| dc.description.abstract | Larsen, B.M. 2022. Overvåking av elvemusling og fisk i Fulldøla i forbindelse med Follsjå kraftverk i 2022. – NINA Rapport 2217. Norsk institutt for naturforskning.
Fulldøla hadde en liten bestand av elvemusling på 1990-tallet, som ble ytterligere redusert utover på 2000-tallet. Det ble lagt stor vekt på å bevare de resterende individene, og da Follsjå kraftverk ble etablert i 2015 ble det stilt krav om en minstevannføring på 250 l/s hele året i Fulldøla og skylleflommer om våren. NINA undersøkte forholdene både for elvemusling og fisk i vassdraget første gang i 2018 (NINA Rapport 1600). Effekten av en foreslått endring i kjøringen av de på-lagte skylleflommene ble undersøkt i 2019–2020, og en ny miljøundersøkelse med overvåking av elvemusling og ørret ble deretter gjennomført i 2022.
I 2022 ble det påvist 66 levende muslinger (en økning fra 2018), hovedsakelig innenfor det samme utbredelsesområdet som tidligere. I tillegg er det funnet muslinglarver på ørretunger i alle deler av Fulldøla, men med størst antall i eller nedenfor området der tettheten av muslinger er størst, tilsvarende nedre halvdel av Fulldøla. Men det er også funnet muslinglarver i et lite antall på ørret i øvre del av elva. På grunn av vandringshindre for ørret må muslinglarvene som ble funnet på ørretungene i øvre del, stamme fra muslinger som faktisk befinner seg der. Disse er foreløpig ikke påvist.
Det var to lengdegrupper av elvemusling i Fulldøla i 2022 – en gruppe eldre muslinger som alle var 97–113 mm lange og en annen gruppe muslinger med skallengde mellom 63 og 91 mm som alle var yngre enn 20–22 år. Den minste muslingen i 2018 var 34 mm og sju år (2011-årsklassen) Den minste muslingen i 2022 var 63 mm og mest sannsynlig 12 år gammel (2010-årsklassen). Det kan bety at det har vært en liten, men årviss nyrekruttering til bestanden i Fulldøla fra omkring år 2000 og fram til 2011. Alle muslingene som ble funnet i 2022 hadde kommet opp i reproduktiv alder, og det ble funnet en graviditetsfrekvens på 77 % i begynnelsen av august 2022. Det betyr at antall muslinglarver som produseres har økt i de siste årene, noe som samtidig har økt potensialet for at ørretungene i elva blir infestert med muslinglarver.
Fulldøla karakteriseres som kalkfattig og klar. Elva blir ikke brukt som resipient, da det ikke finnes bebyggelse eller andre forurensende aktiviteter langs elveløpet og Follsjå er i liten grad påvirket av eutrofiering. Vassdraget var tidligere påvirket av sur nedbør, men vannkvaliteten har bedret seg over tid. pH har økt fra 6,1–6,5 på slutten av 1990-tallet til 6,5–7,1 i 2018–2020. Vannfarge og totalt organisk karbon har også økt fra henholdsvis 15 mg Pt/l og 3,3 mg/l på 1970–1990-tallet til 28 mg Pt/l og 4,5 mg/l i 2018–2020.Turbiditeten er gjennomgående lav i Fulldøla (<0,5 FTU).
Det største avviket når det gjelder miljø- og habitatforholdene for elvemusling ser vi når vi måler redokspotensialet 5–7 cm nede i elvebunnen (der elvemuslingen lever nedgravd i de første leveårene sine), og ser på reduksjonen i redokspotensial mellom overflatevann og substratet. Habitatkvaliteten var antydningsvis noe bedre i 2022 enn i 2018. Mediant redokspotensial i substratet var lavere enn 300 mV (anaerobe forhold) på fire av de fem stasjonene som ble undersøkt i august 2018 (tilsvarende moderat habitatkvalitet), men bare på én av de fem stasjonene i 2022 (før kjøring av skylleflom). Men alle stasjonene hadde fortsatt en reduksjon i redoksverdi som var over 30 % (38–50 %) i 2022. Selv om reduksjonen i redokspotensial klassifiserer til dårlig habitatkvalitet, tilsier redokspotensialet i substratet at habitatkvaliteten for ungmuslinger generelt sett var moderat til dårlig.
Etter kjøring av skylleflom ble forholdene tilsynelatende litt bedre både i 2018 og 2022. Det var en økning på henholdsvis 10 og 6 % i gjennomsnittlig redokspotensial i substratet for de fem stasjonene. Den generelle tilstanden i hele Fulldøla var likevel at habitatkvaliteten var moderat til dårlig i 2022. Etter en skylleflom observeres det likevel at elvebunnen er renere med mindre slam, mudder og algebegroing (positiv visuell effekt). Det ser dessverre ut til at denne effekten er overfladisk og ikke trenger dypt nok ned i elvegrusen til å fjerne avleirede finsedimenter nede i substratet.
Habitatet for ørret ble gjennomgående vurdert som «egnet» i Fulldøla. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel (alder 0+) og eldre ørretunger (alder ≥1+) var henholdsvis 22 og 5 individ pr. 100 m2. Tilstanden varierte fra svært dårlig (på grensen til dårlig) til svært god på de fire stasjonene. Tettheten av ørretyngel var høyere enn i 2018 mens tettheten av eldre ørretunger var vesentlig lavere. Høyest tetthet av ørretyngel (53 individ pr. 100 m2) ble funnet i nedre del, på strekningen som fungerer som gyteområde for ørreten i Tinnåa. I tillegg til ørret ble det funnet ørekyte på alle stasjonene i moderat tetthet. Ørret er eneste vertsart for elvemuslingens larver i Fulldøla («ør-retmusling»). Moderat høy tetthet av ørret er derfor viktig for å sikre reproduksjonen og opprettholde populasjonen av elvemusling. Dessverre var antall ørret på den strekningen av elva der de fleste muslingene sto, vesentlig lavere enn i resten av vassdraget.
Fra 1990 ble avløpet fra Follsjå holdt åpent hele året. På den måten unngikk man det som tidligere ble beskrevet som «tørrlegging av elveløpet» og vannføringen i Fulldøla ble mer stabil gjennom året. Etter byggingen av Follsjå kraftverk ble det i konsesjonsvilkårene gitt bestemmelser om reguleringen av Follsjå og minstevannføring i Fulldøla samt krav til skylleflommer. Det har bare vært fire perioder med overvann av betydning på Follsjå etter at kraftverket ble startet i 2015. Det meste av tiden har derfor vannføringen vært stabil og lik minstevannføringen. Unntaket var sommeren 2018, da vannføringen måtte reduseres i en periode på nærmere sju uker, og var nede i 90 l/s i seks av disse ukene og i 2022, da vannføringen ble redusert i en periode på nærmere fire uker (100 l/s). Dette kan ha hatt betydning for at habitatkvaliteten (redoksverdier) ble vurdert som dårligere enn forventet i august.
Tiltak som fortsatt kan være aktuelle for å opprettholde bestandene av elvemusling og ørret kan være:
• Ny endring av rutinene for kjøring av skylleflommer. Dagens rutine er å kjøre én flomtopp med varighet på tre timer hver dag i to påfølgende dager vår (15. april – 15. mai) og høst (15. august – 15. september). Det foreslås å endre dette og begrense det til én flomtopp med varighet på tre timer bare én dag i de samme tidsrommene (vår og høst). I tillegg må det suppleres med en tilsvarende flomtopp med varighet på tre timer i én dag i midten av juni (10.–20. juni) og én dag i midten av juli (10.–20. juli). Alternativt kan det kjøres en todagers skylleflom i midten av juni. Denne kjøres som en kortvarig flom (puls) av tre timers varighet hver dag. Vannføringen bør da tilsvare ca. 3000 l/s den første dagen mens det bare kjøres en mindre opprenskning den andre dagen, med en vannføring på 1200 l/s. Da bortfaller skylleflommen i midten av juli. Forslaget baserer seg på at det bare skal brukes samme vannmengde som i dag
• Innsamling av stammuslinger for bruk til kultivering og oppdrett av muslinger. Etter to–tre vekstsesonger i anlegg vil disse kunne egne seg for tilbakeføring og utsetting
• Innsamling og flytting av ørret opp til lokaliteten med elvemusling, for at et større antall muslinglarver skal få tilgang på riktig vertsart
• Følge opp eventuelle tiltak med etterundersøkelser/overvåking av vannkvalitet, musling (antall og lengdefordeling) og redokspotensial.
Ved en eventuell endring i rutinene for kjøring av skylleflommer, anbefales det å følge opp dette med nye vannprøver i to år (2023 og 2024), gjerne supplert med nye redoksmålinger før og etter skylleflommen i august 2024. Lokaliteter med overvåking av elvemusling skal i utgangspunktet undersøkes hvert sjette år i tråd med Norsk standard NS–EN 16859:2017 (Veiledning for overvåking av elvemuslingpopulasjoner (Margaritifera margaritifera) og deres livsmiljø). En ny undersøkelse av elvemusling, fisk og redokspotensial etter samme opplegg som i 2022, bør derfor gjennomføres senest i 2028. I denne seksårsperioden bør samtidig kultivering som tiltak utredes videre. | en_US |
