dc.contributor.author | Dehnhard, Nina | |
dc.contributor.author | Christensen-Dalsgaard, Signe | |
dc.contributor.author | Lorentsen, Svein-Håkon | |
dc.coverage.spatial | Trøndelag, Vikna, Nærøysund, Sklinna, Sør-Gjæslingan | en_US |
dc.date.accessioned | 2022-10-20T06:12:45Z | |
dc.date.available | 2022-10-20T06:12:45Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-4968-3 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3027197 | |
dc.description.abstract | Dehnhard, N., Christensen-Dalsgaard, S. & Lorentsen, S.-H. 2022. Borgan og Frelsøy som beiteareal for sjøfugl fra Sklinna og Sør-Gjæslingan. NINA Rapport 2175. Norsk institutt for naturforskning.
Borgan og Frelsøy naturreservat og Borgan og Frelsøy dyrelivsfredning ligger nordvest for Ytre-Vikna i Nærøysund kommune i Trøndelag fylke. Verneformålene til disse to verneområdene er under revisjon, og det er planer for å utvide det vernede området med et marint verneareal (havområdet Borgan – Frelsøy). Dette området, med grunne havområder og mye tareskog, anses som et viktig område for beitende sjøfugl. I forbindelse med revisjon av det eksisterende verneområdet Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredning, og opprettelse av marint vern i havområdet Borgan – Frelsøy, ble det blant annet identifisert et behov for en oversikt over fugl som bruker området til næringssøk. På oppdrag fra Statsforvalteren i Trøndelag sammenstiller denne rapporten informasjon om eksisterende data fra GPS-instrumenterte sjøfugl fra Sklinna (25 km nord for Borgan og Frelsøy) og Sør-Gjæslingan (25 km sør for Borgan og Frelsøy). Vi undersøkte om og i hvilken grad toppskarv, lomvi, teist og krykkje brukte de allerede vernede områder og arealet som er foreslått for marint vern (benevnt som havområdet Borgan – Frelsøy).
Toppskarv, teist og krykkje brukte havområdet Borgan – Frelsøy, mens lomvi brukte områder utenfor verneområde-grensene til næringssøk. For toppskarv og krykkje varierte bruken av området mellom år. Opptil 14% av de instrumenterte toppskarvene og 25% av de instrumenterte krykkjene brukte området enkelte år. I gjennomsnitt over alle år med GPS-data brukte 5% av instrumenterte toppskarv og 11% av instrumenterte krykkje havområdet Borgan – Frelsøy i hekkesesongen. Toppskarv brukte området i større grad i år med dårlig hekkesuksess og dårlig mattilgang, noe som viser at arealet kan være av betydning for deres hekkesuksess når næringstilgangen i de vanlig brukte beiteområdene rundt Sklinna, Kvaløy – Raudøy og Hortavær er dårlige. GPS-dataene for toppskarv dekket enkelte år også perioden etter at ungene hadde fløyet ut av reirene, og resultatene viser at flere av de instrumenterte toppskarvene brukte
området i denne perioden. For teist ble bare ett individ registrert i havområdet Borgan – Frelsøy.
Både toppskarv og teist foretrekker å beite nært kolonien i hekkeperioden, noe som kan forklare den relativt lave bruken av havområdet Borgan – Frelsøy. Området kan likevel være viktig for toppskarv og teist fra Sklinna utenom hekkeperioden, og enda viktigere for andre bestander som hekker nærmere. Det er en teist-koloni på de ytterste holmene av Borgan og Frelsøy, og det er sannsynlig at disse fuglene bruker tareskogsområder i havområdet Borgan – Frelsøy.
Lomvi beiter mest pelagisk og bruker bare i liten grad tareskog og kystnære områder til å finne maten. Havområdet Borgan – Frelsøy er dermed av lavere betydning for denne arten. Krykkje beiter både pelagisk og i kystnære områder og dataene viser at Borgan – Frelsøy er et viktig område for krykkje fra Sør-Gjæslingan. Det er sannsynlig at også krykkjer som hekker i Rørvik bruker området. | en_US |
dc.description.abstract | Dehnhard, N., Christensen-Dalsgaard, S., Lorentsen, S.-H. 2022. Borgan and Frelsøy as foraging area for seabirds from Sklinna and Sør-Gjæslingan. NINA Rapport 2175. Norwegian Institute for Nature Research.
The two nature reserves ‘Borgan and Frelsøy naturreservat’ and ‘Borgan and Frelsøy dyrelivsfredning’ are located in the northwest of the Vikna peninsula, the Nærøysund municipality and the Trøndelag county. The conservation purposes of the two existing protected areas are under review and there are plans to extend the protected area by the creation of a new marine protected area (‘Borgan – Frelsøy marine area’). This area is characterized by shallow marine habitats with large kelp forests, and is regarded as an important foraging area for seabirds. In connection with the review of the existing Boran and Frelsøy nature reserves and the establishment of a marine protected area, the need for an overview about birds using the area for foraging was identified.
In this report we used existing GPS tracking data from seabirds breeding on Sklinna (25 km north of Borgan and Frelsøy) and Sør-Gjæslingan (25 km south of Borgan and Frelsøy). We investigated if and to which degree European shags, common guillemots, black guillemots and black-legged kittiwakes used the already protected areas and the area suggested for marine protection (hereafter Borgan – Frelsøy marine area).
European shags, black guillemots and black-legged kittiwakes used the Borgan – Felsøy marine area, while common guillemots stayed outside of the borders for foraging. The habitat use of European shags and black-legged kittiwakes varied between years, with up to 14% of instrumented shags and 25% of instrumented black-legged kittiwakes using the area in some years. On average across all years with GPS-data, 5% of instrumented European shags and 11% of instrumented black-legged kittiwakes used the area during the breeding season. For European shags, the area use was highest in those years with low breeding success and poor food availability. This reflects that the Borgan – Frelsøy marine area can be of importance for their breeding success if food availability in their usual foraging areas around Sklinna, Kvaløy – Raudøy and Hortavær is poor. GPS-data for European shags for some years also covered the period after chicks had fledged, and the results show that several of the instrumented birds used the area in this period. For black guillemots, only one individual visited the Borgan – Frelsøy marine area.
Both European shags and black guillemots usually forage closer to their breeding colonies during the breeding season, which can explain the relatively low use of the Borgan – Frelsøy area. Nevertheless, the area can be important for European shags and black guillemots from the Sklinna population outside of the breeding period, and even more so for populations breeding in closer vicinity. There is a black guillemot colony on the outer isles of Borgan and Frelsøy, and it is likely that these birds are feeding in the kelp forest areas of the Borgan – Frelsøy marine area. Common guillemots feed mostly pelagic and use kelp forests and coastal areas to a lower degree to find food. The Borgan – Frelsøy marine area therefore is of lower importance for this species. Black-legged kittiwakes feed both pelagic and in coastal areas and our data reflect that the Borgan – Frelsøy marine area is an important area for the birds breeding on Sør-Gjæslingan. It is likely that also black-legged kittiwakes breeding in Rørvik are using the area. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norsk institutt for naturforskning (NINA) | en_US |
dc.relation.ispartofseries | NINA Rapport;2175 | |
dc.subject | toppskarv | en_US |
dc.subject | teist | en_US |
dc.subject | lomvi | en_US |
dc.subject | krykkje | en_US |
dc.subject | habitatbruk | en_US |
dc.subject | verneområde | en_US |
dc.subject | marint vern | en_US |
dc.subject | tareskog | en_US |
dc.subject | European shag | en_US |
dc.subject | black guillemot | en_US |
dc.subject | common guillemot | en_US |
dc.subject | black-legged kittiwake | en_US |
dc.subject | habitat use | en_US |
dc.subject | protected area | en_US |
dc.subject | marine protected area | en_US |
dc.subject | kelp forest | en_US |
dc.title | Borgan og Frelsøy som beiteareal for sjøfugl fra Sklinna og Sør-Gjæslingan | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.rights.holder | © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse | en_US |
dc.source.pagenumber | 25 | en_US |