Show simple item record

dc.contributor.authorMagerøy, Jon H.
dc.contributor.authorWacker, Sebastian
dc.coverage.spatialAkerselva, Gørjabekken, Movannsbekken, Skarselva (inkludert Dausjøelva), Skjærsjøelva og Sognsvannsbekken i Oslo kommune, Oslo fylke. Lomma i Bærum kommune, Mosjøbekken og Raudsjøbekken i Enebakk kommune, Rabillfløyta i Nes kommune og Tunnsjøbekken i Aurskog-Høland kommune, alle i Viken fylkeen_US
dc.date.accessioned2022-07-25T08:42:07Z
dc.date.available2022-07-25T08:42:07Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-4922-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3008121
dc.description.abstractMagerøy, J.H. & Wacker, S. 2023. Har utsetting av ørret infestert med muslinglarver bidratt til etablering av nye elvemuslingbestander? Genetiske undersøkelser. NINA Rapport 2134. Norsk institutt for naturforskning. Gitt at det er begrensede ressurser til tiltak for å bevare elvemuslingen, er det nødvendig å prioritere mellom muslinglokalitetene når tiltak skal finansieres. I en slik sammenheng vil stedegne bestander av muslinger alltid ha høyere verneverdi enn utsatte bestander. Blant stedegne bestander vil de bestandene som har stor genetisk variasjon og, spesielt, liten genetisk innavl ha størst levedyktighet. Dermed bør stedegne bestander med disse egenskapene prioriteres når det gjelder tiltak. I Oslo fylke og Akershus landskap i Viken fylke er det mistanke om at elvemusling har blitt spredd til flere nye vassdrag gjennom utsetting av ørret infestert med muslinglarver, fra Oslomarkas Fiskeadministrasjons (OFA) settefiskanlegg ved Sørkedalselva. For å avgjøre om muslingene i disse vassdragene er et resultat av utsettinger eller om de er stedegne bestander, ble det gjennomført genetiske analyser av muslinger fra de antatte utsettingslokalitetene, Sørkedalselva og flere referanselokaliteter på Østlandet. Disse genetiske analysene ble også benyttet til å vurdere genetisk differensiering, variasjon og innavl ved lokalitetene. De genetiske analysene viser at elvemuslingbestandene i Akerselva, Gørjabekken, Mosjøbekken, Raudsjøbekken og Tunnsjøbekken er et resultat av utsetting av ørret fra OFA. Analysene tyder også på at den ene muslingen som ble funnet i Rabillfløyta er et resultat av utsetting. Derimot viser analysene at bestandene i Lomma, Movannsbekken, Skarselva, Skjærsjøelva og Sognsvannsbekken ikke er et resultat av utsetting, men er stedegne bestander. Det er stor genetisk differensiering mellom de fleste stedegne elvemuslingbestandene. I hovedsak er differensieringen på nivå med det som er observert mellom ørretmuslingbestander i resten av Norge. Unntakene er at det er små genetiske forskjeller mellom muslinger ovenfor og nedfor anadrom strekning i Lomma, og også mellom muslinger i Movannsbekken og Skarselva. Funnene viser at alle muslingene i Lomma utgjør én bestand og muslingene i Movannsbekken og Skarselva utgjør én bestand. Det er også stor forskjell i hvor stor den genetiske variasjonen og graden av innavl er i de stedegne elvemuslingbestandene. Bestandene i Hobølelva, Kjoselva og Sørkedalselva har stor genetisk variasjon og svært liten grad av innavl. Bestandene i Askerelva, Finnsrudelva, Movannsbekken, Skarselva og Sogna har noe mindre genetisk variasjon, med lav grad av innavl i Sogna og høy grad av innavl i Finnsrudelva, Movannsbekken og Skarselva, mens Askerelva har noe innavl. Lomma har svært liten genetisk variasjon og høy grad av innavl. Kampåa har også svært liten genetisk variasjon, men bare noe innavl. De genetiske analysene viser at flere av elvemuslingbestandene i Oslo fylke og Akershus landskap i Viken fylke er et resultat av utsetting av ørret fra OFAs anlegg ved Sørkedalselva. Disse bestandene har dermed lavere verneverdi enn stedegne bestander. Analysene viser også at det er store forskjeller i genetisk variasjon og innavl mellom bestandene. De stedegne bestandene med stor genetisk variasjon og, spesielt, liten innavl, har størst levedyktighet. Informasjon om genetikk, rekruttering og bestandsstørrelse bør vurderes for å forstå den overordnete verneverdien og levedyktigheten til muslingbestander. Tiltak bør prioriteres ved de lokalitetene som har størst overordnet verneverdi og levedyktighet.en_US
dc.description.abstractMagerøy, J.H. & Wacker, S. 2023. Has stocking of brown trout infested with mussel larvae contributed to the establishment of new freshwater pearl mussel populations? Genetic analyzes. NINA Report 2134. Norwegian Institute for Nature Research. Given that there are limited resources for conservation of the freshwater pearl mussel, it is necessary to prioritize between mussel locations when financing conservation actions. In such a context, local populations of the mussel have higher conservation value than introduced populations. Among local populations, those that have high genetic diversity and, especially, low genetic inbreeding, will have the highest likelihood of surviving. Thus, conservation of local populations with these attributes should be prioritized. In Oslo County and Akershus landscape within Viken County, there is suspicion that the mussel has spread to new watercourses through the stocking of brown trout infested with mussel larvae, from a local hatchery. To determine if the mussels in these watercourses are a result of stocking or if they are local populations, genetic analyzes were completed for the potential stocking locations and reference locations in Eastern Norway. The analyzes also included the river that has been the hatchery’s water source. In addition, the genetic analyzes were used to determine genetic differentiation, diversity and inbreeding in the mussel populations. The genetic analyzes show that the mussel populations in Akerselva, Gørjabekken, Mosjøbekken, Raudsjøbekken and Tunnsjøbekken are a result of stocking of trout. They also indicate that the one mussel that was found in Rabillfløyta is a result of stocking. In contrast, the analyzes show that the populations in Lomma, Movannsbekken, Skarselva, Skjærsjøelva and Sognsvannsbekken are not a result of stocking, but local populations. There are high levels of genetic differentiation between most of the local mussel populations. For most populations, this differentiation is at approximately the same level as between other trout mussel populations in Norway. The exceptions are that there are very small genetic differences between the mussels in the anadromous and non-anadromous zones in Lomma and also between the mussels in Movannsbekken and Skarselva. The results show that all the mussels in Lomma make up one population and that the mussels in Movannsbekken and Skarselva make up one population. There is also great variation in the level of genetic diversity and inbreeding among the local populations. The populations in Hobølelva, Kjoselva and Sørkedalselva have high genetic diversity and very low inbreeding. The populations in Askerelva, Finnsrudelva, Movannsbekken and Skarselva, and Sogna have somewhat lower genetic diversity, with low levels of inbreeding in Sogna and high levels of inbreeding in Finnsrudelva, Movannsbekken and Skarselva, while Askerelva has some inbreeding. Lomma has very low genetic diversity and a high level of inbreeding. Kampåa has also very low genetic variation, but only some inbreeding. The genetic analyzes show that several of the mussel populations in Oslo County and Akershus landscape within Viken County are a result of stocking of trout infested with mussel larvae. Thus, these populations have lower conservation value than local populations. The analyzes also show that there is a high degree of variation in genetic diversity and inbreeding. The local populations that have high genetic diversity and, especially, low inbreeding, have the highest likelihood of surviving. Information about genetics, recruitment and population size should be considered to determine the overall conservation value of and likelihood of survival for mussel populations. Conservation actions should be prioritized at the locations with the highest conservation value and highest likelihood of surviving.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2134
dc.subjectElvemusling (Margaritifera margaritifera)en_US
dc.subjectgenetikken_US
dc.subjectgenetisk tilordning av bestanderen_US
dc.subjectgenetisk differensiering, variasjon og innavlen_US
dc.subjectUtsetting av infektert vertsfisk (ørret) og etablering av nye bestanderen_US
dc.subjectThe freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera)en_US
dc.subjectgeneticsen_US
dc.subjectgenetic assignment of populations, and genetic differentiation, diversity and inbreedingen_US
dc.subjectstocking of infected host fish (brown trout) and establishment of new populationsen_US
dc.titleHar utsetting av ørret infektert med muslinglarver bidratt til etablering av nye elvemuslingbestander? Genetiske undersøkelseren_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber31en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2327]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record