Evaluering av habitatkvalitet for ung elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Viken. Redoksmålinger fra Nitelva i 2018 og 2021, med tidsserier fra Askerelva og Sognsvannsbekken

Abstract

Magerøy, J.H. 2023. Evaluering av habitatkvalitet for ung elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Viken. Redoksmålinger fra Nitelva i 2018 og 2021, med tidsserier fra Askerelva og Sognsvannsbekken. NINA Rapport 2121. Norsk institutt for naturforskning. De største truslene mot elvemusling (Margaritifera margaritifera) er endringer i miljøet som fører til reduksjon/tap av rekruttering. Én av hovedgrunnene til manglende rekruttering er økt eutrofiering og tilslamming av substratet, med påfølgende reduksjon i oksygennivået. Dette fører til økt eller total dødelighet i muslingenes første par leveår, siden ungmuslinger lever nedgravd i substratet. I Oslo og Viken fylker sliter mange av muslingbestandene med lav eller ingen rekruttering. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å forbedre statusen til disse bestandene. På tross av dette, vet man relativt lite om årsakene til den reduserte overlevelsen av ungmuslinger. For å evaluere oksygennivået i substratet og habitatkvaliteten for ungmuslinger, ble det i 2021 gjennomført redoksmålinger i tre vassdrag i de to fylkene. Dette vil bidra til å forstå hvorfor rekrutteringen svikter og hvilke tiltak som er nødvendige for å øke denne. I Nitelva viser redoksmålinger fra 2021 at habitatkvaliteten innenfor utbredelsesområdet til elvemusling i bekken er god i et «normalår», mens målinger fra 2018 viser at habitatkvaliteten er moderat i et år med svært lite nedbør og høy temperatur. Det var likevel stor variasjon i habitatkvaliteten mellom målestasjonene, og selv i 2021 var den for dårlig ved flere av stasjonene. Den gode habitatkvaliteten i et «normalår» er overraskende, siden undersøkelser fra 2001 til 2012 og i 2020 viser at rekrutteringen av muslinger i elven er begrenset. Det tyder på at det er andre faktorer enn habitatkvaliteten som er hovedårsakene til at rekrutteringen er lav. Manglende tilgang på vertsfisk (ørret) og negativ påvirkning fra kraftverk er sannsynlige årsaker til dette, selv om økt eutrofiering og tilslamming av substratet nok bidrar til redusert rekruttering ved flere av stasjonene. For å bedre forholdene for muslingen bør det gjennomføres tiltak knyttet til bl.a. biotopforbedring for ørret, redusert stopp-start kjøring (effektkjøring) av vannkraftverkene, reduksjon av avrenning fra jordbruket og redusert tilførsel av næringsstoffer fra kloakk. I Askerelva og Sognsvannsbekken ble tidsserier med redoksmålinger fra 2017 til 2020 videreført i 2021. Som i 2017-2019, men i motsetning til 2020, ble det gjennomført én målerunde ved hver av stasjonene i løpet av året. Tidsseriene viser at det kan være stor variasjon i redokspotensialet mellom år ved de samme stasjonene, men at det også kan være noe variasjon innad i et år. Nedbør- og temperaturdata fra periodene før målingene tyder på at: 1. Mye nedbør i 2017 og 2020 resulterte i relativt høyt redokspotensial. 2. Svært lite nedbør og høy lufttemperatur i 2018 resulterte i svært lavt redokspotensial. 3. Litt lite nedbør og noe høy temperatur i 2019 og høy temperatur, men også mye nedbør, i 2021 resulterte i redokspotensial noe under det man kan forvente i et «normalår». Relativt liten forskjell i redokspotensial mellom juli og august 2020 tyder på at redokspotensialet påvirkes av miljøforholdene i en lengre periode før undersøkelsene gjennomføres. Basert på tidsseriene kan man vurdere hvordan forskjeller i nedbør og lufttemperatur er forventet å påvirke redokspotensialet også i andre vassdrag. Selv om én av hovedårsakene til manglende rekruttering i elvemuslingbestander er redusert oksygentilgang i substratet pga. økt næringstilførsel og nedslamming av substratet, så tyder ikke resultatene på at dette er tilfellet i Nitelva. Der er nok mangel på vertsfisk og påvirkning fra kraftverk minst like viktige årsaker til den reduserte rekrutteringen. Tidsseriene fra Askerelva og Sognsvannsbekken er viktige for å kunne vurdere om redokspotensialet som måles i et gitt år er representativt for de dårligste forholdene man kan forvente i løpet av et «normalår». Dette gjelder også for målingene i Nitelva.

Magerøy, J.H. 2023. Evaluation of habitat quality for juvenile freshwater pearl mussels (Margaritifera margaritifera) in Oslo and Viken Counties. Redox measurements from the Nitelva River in 2018 and 2021, with time series from the Askerelva River and Sognsvannsbekken Stream. NINA Report 2121. Norwegian Institute for Nature Research. The greatest threats against the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera) are environmental changes resulting in reduced juvenile mussel recruitment. One main cause of this reduction is increased eutrophication and siltation, resulting in reduced oxygen levels in the substrate. This leads to increased or total mortality among juvenile mussels, since the juveniles live buried in the substrate. In Oslo and Viken Counties, many populations have reduced or no recruitment. Thus, measures have been taken to improve the status of these populations. However, relatively little is known about the causes of the reduced survival of juvenile mussels. To evaluate the oxygen levels in the substrate and habitat quality for juvenile mussels, redox measurements were undertaken in three watercourses in the two counties in 2021. This will contribute to understanding why recruitment is failing and the measures necessary to increase recruitment. In Nitelva, the redox measurements in 2021 show that the habitat quality within the mussel distribution area is good in a «typical» year, but the measurements from 2018 show that the habitat quality is moderate in a year with very limited precipitation and high temperatures. However, there was substantial variation between redox stations and even in 2021 it was insufficient at several stations. The good habitat quality in a «typical» year is surprising, since surveys from 2001 to 2012 and in 2020 show that the recruitment of mussels is limited in the river. This indicates that there are factors, other than habitat quality, that are the main causes of the low recruitment. Low densities of host fish (brown trout) and negative impacts from hydropower plants are likely causes of the low recruitment. However, increased eutrophication and siltation probably contributes to reduced recruitment at several of the stations. To improve the conditions for the mussel, management actions should be taken to improve habitat for trout, reduce pulse flows from hydropower dams, reduce runoff from farmland and reduce nutrient input from sewers. In Askerelva and Sognsvannsbekken, redox time series from 2017 to 2020 were extended to 2021. As in 2017-2019, but unlike in 2020, redox measurements were taken from each of the stations once a year. The timeseries show that the redox potential can vary greatly between years, but that there also can be some variation within a year. Precipitation and temperature data from the periods before the measurements suggest that: 1. Heavy precipitation in 2017 and 2020 resulted in high redox potential. 2. Very limited precipitation and high air temperature in 2018 resulted in very low redox potential. 3. Somewhat limited precipitation and high air temperature in 2019 and high temperature, but also heavy precipitation, in 2021 resulted in redox potential somewhat lower than expected for a «typical» year. Relatively minor differences in redox potential between July and August 2020 suggest that the redox potential is affected by environmental conditions during a longer time period before the measurements are undertaken. Based on the time series, one can evaluate how precipitation and air temperature is expected to affect the redox potential in other watercourses as well. Even though one of the main causes of reduced recruitment in mussel populations is reduced oxygen availability in the substrate due to increased eutrophication and siltation, the results do not indicate that this is the case in Nitelva. There, low density of host fish and impacts from hydropower plants are probably at least as important causes of the reduced recruitment of mussels. The time series from Askerelva and Sognsvannsbekken are important to evaluate whether the redox potential in a given year is representative of the worst conditions one can expect in a «typical» year. This also applies to the redox potential in Nitelva.