| dc.description.abstract | Holthe, E., Havn T.B., Ulvan, E.M., Berg, M., Sivertsgård, R. & Rikstad, A. 2023. Ungfiskundersøkelser i Ogna, Steinkjer kommune. Samlerapport for årene 2020-2022. NINA Rapport 2204. Norsk institutt for naturforskning.
I 2020, 2021 og 2022 har det blitt det gjennomført ungfiskundersøkelser i Ogna i Steinkjer kommune i regi av NINA. I Ogna har undersøkelsene blitt gjennomført på 14 stasjoner. Åtte av stasjonene er lokalisert nedstrøms Støafossen, mens seks er lokalisert oppstrøms Støafossen. I 2018 og 2019 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser på ni stasjoner i regi av Anton Rikstad, hvorav fire lå nedstrøms Støafoss. I 2020 og 2021 ble det i tillegg gjennomført undersøkelser på tre stasjoner i Byaelva, og én stasjon i Steinkjerelva. Resultat fra undersøkelsene i Steinkjerelva og Byelva er behandlet i NINA-rapport 2060 (Holthe mfl. 2022). De estimerte ungfisktetthetene i Ogna har i hele prosjektperioden vært lave sammenliknet med hva som kan forventes i normalt produktive og lite berørte vassdrag i regionen. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks har variert mye mellom de tre undersøkelsesårene. Tetthetene av årsyngel i Ogna i 2020 var ni individer per 100 m2, i 2021 var tetthetene for samme årsklasse 33 individer per 100 m2, mens i 2022 var tettheten av årsyngel 22 individer per 100 m2. Det ble funnet årsyngel av laks på ti av de fjorten stasjonene i 2020, mens det i 2021 ble funnet årsyngel av laks på alle stasjonene. I 2022 var det kun på den nederste stasjonen ved Midjo det ikke ble funnet årsyngel av laks. Denne stasjonen ligger i et sideløp som år om annet tørrlegges. For eldre laksunger har ikke tetthetene variert like mye. I 2020 og i 2021 var tetthetene omtrent like med om lag 13 individer per 100 m2. I 2022 ble det funnet en økning i eldre laksunger, og tetthetene dette året ble beregnet til 21 individer per 100 m2. Tettheten både hos årsyngel av laks og eldre laksunger var i årene 2020 og 2021 høyere nedstrøms Støafoss enn oppstrøms fossen. I 2022 var derimot tetthetene av både årsyngel og eldre laksunger betraktelig høyere oppstrøms Støafoss enn nedstrøms. I midten av desember 2021 ble det målt kulminert femårsflom i Ogna (360 m3/s), og senere på vinteren (januar) inntraff ekstremværet Gyda, som førte til en ny stor flom som kulminerte rett under grensen for femårsflom (286 m3/s). Begge disse flommene, og spesielt flommen som inntraff i midten av desember, kan ha påvirket produksjonen av årsyngel i vassdraget negativt. Det er også grunn til å tro at store flommer i Ogna har potensiale til å påvirke de nedre delene mer negativt med tanke på fiskeproduksjon enn i de øvre delene, der elva er mer stilleflytende og har flere dype områder enn i nedre deler. Tetthetene av ørretunger har vært lave i alle de tre årene i undersøkelsesperioden. Samlet tetthet av ørretunger har også variert mellom år, med høyest registrert tetthet i 2020, med 7 individer per 100 m2, og lavest registrert tetthet ble funnet i 2021, med ett individ per 100 m2. Det har også vært stor variasjon i hvor mange stasjoner det ble funnet ørretunger på. I 2020 ble det funnet ørretunger på ni stasjoner, mens det i 2021 bare ble funnet ørretunger på fire stasjoner. Det er i hovedsak oppstrøms Støafoss tetthetene av ørret har vært høyest, både hos årsyngel og hos eldre ørretunger. Dette tyder på at det kan være en stasjonær bestand av ørret som dominerer i Ogna, da detmed stor sannsynlighet har vært få sjøørret som har passert Støafossen de senere år. Det kan være flere årsaker til de store tetthetsforskjellene en finner i Ogna sammenliknet med for eksempel Byaelva, der tetthetene av laksunger i flere år har vært høye. Vassdragsavsnittene er forskjellige med hensyn til vannføring, oppvandringsmuligheter og vannkvalitet. Mens Byaelva er reguleringspåvirket og mangler naturlige vandringshindre, er Ogna uregulert med flere vandringshindre påvirket av vannføringsforhold. Lange periodermed lave vannføringer og høye vanntemperaturer kan også ha en negativ påvirkning på ungfisksamfunnet i Ogna. Det er begrenset kunnskap om vannkvaliteten i ulike deler av Steinkjervassdraget. I 2018 ble det gjennomført vannkvalitetsundersøkelser på to stasjoner i Ogna, og konklusjonen var svært god økologisk tilstand og god samlet biologisk tilstand. Imidlertid gir slike begrensete undersøkelser i tid og rom bare et øyeblikksbilde av situasjonen i vassdraget, og det anbefales at det gjøres en grundig vannkvalitetsundersøkelse med flere målinger gjennom året. Vannkvalitet, vannføring og vanntemperatur kan både hver for seg og samlet, påvirke produksjonsevnen for laks og ørret negativt. Sammenliknet med andre større laksevassdrag i regionen, som Orkla og Gaula, er tetthetene av ungfisk i Ogna lave. Årsaken til dette kan være sammensatte, men større fluktuasjoner i vannføring, uten at dette er undersøkt, ulik hydromorfologi, temperatur, og mulig ulikt tidspunkt for smoltutvandring, samt størrelse på gytebestandene kan påvirke produksjonen ulikt i elvene. | en_US |
