Skadefelling av hvitkinngås. En effektiv metode for å begrense beiteskade

Abstract

Tombre, I.M. & Eriksen, R. 2022. Skadefelling av hvitkinngås. En effektiv metode for å begrense beiteskade. NINA Rapport 2207. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3034150 Skadefelling av hvitkinngås, som skadeforebyggende tiltak, kan i dag praktiseres med tillatelse fra kommunene i Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark og Agder fylker. Tiltaket er primært en jage-metode, da det å skyte noen få gjess forventes å ha en avskrekkende effekt på resten av gjessene som da vil forlate arealet som det skadefelles på. I denne studien har vi kvantifisert effekten av et forsøk med skadefelling av ti hvitkinngjess (Branta leucopsis) på et areal i Fredrikstad kommune. Skadefellingen startet 1. juli 2022, og gjessenes respons til forstyrrelsen var betydelig. Etter ti dager med skadefelling av ti individer fordelt over disse dagene (fire felt første dagen), ble det ikke observert gjess på dette jordet resten av juli måned. Det var også noen grågjess (Anser anser) sammen med hvitkinngjessene, og disse forsvant også fra arealet etter skadefellingen. Tidligere har det hovedsakelig vært praktisert skadefelling på grågås på denne lokaliteten. Hvitkinngjessene som også var her, kom da ellers raskt tilbake igjen. Resultater fra denne studien viser imidlertid at skadefelling rettet direkte mot hvitkinngås ser ut til å være mer effektiv. Grunneier i studieområdet, i tillegg til flere andre grunneiere ellers i landet, melder om viktigheten av å ha skadefelling som tiltak. Dette i tillegg til andre virkemidler for å begrense beiteskader forårsaket av gjess. Skadefelling anses derfor som også å være et viktig konfliktreduserende verktøy. Til tross for at forsøket kun ble gjennomført på én eiendom, antar vi at resultatene har overføringsverdi til andre områder med gjess som beiter på uhøstede landbruksarealer.Skadefelling av hvitkinngås, som skadeforebyggende tiltak, kan i dag praktiseres med tillatelse fra kommunene i Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark og Agder fylker. Tiltaket er primært en jagemetode, da det å skyte noen få gjess forventes å ha en avskrekkende effekt på resten av gjessene som da vil forlate arealet som det skadefelles på. I denne studien har vi kvantifisert effekten av et forsøk med skadefelling av ti hvitkinngjess (Branta leucopsis) på et areal i Fredrikstad kommune. Skadefellingen startet 1. juli 2022, og gjessenes respons til forstyrrelsen var betydelig. Etter ti dager med skadefelling av ti individer fordelt over disse dagene (fire felt første dagen), ble det ikke observert gjess på dette jordet resten av juli måned. Det var også noen grågjess (Anser anser) sammen med hvitkinngjessene, og disse forsvant også fra arealet etter skadefellingen. Tidligere har det hovedsakelig vært praktisert skadefelling på grågås på denne lokaliteten. Hvitkinngjessene som også var her, kom da ellers raskt tilbake igjen. Resultater fra denne studien viser imidlertid at skadefelling rettet direkte mot hvitkinngås ser ut til å være mer effektiv. Grunneier i studieområdet, i tillegg til flere andre grunneiere ellers i landet, melder om viktigheten av å ha skadefelling som tiltak. Dette i tillegg til andre virkemidler for å begrense beiteskader forårsaket av gjess. Skadefelling anses derfor som også å være et viktig konfliktreduserende verktøy. Til tross for at forsøket kun ble gjennomført på én eiendom, antar vi at resultatene har overføringsverdi til andre områder med gjess som beiter på uhøstede landbruksarealer.

Tombre, I.M. & Eriksen, R. 2022. Skadefelling av hvitkinngås. En effektiv metode for å begrense beiteskade. NINA Report 2207. Norwegian Institute for Nature Research. http://hdl.handle.net/11250/3034150 Lethal scaring of Barnacle geese (Branta leucopsis), as a damage preventive measure, may be practiced after approval from the municipalities in several counties in the Oslofjord-region in Norway (the counties of Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, and Agder). By shooting some geese, a deterrent effect is expected on the other geese that hence leave the field. In the present study, we quantified the effects, in terms of number of geese, on a field in Fredrikstad municipality, Viken county. Ten barnacle geese were shot between 1 and 11 July 2022. After the geese were shot (distributed over the period, four geese shot the first day) no geese were registered at the field for the rest of July. Neither were there any Greylag geese (Anser anser) on the field, although they usually also forage nearby the Barnacle geese. Lethal scaring has previously been practiced on Greylag geese at this location. Barnacle geese usually come back after the lethal scaring of Greylag geese. But when the measure was targeted on them, as in the present study, the scaring effect was much higher as it took several weeks before they were seen on this location again. The landowner reports that lethal scaring is an important tool for damage reduction, in addition to the other available tools to prevent yield loss. This is confirmed by other farmers in Norway. Although this was a case study at one field only, we anticipate that knowledge gained from this farm can be useful for other areas as well where geese challenge a sustainable production on farmland.