Show simple item record

dc.contributor.authorEvju, Marianne
dc.contributor.authorRoos, Ruben Erik
dc.contributor.authorEndrestøl, Anders
dc.contributor.authorNowell, Megan
dc.contributor.authorHanssen, Oddvar
dc.contributor.authorOmbler, Eric E.
dc.date.accessioned2022-12-01T12:14:34Z
dc.date.available2022-12-01T12:14:34Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4990-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3035335
dc.description.abstractEvju, M., Roos, R. E., Endrestøl, A., Nowell, M., Hanssen, O. & Ombler, E. E. 2022. Effektovervåking av trua arter og naturtyper 2022. NINA Rapport 2196. Norsk institutt for naturforskning. Forvaltningen trenger kunnskap om effekter av tiltak for trua arter og naturtyper. Her beskriver vi overvåking av effekter av tiltak for fem trua arter og en trua naturtype. Formålet er å videreutvikle metodikk og dataanalyse, samt å videreføre pågående overvåking, slik at overvåkingen kan følge med på effekter av igangsatte og nye tiltak. Overvåking av fire lokaliteter med åpen grunnlendt kalkmark som ble restaurert 2022, ble igangsatt. På tre lokaliteter ble det brukt tildekking med duk for å bekjempe gravbergknapp, og på en av de tre ble gravbergknapp sprøytet på deler av lokaliteten. På den siste ble busker og trær fjernet maskinelt. Dukene som er lagt ut, skal ligge i en-to vekstsesonger. Alle oppfølgende tiltak må dokumenteres og følges opp. Der busker og trær ble fjernet, anbefales overvåking i 2023. Store arealer fikk kjørespor under restaureringen, og mye jord ble blottlagt. Overvåkingen vil fange opp hvilke arter som etablerer seg først, og om de habitatspesifikke artene har klart seg. Også effekten av sprøyting bør overvåkes i 2023. Honningblom overvåkes på artens fire lokaliteter i Hvaler kommune. Skjøtselstiltak gjennomføres på tre av de disse. Resultatene tyder på stor tilbakegang på Teneskjær de siste åtte årene. De andre lokalitetene varierer, men populasjonene var relativt stabile mellom 2021 og 2022. Eventuelle nye tiltak bør følges av en vurdering av behov for utvidet datainnsamling. Innsamling og analyse av jordprøver kan være verdifullt for å få bedre kunnskap om mykorrhiza-sopper, hvordan disse er fordelt på lokalitetene og hvordan hensyn til jord-biomangfoldet må innarbeides i en eventuell plan for bevaringsutsetting. Elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp overvåkes på fire lokaliteter ved Gaula. I noen kjerneområder har larver av elvesandjeger stor tetthet, med kontinuerlig forekomst siden 2018. Luking av lupin har generelt hatt positiv effekt på forekomst av elvesandjegerlarver i ulike stadier, særlig i områdene som har vært luket i tre år på rad. Luking kan påvirke det tredje larvestadiet negativt. Tidsserien for stor elvebreddedderkopp er kortere enn for elvesandjeger, men edderkoppen virker svært sensitiv til luking. Juveniler synes mer resiliente enn voksne. Dataene er foreløpig få og kortsiktige, og tidsseriene bør forlenges for økt forståelse av variasjonene i elvebreddedderkopp-bestandene. Basisovervåking av klippeblåvinge gjennomføres som kartlegging av egg og larver i alle artens forekomster i Halden. I 2022 ble flere tiltak gjennomført på en av lokalitetene: rydding av skog, utsetting av larver og utsetting av pluggplanter av smørbukk. Noen av tiltakene bør overvåkes i 2023, først og fremst overlevelse pluggplantene. Data er samlet inn som gjør det mulig å fastslå om pluggplantene blir brukt som vertsplanter i framtiden. For å undersøke om tiltakene har positiv effekt kan populasjonstrendanalyser testes. Dette forutsetter at basisovervåkingen videreføres. Forsvarsbygg gjennomførte skjøtsel for prikkrutevinge i to nye områder i 2022, der spinn av prikkrutevinge er funnet. Overvåking av vegetasjon ble etablert før skjøtselen: 10 permanente ruter på 1 x 1 m ble etablert tilfeldig i hvert område, og vegetasjonsruter ble etablert rundt observerte larvespinn. Det ble registrert flere spinn av prikkrutevinge i 2022 enn tidligere år. Vegetasjonsanalysene tyder på at uskjøttede arealer er egnet for larvespinn, men tettheten av smal-kjempe kan være for lav. En videreføring vil bygge mer kunnskap om hvor raskt og til hvilken grad uegnet vegetasjon blir til egnet habitat for prikkrutevinge etter slått og krattrydding.en_US
dc.description.sponsorshipMiljødirektoratet: M-2391|2022en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2196
dc.subjecttruede arteren_US
dc.subjectprioriterte arteren_US
dc.subjecttruede naturtyperen_US
dc.subjectutvalgte naturtyperen_US
dc.subjecttiltaken_US
dc.subjecteffekteren_US
dc.subjectovervåkingen_US
dc.subjectthreatened speciesen_US
dc.subjectpriority speciesen_US
dc.subjectthreatened nature typesen_US
dc.subjectselected habitat typesen_US
dc.subjectmanagement actionsen_US
dc.subjecteffectsen_US
dc.subjectmonitoringen_US
dc.titleEffektovervåking av trua arter og naturtyper 2022en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber96en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2317]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record