Urbane krykkjer i Tromsø. Effekter av tilrettelegging eller avvisende tiltak

Abstract

Benjaminsen, S., Reiertsen, T.K. & Jacobsen, K.-O. 2022. Urbane krykkjer i Tromsø. Effekter av tilrettelegging og avvisende tiltak. NINA Rapport 2235. Norsk institutt for naturforskning. Urbanisering av krykkjer har blitt et økende fenomen langs norskekysten. Det er ikke en ny problemstilling da krykkjer har hekket i eksempelvis Ålesund, Rørvik og Vardø i flere tiår, men vi ser en økning av urbane krykkjer i nye byer langs kysten, som for eksempel Tromsø og Hammerfest. Krykkja har status som sterkt truet (EN) på den norske rødlista, og har hatt en sterk bestandsnedgang langs hele norskekysten siden 1990-tallet. I Tromsø har vi fulgt den urbane krykkjebestanden siden 2017, og har her sett den øke fra 13 par til over 380 i 2022. Den ankommer vanligvis i midten av februar og forlater byen i midten av september. Tyngdepunktet av hekkende krykkjer finner vi i sør i sentrum rundt fylkeshuskvartalet, Framsenteret og Mack. Etter hvert som bestanden har økt i Tromsø har huseiere satt i gang avvisende tiltak for å kvitte seg med krykkja. Dette har ført til at krykkjene har forflyttet seg mye rundt i byen uten at bestanden har blitt mindre. Helårlig sporing av krykkjer med lysloggere avslører at bykrykkjene overvintrer sammen med naturlige krykkjebestander i Grand-Banks-området utenfor Newfoundland, Canada. De trekker direkte til dette området om høsten uten stopp i det nordlige Barentshavet slik som en del andre nordlige fastlandsbestander av krykkje gjør. Uttesting av krykkjehotell i samarbeid med Tromsø kommune har gitt et godt erfaringsgrunnlag om hvordan krykkjehotell som avbøtende/kompenserende tiltak kan fungere. Det generelle er at distanse til avvisende tiltak og tilgjengelighet av alternative hekkeplasser tett på der hvor krykkjene blir avvist spiller en stor rolle. I tillegg viser erfaringene at identifisering av egnede steder for krykkjehotell og flytting av krykkjene til disse stedene er utfordrende. Både fordi den lokale forankringen og tilgang til egnede steder kan være vanskelig, og fordi flytting av krykkjer til egnede steder krever at krykkjene må flyttes over store distanser. Vi foreslår derfor at man må tenke både kortsiktig og langsiktig for å få til sameksistens med urbane krykkjer, og teste ut gradvis forflytningved hjelp av mobile krykkjehotell hvor krykkja har etablert seg mot et egnet sted. Vi fant ingen forskjell i kroppskondisjon, klekketidspunkt eller ungeproduksjon mellom nyetablerte og gamle lokaliteter.

Benjaminsen, S., Reiertsen, T.K. & Jacobsen, K.-O. 2022. Urban kittiwakes in Tromsø. Effects of facilitation and mitigation. NINA Report 2235. Norwegian Institute for Nature Research. Urbanization of kittiwakes has become a growing phenomenon along the Norwegian coast. It is not a new phenomenon as kittiwakes have nested in, for example, Ålesund, Rørvik and Vardø for several decades, but we are registering an increase in urban kittiwakes in both these sites and in new cities along the coast, such as Tromsø and Hammerfest. The kittiwake has status as endangered (EN) on the Norwegian red list for species and have had a steep population decline along the entire Norwegian coast since the 1990s. In Tromsø, we have been following the urban kittiwake population since 2017 and have here seen an increase from 13 pairs to over 380 in 2022. They usually arrive in mid-February and leave the city in mid-September. The center of gravity of nesting kittiwakes can be found in the south of the city center around the Fylkesbyggkvartalet, Framsenteret and Mack. As the population has increased in Tromsø, property owners have started to take measures to prohibit kittiwakes from nesting on buildings. This has led to a displacement of the kittiwakes which are spreading around in the city, establishing on neighbouring buildings, at the same time as the population number is increasing. Instrumenting kittiwakes with geolocator tags reveals that the urban kittiwakes share wintering area with many other North Atlantic kittiwake populations, the Grand-Banks area off Newfoundland, Canada. But they do not have an autumn stop-over in the Northern Barents Sea, as do other kittiwake populations in northern Norway. In the winter of 2022, Kittiwake hotels have been tested in collaboration with Tromsø municipality, and we gained good experience in how they can work as a compensating measure. Generally, we learned that distance to buildings where deterrents are put up and how accessible alternative nesting sites close by is important. We also find that the identification of suitable breeding sites in the city can be challenging, since the general public does not accept kittiwakes nesting. Additionally, moving kittiwakes to more suitable areas is also challenging, since these areas are often located far distance. We therefore suggest having both short- and long- term plans when working towards co-existence and testing a gradual movement towards a tolerance zone using mobile kittiwake hotels. We found no difference in body condition, hatching time or chick production between newly established and old sites.