| dc.description.abstract | Aspøy, H. & Helseth, E.V. 2022. Oppsummering fra dialogforum om mulighetsrommet for ulike driftsformer i skogbruket. 30. mai 2022. NINA Rapport 2181. Norsk institutt for naturforskning.
Programmet for dialogforumet (vedlegg 6.2.) bestod av tre deler. Første del ble innledet av ECOREALs prosjektleder Ketil Skogen, før tre av prosjektets forskere presenterte foreløpige forskningsresultater (se sammendrag i kapittel 3.1).
Presentasjonene ble fulgt av gruppearbeid i dialogforumets andre del. Her ble det tatt sikte på å diskutere behov, forutsetninger, barrierer og muligheter for alternative driftsformer. Dette innebar både å se på dagens situasjon i skogbruket, samt å stake ut mulige veier for skogpolitikken og den praktiske skogsdriften for fremtiden. Gruppearbeidet ble ledet av medarbeidere fra ECOREAL. Etter lunsj fulgte en oppsummering av viktige punkter fra gruppearbeidet i plenum.
Hovedpunkt fra gruppearbeidene kan kort oppsummeres slik (se også kapittel 3.3):
Hvor omfattende er behovet for alternativer til bestandsskogbruket?
Behovet for alternative driftsformer må sees relatert til ulike samfunnsmessige mål, blant annet driftslønnsomhet, ivaretakelse av naturmangfold, økt bruk av tre som materiale, og/ eller økt opptak og lagring av karbon i skog. Det var delte oppfatninger om hvorvidt og hvordan alternative driftsformer kan dekke de ulike behovene, og deltagerne gav uttrykk for ulike synspunkt på kunnskap om økologi, økonomi og verdier. Det var likevel bred enighet om at behovet for å ivareta naturmangfold var et særlig viktig argument for å vurdere alternative driftsformer, samtidig som flere også argumenterte for at overgang til lukka hogster kan styrke økonomisk bærekraft på sikt. Videre pekte mange på at behovet for endring i skogen er større enn spørsmålet om driftsformer, samtidig som det også ble argumentert for at etterspørselen etter alternative driftsformer er større enn «tilbudet».
Hvor egner ulike driftsformer seg best?
Det var svært varierende synspunkt på hvor ulike driftsformer egner seg best. Argumentene varierte fra i) at lukka hogster er uegna på de fleste areal i norske skoger, til ii) at plukkhogst/ lukka hogst er egna på lav og middels bonitet, og iii) at store deler av Norge er egna for et mangfold av driftsformer. Det ble også påpekt at bestandsskogbruket er godt egna som skogbruksmodell en del steder (der hvor dette ble vurdert som mer «økologisk riktig»).
Hva er de viktigste barrierene mot alternative driftsformer?
Gruppearbeidet pekte på flere viktige barrierer mot alternative driftsformer, blant annet at: i) et ensidig fokus på volum og råstoff hindrer differensiering i pris for tømmerkvalitet, ii) det er mangel på kunnskap om flere aspekter knyttet til omlegging, langsiktige resultater og lønnsomhet, iii) man over tid har tapt viktig kunnskap, kompetanse og praktiske fasiliteter for alternative driftsformer, iv) dagens regelverk er lite treffsikkert, og v) kulturen innenfor skogbruket gjør det utfordrende å få gjennomslag for nye driftsformer.
Hva trengs for å overvinne disse barrierene?
Det trengs tiltak for å øke lønnsomheten knyttet til alternative driftsformer, blant annet gjennom i) økt fokus på tetthet i virke, ii) betaling basert på tørrvekt av tømmer, iii) mer bruk av tømmermerking, og iv) utvikling av markedsrelaterte løsninger som differensierer på kvalitet og miljøhensyn (med inspirasjon fra tilsvarende markedsløsninger innenfor matproduksjon). Det var bred enighet om at nasjonale myndigheter bør ta en mer offensiv rolle i å legge til rette for alternative driftsformer, gjennom dreining av statlige virkemidler, oppdatering av lovverk, og ved å styrke kunnskap, kompetanse og kommunikasjon på området. | en_US |
