Show simple item record

dc.contributor.authorEvju, Marianne
dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.date.accessioned2022-11-18T07:22:13Z
dc.date.available2022-11-18T07:22:13Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-4264-4992-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3032680
dc.description.abstractEvju, M. & Hagen, D. 2022. Restaurering av sanddyner i tre verneområder i Trøndelag. Forslag til tiltak. NINA Rapport 2198. Norsk institutt for naturforskning. Sanddynemark er en truet naturtype, vurdert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper. Sanddynemark er omfattet av oppfølgingsplanen for truet natur, utarbeidet av en tverrsektoriell direktoratsgruppe i 2019-2020 (Oppfølgingsplan for trua natur - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no). Statsforvalteren i Trøndelag tok våren 2022 kontakt med NINA med ønske om å gjennomføre et forprosjekt knyttet til restaurering av sanddyner i tre verneområder i Trøndelag: Rinnleiret natur-reservat, Hosensand landskapsvernområde og Kvitsanden landskapsvernområde. Prosjektet ble gjennomført i tre faser: forarbeid (sammenstilling og gjennomgang av eksisterende litteratur), befaring og etterarbeid (oppsummering og vurdering av tiltak). Det finnes allerede mye god kunnskap, anbefalinger og erfaringer om tiltak i de tre verneområ-dene, og vi har i denne rapporten sammenstilt dette kunnskapsgrunnlaget og sammenstilt forslag til tiltak som kan bedre den økologiske tilstanden. Aktuelle tiltak inkluderer uttak av fremmede arter, fjerning av plantefelt og leplantinger, fjerning av stedegne busker og trær, fjerning og skjøtsel av tindvedkratt, igangsetting eller videreføring av husdyrbeite, kanalisering av ferdsel og forstyrrelsestiltak for å skape åpne sandområder. Det er litt ulike prioriteringer mellom de tre områdene i aktuelle tiltak, avhengig av utfordringer og muligheter for å oppnå bedre tilstand. For at tilstanden i verneområdene skal bedres – og forbli bedre over flere år – trengs langsiktighet i planer og finansiering. Flere restaureringstiltak må følges opp av skjøtsel for at effekten av restaureringen skal bli god og varig. Det er også avgjørende at alle tiltak dokumenteres og at effektene av tiltakene evalueres for å sikre en videre kunnskapsbasert forvaltning, både av disse tre områdene og av andre verneområder med tilsvarende utfordringer.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2198
dc.subjectsanddyneren_US
dc.subjectrestaureringen_US
dc.subjectskjøtselen_US
dc.subjectverneområderen_US
dc.subjectsand dunesen_US
dc.subjectrestorationen_US
dc.subjectmanagementen_US
dc.subjectprotected areasen_US
dc.titleRestaurering av sanddyner i tre verneområder i Trøndelag. Forslag til tiltaken_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber31en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2351]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record