Vikelva på Ranheim. Helhetlig bevarings-, tiltaks- og restaureringsplan for laks, sjøørret og biologisk mangfold i anadrom strekning av elva
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3008102Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Sammendrag
Bergan, M. A. & Nøst, T. H. 2022. Vikelva på Ranheim. Helhetlig bevarings-, tiltaks- og restaureringsplan for laks, sjøørret og biologisk mangfold i anadrom strekning av elva. NINA Rapport 2154. Norsk institutt for naturforskning.
Miljøtilstand i de fleste sjøørretførende bekker i Trondheim kommune er kraftig forringet av menneskelige aktiviteter, noe som ifølge beregninger har medført et stort tapt av tilgjengelig areal og produksjon av sjøørret sammenlignet med tidligere. Vanskelige oppgangsforhold, dårlig vannkvalitet og redusert habitatkvalitet, gjør at det samlete produksjonstapet av sjøørret er estimert til nær 90 % i bekker i kommunen. Nedgangen i fiskeproduksjon skyldes først og fremst en rekke bestandsreduserende faktorer som kan knyttes til menneskelig påvirkning i ferskvannsfasen.
Trondheim kommune ved Miljøenheten har i samarbeid Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for Vikelva på Ranheim. Vassdraget har flere hydromorfologiske inngrep og endringer i anadrom strekning, som sammen med utfordringer knyttet til vannkvalitet i et urbanisert nedbørfelt, gir risiko for redusert produksjon av sjøørret og laks.
Den helhetlige tiltaksplanen omfatter forslag til tiltak for å bedre oppgangsforholdene fra sjø til elv for laksefisk i Vikelva, og foreslår samtidig sterkt framtidig vern av siste rest av gjenstående naturtilstand for vassdraget. Det er lite handlingsrom for større restaureringstiltak i Vikelva, noe som skyldes at vei, industri og boligområder grenser helt inntil elva. Et hovedformål med tiltaksplanen er å heve kvaliteten på gyteområder for voksen sjøørret og laks på dagens anadrome strekning. Vikelvas trenger stor tilførsel av egnet naturlig elvestein i gytesubstratstørrelser for å kompensere for stopp i naturlig tilførsel av denne helt avgjørende stein- og grustypen i elva.
Avslutningsvis setter tiltaksplanen søkelyset på ål i Vikelva, og anbefaler at det startes et arbeid for å planlegge og gjennomføre tiltak for å reetablere denne rødlistede og truede arten i vassdraget og i nedbørfeltet oppstrøms. I Vikelva synes ål å være er en forvaltningsmessig avglemt fiskeart i nyere tid. Historisk var ålebestanden tallrik og høyt verdsatt i Vikelva, Jonsvatnet og tilgrensende vassdrag, og det ble bedrevet utstrakt høsting og fiske etter ål. Gjennom de siste hundre års menneskeskapte endringer i Vikelva, fra Jonsvatnet og ned til utløp i Trondheimsfjor-den, har summen av fysisk inngrep ført til at ål gradvis har blitt stengt ute av vassdragsystemet ovenfor anadrom strekning av Vikelva. For ålebestanden i hele vassdragsystemet er den økologiske konsekvensen av dette at ålen kan ansees som utdødd fra E6 og opp til ogmed Jonsvatnet med tilgrensende nedbørfelt. Fysiske og tekniske inngrep som har stengt ål ute fra viktige oppvekstområder, er en av flere faktorer som framheves om viktige årsaker til bestandsnedgangen for ål. Det er også den årsaken det ut fra et forvaltningsperspektiv er lettest å gjøre noe med for Vikelva og Jonsvatnets del.