En vurdering av mulige fuglekollisjonsreduserende tiltak i Smøla vindpark

Abstract

May, R., Nygård, T. & Stokke, B.G. 2022. En vurdering av mulige fuglekollisjonsreduserende tiltak i Smøla vindpark. NINA Rapport 2152. Norsk institutt for naturforskning. Smøla vindpark ble satt i drift i 2002, og regelmessige søk etter fugler som har kollidert med turbinene har avdekket at spesielt lirype og havørn er utsatt for kollisjoner. Lirype ser primært ut til å kollidere med selve turbintårnene, mens havørn kolliderer med turbinbladene. I forbindelse med forlengelse av anleggskonsesjonen for Smøla vindpark har NVE satt som vilkår at Smøla Vind 2 AS skal legge fram forslag til avbøtende tiltak for å redusere omfanget av kollisjoner mellom fugl og vindturbiner i vindkraftverket. Denne rapporten er ment å danne grunnlaget for et slikt forslag. Det gis en kortfattet oppsummering av hovedutfordringene knyttet til fuglekollisjoner i Smøla vindpark, med fokus på arts-, tids-, steds- og turbinspesifikke faktorer som kan påvirke kollisjonsrisikoen. For havørn består de fleste kollisjoner av voksne individer tidlig i hekkesesongen. Dette er ikke overraskende siden dette er en periode med spesielt høy flygeaktivitet. Både for havørn og lirype er det tilsynelatende noen turbiner som medfører større kollisjonsrisiko enn andre (så-kalte kollisjons-hotspots), men disse er ikke sammenfallende for de to artene. Det gis en oversikt over mulige kollisjonsreduserende tiltak etterfulgt av en anbefaling rundt hvilke tiltak som anses å være mest hensiktsmessige for Smøla vindpark. Tidligere forsøk med kollisjonsreduserende tiltak på Smøla har vist en meget lovende effekt av maling av turbinblad (havørn og fugler generelt) og -tårn (lirype). Det anbefales å videreføre disse tiltakene ved å male «problemturbiner» som forårsaker spesielt høy kollisjonsrisiko. For havørn kan det i tillegg vurderes å fjerne skogholt med sitkagran nær vindkraftanlegget. Disse benyttes som rasteplasser og kan medføre forhøyet kollisjonsrisiko. Midlertidig nedstenging av turbiner er et annet tiltak som kan gjennomføres ved bruk av IdentiFlight-teknologi. For lirype kan man vurdere å bedre habitatkvaliteten i områder utenfor vindkraftanlegget som et kompenserende tiltak. Det er inkludert kostnadsestimater for de ulike tiltakene. En evaluering av tiltakenes effektivitet må i første rekke baseres på søk etter død fugl (effekt av maling og fjerning av sitkagran), linjetransekter (habitatkvalitet for ryper) og IdentiFlight (unnvikelsesatferd hos havørn etter maling) for å sammenligne før- og etter-situasjonen.

May, R., Nygård, T. & Stokke, B.G. 2022. An assessment of possible mitigation measures for reducing the risk of bird turbine collisions at the Smøla wind farm, Central Norway. NINA Report 2152. Norwegian Institute for Nature Research. Smøla wind farm has been operational since 2002. Regular searches for avian collision victims have disclosed that willow grouse and white-tailed sea eagles are especially prone to collide. Grouse primarily appears to collide with the turbine towers, while the sea eagles collide with the turbine blades. In connection with the extension of the operational license for Smøla wind farm, NVE has set as a condition that Smøla Vind 2 AS shall submit a proposal for mitigating measures to reduce the extent of collisions between birds and wind turbines in the wind power plant. The present report is intended to form the basis of such a proposal. A brief summary is given of the main challenges associated with bird collisions in the Smøla wind farm, with a focus on species, time, place and turbine-specific factors that can affect the risk of collision. For sea eagles, most collisions involve adult individuals during the early breeding season. This is not surprising since this is a period of particularly high flight activity. For both sea eagles and grouse, there are apparently some turbines that carry a greater risk of collision than others (so-called collision hot-spots), but these do not coincide for the two species. An overview of possible collision reduction measures is given, followed by a recommendation on which measures are considered to be most appropriate for Smøla wind farm. Previous experiments with collision reduction measures at Smøla have shown a very promising effect of painting turbine blades (sea eagles and birds in general) and towers (grouse). It is recommended to extend these measures by painting "problem turbines" which cause a particularly high risk of collision. For sea eagles, it can also be considered to remove forest patches with sitka spruce near the wind power plant. These are used as resting areas and can lead to an increased risk of collision. Temporary shutdown of turbines is another measure that can be implemented using IdentiFlight technology. For grouse, one can consider improving the habitat quality in areas outside the wind farm as a compensatory measure. Cost estimates for the various measures are included. An evaluation of the effectiveness of the measures must primarily be based on searches for dead birds (effect of painting and removal of sitka spruce), line transects (habitat quality for grouse) and IdentiFlight (avoidance behavior in sea eagles after painting) to compare the before and after situation.