Fjellrev i Norge 2022. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev
Eide, Nina E.; Ulvund, Kristine; Rød-Eriksen, Lars; Sandercock, Brett K.; Jackson, Craig; Kleven, Oddmund; Flagstad, Øystein
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3038043Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Sammendrag
Eide, N. E., Ulvund, K., Rød-Eriksen, L., Sandercock, B.K., Jackson, C., Kleven, O. & Flagstad, Ø. 2022. Fjellrev i Norge 2022. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. NINA Rapport 2200. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten presenterer en statusbeskrivelse for fjellreven i Norge i 2022, og gjennomgår bestandsutviklingen for alle delbestander siste 15 år, med en oversikt over gjennomførte tiltak for å bevare fjellreven. Overvåkingsprogrammet for fjellrev er forankret i Handlingsplanen for fjellrev (2017-2021), og bygger på kontroll av kjente fjellrevhi og kartlegging av individer gjennom DNA.
Det ble dokumentert 72 ynglinger av fjellrev i Norge i 2022. Det er det meste som noen gang er registrert siden etableringen av overvåkingsprogrammet. Ynglingene var spredt over hele landet, fordelt på 14 delbestander: 12 ynglinger ble registrert lengst sør i Norge (Hardangervidda, Finse), 6 nord i Sør-Norge (Snøhetta), 23 i Midt-Norge (Kjølifjellet/Sylane, Blåfjellet, Hestkjølen, Børgefjell, Engerdal) 15 i Nordland (Artfjellet, Junkeren, Saltfjellet) og 16 ynglinger i Nord-Norge (Indre Troms, Reisa Nord, Varangerhalvøya). Den geografiske fordelingen av ynglingene henger godt sammen med smågnagerforekomstene slik vi kjenner dem fra annen pågående overvåking, samt oppsynets feltobservasjoner gjennom dette året.
Det ble i 2022 identifisert 186 unike fjellrevindivider fra innsamlet DNA-materiale. Noen av bestandene hadde lav andel tidligere kjente individer, som tyder på at nye individer har kommet til, enten gjennom god overlevelse av valper født foregående år eller innvandring fra andre delbe-stander. Fjellrevbestanden i Norge er gjennom en bestandsmodell som bygger på fangst-gjenfangst av kjente individer beregnet til å være mellom 263 og 320 (midtpunkt 288) voksne individer siste treårsperiode (2020-2022).
Løst opp på fem regioner, viser bestandsmodellen at det er synlig fremgang i alle regioner, med unntak av en antydning til nedgang i regionene som omfatter Snøhetta. Her pågår det undersøkelser knyttet til effekter av redusert støttefôring. Det kan synes som nedgangen i Snøhetta begynner å ha negative ringvirkninger i hele regionen. Det har de siste årene vært langt mindre fjellrevaktivitet i vadesteinsbestandene Knutshø og Forollhogna med færre dokumenterte forflytninger av rever mellom Snøhetta og Kjølifjellet-Sylan/Helags, sammenliknet med tidligere år. Dette kan tyde på at sammenhengen mellom delbestandene i regionen er i ferd med å gå ned.
I år er det tydeligere at bestandene i nord er i en positiv utvikling. Inkludert de svenske og den finske delbestand, var det yngling i seks av fjellområdene (totalt 14 ynglinger) mellom de to litt større delbestandene Saltfjellet/Vindelfjällen og Varangerhalvøya. For første gang på 26 år ble det også dokumentert en fjellrevyngling i Finland. Utviklingen i nord kan knyttes til intensiverte tiltak for å bevare arten i alle tre land, i år støttet av en regional oppgang i smågnagerforekomstene. Mange av fjellrevene satt ut gjennom Avlsprogrammet i Reisa Sør de to siste vinterne er å se igjen i Finland og Sverige, der det er økende aktivitet på hiene nær riksgrensen mot Norge. Positiv utvikling til tross, de fleste delbestandene er svært små, og en betydelig vekst i flere av disse må til for å sikre langsiktig overlevelse for fjellreven også i den nordligste regionen. Eide, N. E., Ulvund, K., Rød-Eriksen, L., Sandercock, B. K., Jackson, C., Kleven, O. & Flagstad, Ø. 2022. Results from the national monitoring programme for Arctic fox. NINA Report 2200. Norwegian Institute for Nature Research.
This report describes the status for the Arctic fox in Norway 2022, summarizing current management actions and population trends for Norway, regions of Norway and all sub-populations over the past 15 years. The national monitoring program was established in 2003, now rooted in the action plan (2017-2021). The monitoring programme is based on annual monitoring of known Arctic fox dens and collection of DNA samples for individual identification.
A total of 72 Arctic fox litters were documented in Norway in 2022. Which is the highest record in the history of the monitoring programme. The breeding events were documented throughout the species range from south to north, occurring in 13 of the 16 subpopulations: 12 in southern Norway (Hardangervidda, Finse), six in northern parts of South-Norway (Snøhetta), 23 in Central-Norway (Kjølifjellet/Sylane, Blåfjellet, Hestkjølen, Børgefjell, Other areas – Engerdal commune), 15 in Nordland (Artfjellet, Junkeren, Saltfjellet), and 16 in North-Norway (Indre Troms, Reisa Nord, Varangerhalvøya). The geographical distribution across the country mirrors the density of small rodents, based on data from other monitoring initiatives and observations reported by park rangers.
In 2022, 186 unique individuals were identified from collected DNA-samples. Some of the populations had a low proportion of known individuals, which indicates that new recruits have been added, either through high survival of pups born the previous year or immigration from other sub-populations (including Sweden). The arctic fox population in Norway is estimated to be between 263 and 320 adult foxes (midpoint 288) for the last three-year period (2020-2022).
With the populations grouped into five regions, the population model revealed that there was an increase in all regions except for the region that includes the Snøhetta population. This area is subject to research exploring effects of reduced supplemental feeding. In recent years, there has been far less Arctic fox activity in the stepping-stone populations Knutshø and Forollhogna, with fewer documented movements of foxes between Snøhetta and Kjølifjellet-Sylan/Helags, com-pared to previous years. This may indicate that connectivity in the region is declining.
This year it was clear that the populations in the north are developing positively. Including the Swedish and Finnish sub-populations, there were breeding attempts in six of the mountain areas (a total of 14 breeding events) between the two major sub-populations Saltfjellet/Vindelfjällen and Varangerhalvøya. For the first time in 26 years, one Arctic fox breeding attempt was also documented in Finland. The population increase in the north can be linked to the intensified measures to conserve the species in all three countries, and this year was enhanced by a regional increase in small rodent occurrence. Several of the Arctic foxes released in Reisa Sør during the last two winters through the Captive Breeding Program were seen again in Finland and Sweden, where there was increasing activity at the dens close to the national border with Norway. Despite positive developments, most of the sub-populations are still very small, and a substantial population growth is needed to achieve a functional metapopulation and long-term viability of the Arctic fox in this northernmost region.