Vingefjærutvikling hos grågjess i Vesterålen

Abstract

Gundersen, O. M., Tombre, I. M. & Bakken, J. 2022. Vingefjærutvikling hos grågjess i Vesterålen. NINA Rapport 2188. Norsk institutt for naturforskning. Gjess skifter alle vingefjærene samtidig. I løpet av denne fjærfellingsperioden mister de også evnen til å fly i tre til fire uker. Flygeevnen kommer gradvis tilbake etter hvert som fjærene vokser ut igjen. Jaktstart begynner etter dette. Flere argumenterer at jakten bør fremskyndes for å redusere beiteskader som gjessene påfører landbruket slik at bestandsveksten kan bremses. Et varmere klima med en tidligere vår har også medført at gjessene ankommer hekkeplassene tidligere. Et økt jaktuttak vil regulere bestandene og bidra til redusert skadeproblematikk, samtidig som det på utsatte arealer også vil kunne fungere som et skremmetiltak når gjess felles. I dette prosjektet har vi, etter tillatelse fra Miljødirektoratet, kvantifisert fjærutviklingen hos grågjess (Anser anser) som felles før etablert jaktstart i Vesterålen, Nord-Norge. Målet var å vurdere flygeevnen sett i lys av en mulig tidligere jaktstart. Tellinger av ekskrementer på et areal på Andøy viste at tettheten av grågjess i august var like høy som for hvitkinngjess som beitet på samme areal om våren. Dette illustrerer at utfordringer med grågjess som beiter gjennom sommeren kan ha like stor påvirkning for en gårdbruker, til tross for at grågjess er færre i antall enn de vårrastende gjessene som trekker til Svalbard. For gjessene som ble felt, var graden av utviklende fjær positivt korrelert med fellingsdato. Det var imidlertid en betydelig variasjon mellom individene, uavhengig av kjønn og alder. Noen gjess hadde fullt utviklede vinger i juli, mens andre hadde dårlig utviklet flygeevne frem til 13. august. Om målet er å redusere beiteskader, kan det åpnes for å jakte på flygende gjess over de dyrkede arealene slik tidlig jakt praktiseres i dag (når det foreligger en lokal forvaltningsplan i kommunen). Data presentert i denne rapporten gjør det imidlertid vanskelig å gi anbefalinger om en endring av jakttiden. Økt kunnskap om fjærutviklingen fra ellers i landet vil belyse hva som kan være etisk forsvarlig jakt ut fra et dyrevelferdsmessig perspektiv, og i hvilke områder og habitater jakten kan tillates. Områder med flest grågjess i slutten av juli og i begynnelsen av august var i områdene ved Dverberg på Andøy, ved Melbu i Hadsel og i Vik- og Sandstrand-området i Sortland. Tellinger viser at det er gjess i regionen når den ordinære gåsejakten starter, men med en ujevn geografisk fordeling.

Gundersen, O. M., Tombre, I. M. & Bakken, J. 2022. Development of greylag goose wing feathers in Vesterålen, Northern Norway. NINA Report 2188. Norwegian Institute for Nature Research. Geese change their wing feathers simultaneously and are unable to fly for three to four weeks during summer. The flying ability gradually returns, and the regular autumn hunt starts thereafter. Due to warmer springs and earlier goose arrival to the breeding grounds, many have argued for an earlier hunting start to reduce the damage geese cause on farmland. In the present project, we analysed wing feather development of geese shot before the regular hunting period (permission given by the Norwegian Environment Agency), as a basis for an evaluation of the hunting start. Dropping counts, as a measure of goose usage, demonstrated that Greylag geese (Anser anser) in summer may have similar impact on a grass field as Barnacle geese (Branta leucopsis) spring-staging on their way to their breeding grounds in the Arctic. This demonstrates that farmers may also be challenged by Greylag geese in the area although they are fewer than the spring-staging Barnacle geese. The feather development for geese collected late in the study period were significantly higher than for geese collected early. There was, however, a significant variation in development among individuals. Some wings were fully developed in July, whereas others were hardly developed in middle of August. No differences were found either between the age classes or sexes. If the objective is to reduce grazing damage on farmland, it may be opened for hunting at flying geese and only at the affected field. This is how the so-called early-hunting is practiced today in municipalities with an approved local management plan. It is difficult, however, based on the data collected in the present study, to provide a specific advice on whether to change the current hunting start. More knowledge about feather development of geese collected from elsewhere in Norway will provide more information, and presumably suggest more specifically what’s an ethical responsible hunting practice seen from an animal welfare perspective. More information is also needed to potentially separate between regions and habitats in which hunting should be allowed and when. In the end of July, and early August, most Greylag geese were registered in the Dverberg area in the municipality of Andøy, in the areas around Melbu in Hadsel municipality and in the Vik- and Sandstrand-area in Sortland. Goose counts illustrate that there are geese in the region when the ordinary hunting period starts, but with an uneven distribution.