretches of them, have populations of the species. The following five main watercourses have populations of the species in Norway: the Tana Watercourse (Tana, Kárášjohka and Anárjohka rivers) and the Alta river in Finnmark; the river Gaula in Trøndelag; Glomma river (including the tributary Folla), as well as the river Gudbrandsdalslågen (including the Otta Watercourse) in Innlandet county (formerly Oppland and Hedmark). At Gaula, where the Southern Dune Tiger Beetle disappeared from five localities during the pre-vious period, the species have been monitored with 2–3 annual counts in 2015–2020. During this period, the remaining population has increased from three to four localities. Two of these have been good core populations, with larval numbers of between 700 and 1,400 in the years 2017–2020. A third population is close to disappearing, the fourth and new one is unstable, but viable. In the case of the other watercourses, one to two visits have mainly been made during this period, exceptionally three to four. The Tana Watercourse has without a doubt Norway's largest population of Southern Dune Tiger Beetle, and based on the larval counts that have been carried out since 2009, it is estimated that it may amount to approximately 50 %, and probably closer to 60 %, if the Tana population is treated as one unit. An unknown part of it lies on the Finnish side of Tana, which entails shared management responsibility with Finland in relation to this population. The registering has mainly been carried out by counting larval holes (burrows) which are mapped using handheld GPS. Less emphasis has been made on counting the active adult beetles, as this is difficult to carry out without using the "marking - recapture" method, which will result in a lot of trampling, which in turn easily destroys the habitat. The larvae seem to be very stationary, but counting them also has its challenges, as they consist of three stages that vary in number throughout the summer. Parts of the larval population do not have visible holes at times as they may be in diapause due to moulting and pupation. The counts nevertheless seem to give a very good overview of which areas in a locality are used by the species and how the use changes over time. Their living environment along the waterways is very dynamic, where both climate and flood regime vary from year to year, with consequent variation in mortality during the life cycle. Quantification of the populations is therefore very challenging, but the counts from the larval registering must be considered as observations, which can be fairly comparable between similar periods from year to year. Since the species occurs over several latitudes in Norway (60.3–69.8°N), differences in life cycle can be expected, but this is probably due to plasticity in the species' phenology, which makes it flexible in relation to variations in climate and seasonal length. Records of the Northern Bear Spider Arctosa cinerea from the same period (2015–2020) are also reported here. This is one of Norways largest spider species, overlapping somewhat with the Southern Dune Tiger Beetle in habitat choice. The two species occur together at four sites by the river Gaula, but the spider occurs at a further five watercourses in Trøndelag county: the river Orkla, Stjørdalselva river (including the seashore at Langøra N), Nea's outlet in Selbusjøen, Verdalselva river (including the seashore at Rinnleiret) and lake Snåsavatnet. The Northern Bear Spider has the red list category "endangered" (EN). It was proposed as a "priority species" and a proposal for an action plan was drawn up (Öberg 2013), but has not yet been officially adopted.