dc.contributor.author | Blumentrath, Stefan | |
dc.contributor.author | Simensen, Trond | |
dc.contributor.author | Nowell, Megan | |
dc.date.accessioned | 2022-10-20T16:30:46Z | |
dc.date.available | 2022-10-20T16:30:46Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-4964-5 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3027391 | |
dc.description.abstract | Blumentrath, S., Simensen, T. & Nowell, M. 2022. Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge. NINA Rapport 2171. Norsk institutt for naturforskning NINA har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet undersøkt hvor store arealer som er avsatt til fritidsbebyggelse i gjeldende arealplaner etter plan- og bygningsloven, men som ikke enda er bygget ut, dvs. «tomtereserven». I analysen er tomtereserven avgrenset til byggeområder for fritidsbebyggelse.
Vi har brukt oppdaterte, offisielle og offentlig tilgjengelige data for kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven for å estimere tomtereserver for fritidsboliger i Norge. Kommuneplanens arealdel var tilgjengelig digitalt for 303 av 356 kommuner (85%), mens reguleringsplandata for deler av kommunens areal var tilgjengelig for 250 av 356 kommuner (70%). Vi fant at nær halvparten av eksisterende fritidsboliger (48%) ligger i områder med arealformål «landbruks-, natur-, friluftsliv- og reindriftsområder» (LNFR-områder), mens 52% ligger i ulike formål for byggeområder, i hovedsak arealformål fritidsbebyggelse.
Resultat av analysen viste at 1 560 km2 (dvs. 1 560 000 dekar) landareal er satt av til byggeområde for fritidsbebyggelse i de tilgjengelige kommunale arealplandata. Av det totale arealet satt av til fritidsbebyggelse, kan 1 187 km2 anses som tomtereserve. Av tomtereserven er 643 km2 (54%) uregulert, men avsatt i kommuneplan, mens 544 km² (46% av tomtereserven) er regulert. Den regulerte tomtereserven omfatter både hele planområder som ennå ikke er bygd ut, og ledige byggearealer i områder som allerede er delvis bebygd.
Vi estimerer samlet tomtereserve i de 53 kommunene der det mangler kommuneplandata, til å være på ca. 292 km2. Vi estimerer den totale tomtereserven til å være 1 479 km2, eller 1 479 000 dekar. Tomtereserven tilsvarer arealet av om lag 200 000 fotballbaner eller et areal omtrent fire ganger størrelsen til Mjøsa.
Gjeldende arealplaner på kommunalt nivå legger dermed til rette for mer enn en dobling av antall fritidsboliger sammenlignet med dagens 484 959 fritidsboliger. Totalt antall er avhengig av hvor tett de avsatte områdene eventuelt bygges ut. En eventuell spredt utbygging av nye fritidsboliger i LNFR-områder vil komme i tillegg til tomtereserven i byggeområder.
Videre vurderte vi hvor tomtereserven er lokalisert i forhold til utvalgte miljø- og samfunnstema. Vi fant følgende hovedfunn:
Hovedtyngden av tomtereserven ligger i ås-, fjell- og i dallandskap i innlandsstrøk og i fjellskogen nær skoggrensen.
57 km2 (4%) av tomtereserven ligger over eksisterende skoggrense.
Det andre geografiske tyngdepunktet er i fjordlandskap og i kystslettelandskap langs kysten.
90 km2 (7%) av tomtereserven ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjø. Av disse områdene ligger 66 km2, (73%) i «områder med mindre press på arealene», etter inndelingen i Statlige planretningslinjer (SPR) for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.
109 km2 (8%) er innenfor villreinenes leveområder i Sør-Norge.
131 km2 (10%) er i områder med myr, men det reelle tallet er sannsynligvis høyere, ettersom arealet med myr er underestimert i tilgjengelige norske kartdata.
434 km2 (32%) er innenfor administrative områder for reindrift og 106 km2 (7,9%) er innenfor viktige funksjonsområder for reindriften.
Om lag halvparten tomtereserven (585 km2, 50%) ligger i natur som i dag har få eller ingen inngrep, ifølge Artsdatabankens infrastrukturindeks. Resten ligger i spredtbygde områder (567 km2, 48,8%) eller i allerede tett bebygde områder (10 km2, 0,9%).
De fleste planlagte fritidsboligområder ligger mindre enn 500 meter fra eksisterende veinett, og innenfor en halv times kjøretid med bil til og fra nærmeste tettsted. Det er stor variasjon mellom kommunene i alder og kvalitet på plandata. Mange arealplaner mangler i offentlige databaser, men vi vet ikke hvor mange planer dette gjelder. Videre er det etterslep på oppdatering av både plandata og bygningsdata i offentlige databaser, noe som påvirker anslaget av planlagt versus utbygd areal. Tallene i rapporten må derfor ansees som usikre anslag, som kan forbedres med bedre og oppdaterte data fra kommunene. | en_US |
dc.description.abstract | Blumentrath, S., Simensen, T. & Nowell, M. 2022. Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge. NINA Report 2171. Norwegian Institute for Nature Research
On behalf of the Ministry of Local Government and Rural Development, NINA has investigated the size of areas that have been allocated for holiday homes in current land-use plans according to the Planning and Building Act, but which have not yet been developed, hereafter called designated undeveloped areas.
The available designated undeveloped areas for holiday homes in Norway have been estimated using updated, official, and publicly available data for municipal land-use plans according to the Planning and Building Act. The land-use section of the municipal master plan was available digitally for 303 of 356 municipalities (85%), while zoning data were available for 250 of 356 municipalities (70%). We found that nearly half of the existing holiday homes in the data set (48%) are in areas with planning purpose LNFR (agricultural, natural, recreational and reindeer herding areas), which specifies that construction should only pertain to these activities. The remaining 52% are in areas set aside for construction for different purposes, mainly designated as "holiday homes".
The results of the analysis showed that 1,560 km2 (i.e. 1,560,000 decares) of land is set aside for the purpose of holiday homes in the available municipal land-use planning data. Of the total area set aside for holiday homes, 1 187 km2 can be considered as designated undeveloped areas. A total of 643 km² (54% of the designated undeveloped areas) can be considered unregulated, i.e. that it is only set aside in the land-use plan at the municipal master plan level, while 544 km² (54% of the designated undeveloped areas) are regulated. The regulated reserve includes both larger undeveloped areas and vacant plots in areas that are already under development.
We estimate the total designated undeveloped areas in the 53 municipalities where there is a lack of municipal planning data, to be approximately 292 km2. We estimate the total designated undeveloped areas to be ~ 1 479 km2 (1,47,9,000 decares). This corresponds to the area of 200,000 football pitches or an area about 4 times the size of lake Mjøsa.
These designated undeveloped areas provide for more than a doubling of today’s 484,959 holiday homes. The total number will depend on the density in designated areas.
Any dispersed development of new holiday homes in LNFR areas will be in addition to these designated undeveloped areas in areas.
Furthermore, we assessed where the designated undeveloped areas are located in relation to selected environmental and social variables and topics. We found the following main findings:
Most holiday homes are planned in hill and mountain landscapes and in valley landscapes inland.
The bulk of planned areas for holiday homes are located in the mountain forest near the forest line.
57 km2 (4% of the designated undeveloped areas) is above the forest boundary.
The other geographical hotspot is in fjord landscapes and coastal plains along the coast.
90 km2 (7%) of designated undeveloped areas lie within a 100-metre radius of the shoreline.
109 km2 (8%) are within wild reindeer areas in Southern Norway. Of these areas, 66 km2 (73%) are in "areas with less pressure on the areas", according to the division in the State planning guidelines (SPR) for differentiated management of the beach zone along the sea.
131 km2 (10%) is in areas with peatland, but the real figure is probably higher, as the area of mires is underestimated in the available Norwegian map data.
434 km2 (32%) is within administrative areas for reindeer husbandry and 106 km2 is within important functional areas for reindeer husbandry.
About half of the designated undeveloped areas (585 km2, 50%) are located in areas with little or no existing infrastructure. The rest are located in sparsely populated areas (567 km2, 48.8%) or in already densely developed areas (10 km2, 0.9%).
Most planned holiday home areas are located less than 500 meters from the existing road network, and within half an hour's driving time by car to and from the nearest town or village.
There is considerable variation between the municipalities in terms of the age and quality of planning data. Furthermore, there are different practices in the municipalities with regards to how detailed land-use purposes are delimited in the planning data, and practice has changed over time. The figures in the report must therefore be regarded as uncertain estimates, which can be improved with better and updated data from the municipalities. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norsk institutt for naturforskning (NINA) | en_US |
dc.relation.ispartofseries | NINA Rapport;2171 | |
dc.subject | kommuneplan | en_US |
dc.subject | reguleringsplan | en_US |
dc.subject | plandata | en_US |
dc.subject | fritidsbolig | en_US |
dc.subject | hytte | en_US |
dc.subject | kartlegging | en_US |
dc.subject | GIS | en_US |
dc.subject | arealkonflikt | en_US |
dc.subject | miljøhensyn | en_US |
dc.subject | plankrav | en_US |
dc.subject | municipal plans | en_US |
dc.subject | landscape plan | en_US |
dc.subject | planning data | en_US |
dc.subject | development | en_US |
dc.subject | cabin | en_US |
dc.subject | mapping | en_US |
dc.subject | area conflict | en_US |
dc.subject | environmental impact | en_US |
dc.title | Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.rights.holder | © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse | en_US |
dc.source.pagenumber | 71 | en_US |