| dc.description.abstract | Wacker, S. og Karlsson, S. 2023. Genetisk overvåkning av anleggsprodusert elvemusling. Infestasjoner 2020. NINA Rapport 2219. Norsk institutt for naturforskning.
Elvemusling er oppført som «sårbar» på Norsk Rødliste og en betydelig andel av bestandene mangler rekruttering i nyere tid. For å sikre disse bestandene mot utryddelse ble det etablert et kultiveringsanlegg for elvemusling i Austevoll. I denne rapporten har vi undersøkt genetisk variasjon og genetisk integritet i anleggsprodusert elvemusling fra infestasjoner 2020. At genetisk variasjon og genetisk integritet blir ivaretatt i kultivering er av stor betydning for bestandenes overlevelse, tilpasningsevne og opprettholdelse av den lokale genetiske tilpasningen.
Vi vurderte genetisk variasjon og genetisk integritet for anleggsprodusert elvemusling fra fem bestander. For tre av disse bestandene (Etna, Svankilelva og Vollaelva), ble småmuslingene produsert ved innsamling av gravide muslinger etter befruktning i elva. Denne metoden er foretrukket fordi det forventes bidrag fra et stort antall fedre ved befruktning i elva og dermed redusert tap av genetisk variasjon hos småmuslingene sammenlignet med befruktning i anlegg med et begrenset antall stammuslinger. For de andre to bestandene (Haukåselva og Lyngstadelva), ble småmuslingene produsert ved befruktning i anlegget.
Det er ønskelig at genetisk tilstand til anleggsprodusert elvemusling klassifiseres ved et trafikklyssystem som tar utgangspunkt i grenseverdier for tap av genetisk variasjon og genetisk integritet. I denne rapporten bruker vi grenseverdier foreslått av miljødirektoratet for klassifisering av anleggsprodusert elvemusling, men vi foreslår at disse grenseverdien kan revurderes etter hvert som flere produksjonsår blir vurdert og det foreligger et større og bedre datagrunnlag.
Genetisk integritet på gruppenivå ble ivaretatt for alle bestandene (FST mellom stammuslinger og småmuslinger < 0,05). Genetisk integritet på individnivå ble ivaretatt for alle bestandene med unntak av én småmusling fra Svankilelva som ble funnet blant småmuslingene fra Haukåselva. Det kan ikke utelukkes at tilordningen skyldes en feil ved prøvetaking eller merking av prøven. Innvirkningen på bestanden fra Haukåselva vurderes som lav, siden andelen av småmuslinger fra feil bestand var lav (0,5 %). Graden av innavl var ikke høyere i småmuslingene sammenliknet med stammuslingene og voksenmuslingene for noen av bestandene.
Av de tre bestandene som ble produsert ved innsamling av gravide muslinger, ble to klassifisert som grønn og én som gul. Alle disse bestandene var ørretmuslingbestander med lav genetisk variasjon. Tap av genetisk variasjon fra bestanden til småmuslingene var under 10 % for Etna og Vollaelva og produksjonen ble klassifisert som grønn. For Svankilelva ble 16 % av genetisk variasjon målt som allelrikdom tapt fra bestanden til småmuslingene og produksjonen ble klassifisert som gul. Tap av genetisk variasjon for Svankilelva kan skyldes et lavt antall mødre som bidro til småmuslingene og/eller få fedre som befruktet eggene til hver mor. Dette kunne ikke undersøkes videre, fordi prøver for genetisk undersøkelse av stammuslingene manglet.
Begge de to bestandene som ble produsert ved befruktning i anlegget ble klassifisert som gul. Bestanden i Lyngstadelva er en laksemuslingbestand, mens bestanden i Haukåselva er en ørretmuslingbestand, men begge har høy genetisk variasjon. Tap av genetisk variasjon fra bestanden til småmuslingene, målt som allelrikdom, ble estimert som 12% for Haukåselva og 9% for Lyngstadelva. Resultatene viser dog at tapet av genetisk variasjon ble underestimert for Lyngstadelva og kan forventes å være større enn 10%. Slektskapsanalyse viser at henholdsvis 31 og 42 foreldre hadde bidratt til småmuslingene fra Haukåselva og Lyngstadelva og at bidraget var skeivt fordelt mellom foreldrene. Dette resulterte i et effektivt antall gytere på henholdsvis 19 og 21 individer, som forklarer det betydelige tapet av genetisk variasjon. | en_US |
