Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark 2021‒2024. Årsrapport 2022
Research report
View/ Open
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2359]
Abstract
Evju, M., Skrindo, A.B. & Solstad, H. (red.) 2022. Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark 2021‒ 2024. Årsrapport 2022. NINA Rapport 2195. Norsk institutt for naturforskning.
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og grasrik vegetasjon. Naturtypen er sterkt truet (EN) og ble i desember 2020 en utvalgt naturtype. Uttesting av overvåking ble startet i 2020, ordinær overvåking ble igangsatt i 2021 og videreført i 2022. Formålet er å gi oversikt over status og tidsutvikling for naturtypen, arealet av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone i Oslofjordområdet og den økologiske tilstanden til forekomstene. Overvåkingen skal også identifisere hva som forårsaker endringene. I denne rapporten presenteres gjennomførte aktiviteter samt overordnede resultater fra 2022.
Overvåkingen gjennomføres i tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingslokalitetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, hvor 400 ruter i dette rutenettet (lokaliteter) er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp, der omtrent 80 lokaliteter skal undersøkes hvert år. I felt avgrenses naturtypeforekomster med NiN-kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2, og polygonene kvalitetsvurderes i henhold til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Videre blir vegetasjonsdata samlet inn i permanent merkede vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk (etter fremmede og rødlistede karplanter). Det kan være en eller flere polygoner i en lokalitet og flere 5, 10 eller 15 vegetasjonsruter i hver polygon.
Årets overvåking omfattet 64 ja-lokaliteter (som skal oppsøkes i felt), hvorav 54 ble ferdig kartlagt og 10 trenger videre arbeid. Per 2022 er 230 lokaliteter ferdig kartlagt. For de to siste årene av omløpet fram mot 2024 gjenstår dermed kartlegging av 170 lokaliteter, hvorav 70 er nei-lokaliteter (som ikke skal oppsøkes i felt) og 100 er ja-lokaliteter. Det ble totalt avgrenset 66 polygoner i NiNWeb. I tillegg ble to polygoner registrert i NiN i 2021, men vegetasjonsruter ble etablert i 2022. To polygoner ble ikke tegnet ut i NiNApp, men eksisterende Naturbase-polygoner ble ko- piert inn i NINA og Multiconsults datasett. Vi operererte derfor med 70 polygoner totalt i 2022, hvorav 67 hadde areal innenfor overvåkingslokalitet > 250 m2. Disse 67 polygonene forekom i 27 lokaliteter, og seks delte areal mellom ulike lokaliteter. I alt 375 vegetasjonsruter, fordelt på 54 polygoner, ble analysert, og i alt 3391 observasjoner av 223 plantetaksa ble observert i ve- getasjonsrutene. Systematiske transekter med innsamling av data om rødlistede karplanter og fremmede karplanter med stor økologisk risiko (SE, HI, PH) ble gjennomført i 62 polygoner. Det ble registrert totalt 1799 funn av 34 rødlistede arter og totalt 633 funn av 41 fremmede arter.
Data samlet inn under overvåkingen i 2020 ble tilrettelagt for og lagt inn i Naturbase. Vi brukte data fra 2021 til å avdekke sammenhengen mellom NiN-variabler for fremmedartsinnslag (7FA) og slitasje (7SE) og registrert dekning av hhv. fremmede arter og slitasje i sirklene rundt vegetasjonsrutene. Med bruk av en multinomisk logistisk regresjon beregnet vi sannsynligheten for trinnplassering langs 7FA og 7SE i 2021-polygonene basert på dekningen i sirklene, og vi brukte disse modellene til å predikere riktig trinnplassering i 2020-polygonene. Vi brukte gjennomsnittlig dekning av busksjikt i sirklene som estimat på busksjiktdekning, og vi beregnet artsmangfold (rødlistearter og habitatspesialister) basert på artsdataene fra 2020.
Gjennomføring av første omløp av overvåkingen vil fortsette i 2023 med om lag 85 nye overvåkingslokaliteter.