Estimering av otertetthet på Muddværet, Vegaøyan Verdensarvområde, og Vega

Abstract

van Dijk, J., Israelsen, M.F., May, R., Guidos, S., Vanderlocht, C. & Kleven, O. 2022. Estimering av otertetthet på Muddværet, Vegaøyan Verdensarvområde, og Vega. NINA Rapport 2130. Norsk institutt for naturforskning. Hovedmålet med oterovervåkningen i Vegaøyan Verdensarvområde og Vega var å få estimert den lokale otertettheten ved hjelp av DNA-analyse av innsamlede oterekskrementer. Overvåkningsprosjektet startet i 2019 med gjentatte kartlegginger i 2020. For å overvåke den lokale oterpopulasjonen og få et estimat av minimum antall dyr som bor i studieområdet, brukte vi DNAanalyse av innsamlet fersk avføring for å identifisere individuelle otere. Ved å bruke oterindivider ble det beregnet lokale otertettheter. På grunn av koronapandemien gikk datainnsamlingen ikke som planlagt og dette resulterte i mindre innsamlingsmateriell enn det som trengs for en robust tetthetsestimering. Derfor har vi i tillegg supplert den lokale otertetthetsanalysen med en Capwire-analyse og habitatmodellering for å sammenligne de ulike otertetthetsresultatene og dermed vurdere robustheten av otertetthetsberegningene basert på DNA-analyse. Oter-DNA ble ekstrahert fra totalt 55 innsamlede ferske prøver, noe som førte til at 28 prøver kunne klassifiseres til individnivå. Dette representerer en suksessrate på 51%. Av de 28 vellykkede prøvene (på individnivå) ble seks hunn- og 13 hannotere identifisert. Vanligvis blir hunnotere gjenfunnet med høyere frekvens, men i dette studiet gjenfant vi kun to hannotere på Muddværet i de to årene med innsamling. På grunn av manglende gjenfangst antar vi at DNAmaterialet er fra etablerte voksne med bestemte revirer og ynglinger som etter hvert flytter til nye områder ut fra de kyststrekninger som ble tatt med i beregningene. Basert på DNA-resultatene har vi beregnet en lokal otertetthet på 4,3 oterindivider per 10km kystlinje på sørsiden av Vega og 5,1 oterindivider per 10 km på Muddværet. Capwire-metoden resulterte i 4,3 og 3,7 otere per 10 km på henholdsvis sørsiden av Vega og Muddværet, mens habitatmodellen ga oss 4,1 of 1,0 oterindivider per 10 km kystlinje for henholdsvis sørsiden av Vega og Muddværet. I DNA-analysen inkluderes oterindividene som var registrert både i 2019 og 2020 med kun to hanner på Muddværet og resten uten gjenfangst, og dermed inkluderer datasettet både de etablerte voksne dyrene og ynglingene. Capwire-metoden forutsetter at dyr er etablert (dvs. lukket bestand), mens habitatmodellen baserer seg på geografiske variabler og oterhabitatpreferanser. Det viser seg at de tre forskjellige otertetthetsberegningene på sørsiden av Vega (4,3; 4,3; 4,1) er ganske like og dermed ganske troverdige. Muddværet viser derimot ganske ulike otertetthetsberegninger (5,1; 3,7; 1,0). Vi antar at habitatmodellen ikke gir et godt nok bilde av de relativt mange småøyer som resulterte i sterk dominans av sjø-relaterte variabler, som sier for lite om oterhabitategnethet på land. Capwire-resultatet på Muddværet er ganske robust, og på grunn av antakelse om at det er en lukket bestand uten flytting av dyr, og kun med etablerte dyr, gir dette et ganske troverdig resultat. Otertetthetsberegning basert på DNA på Muddværet slo ut ganske høyt, noe som kan tyde på at det er mange, og spesielt nye hannotere, som prøver å etablere seg etter at otere ble skutt som konfliktdempende tiltak. På Muddværet har fellingstillatelser blitt innvilget de siste årene, og flere otere har blitt skutt, noe som påvirker bestandsstabiliteten. Vi antar at det høye tetthetsestimatet fra DNA-analyse på Muddværet (5,1 otere/10 km) skyldes at flere ikke-etablerte individer trekker seg til områdene hvor etablerte dyr ble skutt tidligere enn man kan forvente for et område hvor hann- og hunnotere har etablert seg. Hvordan den reelle bestandstettheten kommer til å bli med og uten utskyting er ikke mulig å forutse basert på kun to år med innsamling. Det trengs flere datainnsamlinger over flere år for å kunne konkludere på tilstedeværelse av oter i forskjellige områder, variasjon i tetthet og hvordan lokal tetthet av oter påvirkes av felling eller av andre ytre påvirkninger. Dette vil bidra til å bedre kunne forstå og avbøte på lokale konflikter mellom oter og menneskelige aktiviteter.

van Dijk, J., Israelsen, M.F., May, R., Guidos, S., Vanderlocht, C. & Kleven, O. 2022. Estimating otter density on Muddværet, Vegaøyan World Heritage Site, and Vega. NINA Report 2130. Norwegian Institute for Nature Research. The main objective of the otter monitoring at the Vegaøyan World Heritage Site and Vega mainland was to estimate the local otter density by means of DNA analysis of collected fresh otter faeces. The monitoring project started in 2019 with a repeated survey in the beginning of 2020. Using otter individuals, local otter densities were calculated. Due to the corona pandemic, with its travel restrictions and fieldwork restrictions, data collection did not go as planned, with the result that less material was collected than is needed for a robust density estimation. Therefore, we have also supplemented the local otter density analysis with a Capwire analysis and habitat model to compare the different otter density results for assessing the robustness of the otter density calculations based on DNA analysis. Otter DNA was extracted from a total of 55 fresh samples collected, and for 28 samples it was possible to classify the extracted DNA at the individual level. This represents a success rate of 51%. Of the 28 successful samples for which we obtained the identity at the individual level, six female and 13 male otters were identified. Normally, female otters are found with a higher frequency, because they have smaller territories than male otters. However, in this study we only found two male otters on Muddværet from which fresh otter faeces were found both in 2019 and in 2020. Due to the absence of recapture, we assume that the DNA material is from established adults who have specific territories together and from juveniles who eventually move to new areas outside the coastal areas which were included in calculations. Based on the DNA results, we have come to a local otter density of 4.3 otter individuals per 10 km coastline at Vega mainland and 5.1 otter individuals per 10 km on Muddværet. The Capwire method resulted in 4.3 and 3.7 otters per 10 km on the Vega mainland and Muddværet, respectively, while the habitat model estimated 4.1 and 1.0 otter individuals per 10 km coastline for the Vega mainland and Muddværet, respectively. The DNA analysis included the otter individuals that were registered both in 2019 and 2020, with only two males on Muddværet and the rest without recapture, and thus includes a data set for both the established adults and the un-established young animals. The Capwire method assumes that animals are established (i.e. a closed population), while the habitat model is based on geographical variables and based on otter habitat preferences regardless of established and un-established animals. It turns out that the three different otter density calculations at Vega mainland (4.3; 4.3; 4.1) are quite similar and thus quite credible. On Muddværet, on the other hand, we have quite different otter density calculations (5.1; 3.7; 1.0). We assume that the habitat model does not give a good enough prediction of the otter preferred habitat because the relatively many small islands and sea-related variables resulted in a strong dominance of sea-related variables and therefore doesn’t reflect otter habitat reference on land. The Capwire result on Muddværet is quite robust, and due to the assumption that it is a closed population without young animals moving out to new areas, the result is fairly credible. Otter density calculation based on DNA on Muddværet turned out to be quite high, which may indicate that many – especially new male otters – are trying to establish themselves after otters were taken out when permits to kill were issued as a measure to minimise conflicts. On Muddværet, shooting permits have been granted during recent years, and several otters have been culled, which affects the population stability. We assume that high density estimate based on the DNA analysis on Muddværet (5.1 otters /10 km) may be due to more non-established individuals migrating to the areas where established animals were culled, more than one might expect for an area where male and female otters have a stable social structure. How the population density will be affected by culling animals is hard to predict based on only two years of data. More data over several years is needed to be able to conclude on the variation in density and how the local density of otters is affected by culling or other external influences. This in turn will help to better understand and mitigate local conflicts between otters and human activities.