Show simple item record

dc.contributor.authorBergan, Morten André
dc.contributor.authorBerg, Marius
dc.coverage.spatialTrøndelag, Heim kommuneen_US
dc.date.accessioned2022-10-14T10:52:00Z
dc.date.available2022-10-14T10:52:00Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4981-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3026136
dc.description.abstractBergan, M.A. & Berg, M. 2022. Problemkartlegging av Staursetelva, Heim kommune – Undersøkelser av bunndyr og ungfisk av laks/ørret i forbindelse med avløp for nytt vannrenseanlegg. NINA Rapport 2187. Norsk institutt for naturforskning Staursetelva ligger i Heim kommune, og drenerer ut i Vinjefjorden, om lag 6 kilometer vest for Vinjeøra. Laks og sjøørret kan vandre opp til en foss drøyt to kilometer opp i vassdraget. Ovenfor fossen lever en elvestasjonær ørretbestand. Staursetelva hadde opprinnelig en rekke tilløpsbekker fra intakte myrområder og vatn i anadrom strekning, som var avgjørende for fiskeproduksjonen. Omfattende inngrep med grøfting, senking og kanalisering for landbruksformål fra starten av 1960-tallet har imidlertid ført til at Staursetelva med sidegrener er sterkt forringet med hensyn til fiskeproduksjon. NINA har på oppdrag fra Heim kommune gjennomført resipientvurderinger av Staursetelva. Formålet med undersøkelsene har vært å vurdere effektene på det akvatiske miljøet i anadrom strekning av vassdraget ved etablering av nytt vannrenseanlegg på Staurset, med utslippspunkt av spyle-/prosessvann, der jernklorid anvendes som fellingskjemikalie. Videre er det foretatt vurderinger avmiljøeffektene av dagens utslipp fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken, oppstrøms anadrom strekning av Staursetelva. Øvrige inngrep, endringer og belastninger er sumvurdert for vassdraget, i tråd med vannforskriften. I juni 2022 ble det gjennomført ungfisk- og bunndyrundersøkelser i Staursetelva, samt en problemkartlegging av anadrom del av vassdraget, som inkluderer dagens utslippspunkt fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken. Tilgjengelig litteratur fra Staursetelva i form av fagrapporter, flyfoto og annen dokumentasjon er benyttet for å underbygge funn, og belyse før og nå-situasjonen i vassdraget. Ungfiskundersøkelsene fra 2022 viser at anadrom strekning av Staursetelva har unaturlig svake ungfiskbestander av laks og ørret/sjøørret. Ørret dominerer i fangstene, men det ble også fanget laksunger ved el-fiske (10 % av totallfangst). I tillegg ble ål påvist i nedre del av elva. Samlet tetthet av laksefisk på anadrom strekning varierte fra 2,8-11,4 fisk per 100 m2 elveareal («Svært dårlig» økologiske tilstand), mens referansestasjonen på stasjonær strekning hadde en estimert tetthet på 32 fisk per 100 m2 elveareal («Dårlig» økologiske tilstand). I tilstandsklassifiseringen av Staursetelva, på bakgrunn av bunndyrundersøkelser i juni 2022, oppnår alle undersøkte stasjoner i Staursetelva enten «God» eller «Svært god» økologisk tilstand. Ekspertvurdering av miljøtilstanden ved den enkelte stasjon, som inkluderer en vurdering av bunndyrfaunaens mangfold, dominansforhold og strukturelle/funksjonelle sammensetning, underbygger den økologiske tilstandsklassifiseringen. Problemkartleggingen av anadrom strekning i Staursetelva og sidevassdraget Nesbekken (med Hovdvatnet/Hovdmyrene) avdekker uvanlig store hydromorfolgiske inngrep og endringer med betydning for dagens økologiske tilstand for vannforekomstene. Med hensyn til kvalitetselementet laksefisk, spesielt sjøørret, synes dagens hydromorfologiske tilstand å ha redusert opprinnelig produksjonspotensiale og bestandsstørrelse i så stor grad, at omfattende tiltak (gjenåpning og restaurering) for ånærme seg miljømål etter vannforskriften synes påkrevd for vannforekomsten. Slike tiltak vil også være svært positivt for ål i vassdraget. Disse fysisk-/tekniske inngrepene er landbruksrelaterte, stammer stort sett fra tidsperioden 1950 -1970, samt at også stadig nye inngrep har bidratt til at samlet økt inngrepsomfang synes langt over det akseptable for norske vannforekomster. Problemkartlegging av dagens utslippspunkt av prosessvann fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken, med enkle kvalitative bunndyrundersøkelser i felt, konkluderer med at bekken synes vannkjemisk ulevelig for bunndyr på en om lag 500 meter lang strekning nedstrøms utslippet. Resipientkapasiteten er langt på vei overskredet, og bekken er ikke i stand til selvrensing og opprettholdelse av et tilfredsstillende godt vannmiljø. Som følge av Staursetelvas lave resipientkapasitet i mange perioder av året, og en sumvurderingen av dagens tilstand for vannforekomsten, frarådes utslipp av prosessvann med jernklorid til elva i anadrom strekning. Den beste faglige tilrådningen kan være å føre vannet direkte til sjø i egen ledning. Utslipp til sjø vil ikke gi like store negative miljøeffekter, da resipientkapasiteten er mye større enn Staursetelva. Uavhengig av fysisk lokalisering på vannrenseanlegget, så bør det prioriteres å bruke løsninger som både reduserer utslippsmengden av jernklorid i direkteutslipp til elva, og det bør planlegges sedimentasjonsbassenger eller andre fordrøynings-løsninger, som gir avgiftning og utfelling av jern, samt at jernslammet fanges opp, før dette utslippet når resipientene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2187
dc.subjectsjøørreten_US
dc.subjectlaksen_US
dc.subjectålen_US
dc.subjectbunndyren_US
dc.subjectungfisken_US
dc.subjectvannforskriften_US
dc.subjectvannrammedirektiven_US
dc.subjectproblemkartleggingen_US
dc.subjectpåvirkningeren_US
dc.subjectøkologisk tilstanden_US
dc.subjectmiljømålen_US
dc.subjecttiltaken_US
dc.titleProblemkartlegging av Staursetelva, Heim kommune. Undersøkelser av bunndyr og ungfisk av laks/ørret i forbindelse med avløp for nytt vannrenseanleggen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber60en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2272]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record