Inventering av lodjur 2022

Abstract

The Norwegian Environment Agency and the Swedish Environmental Protection Agency have developed joint Scandinavian guidelines and instructions for the monitoring of lynx, which have been in use since the winter of 2013/2014. Monitoring of the lynx population size and population trends in Scandinavia is primarily conducted through a survey of family groups (adult female lynx with dependent kittens). The number of family groups is estimated every year based on confirmed observations of family groups (tracks in snow, sightings, pictures or dead kittens). The monitoring is largely based on local participation. Observations such as snow tracks are often found by locals who in turn report these to the State Nature Inspectorate (SNO) in Norway and the county administrative boards in Sweden, which are responsible for the follow-up and confirmation of observations in the field. The number of family groups is estimated using a set of distance rules derived from radio-telemetry data on home range size and movement rates collected from lynx in Scandinavia, or by distinguishing different family groups in the field. In 2021/2022, 305 family groups of lynx were found in Scandinavia. 58,5 family groups were registered in Norway and 246,5 family groups were registered in Sweden. Based on these numbers the Norwegian population is estimated to about 343 lynx (95 % CI = 284–403). 246,5 family groups in Sweden corresponds to a population of about 1441 lynx (95 % CI = 1215–1666). The 305 family groups in Scandinavia thus correspond to a population of about 1784 lynx (95 % CI = 1499–2069).

Naturvårdsverket och Miljødirektoratet har utarbetat gemensamma skandinaviska riktlinjer för inventering av lodjur som gäller sedan vintern 2013/2014. Lodjurspopulationen i Skandinavien inventeras i första hand genom inventering av familjegrupper (hondjur med årsungar). Varje år beräknas antalet familjegrupper utifrån de observationer av familjegrupper (spår, synobservationer, fotografier och döda ungar) som dokumenterats eller bedömts som säkra under inventeringssäsongen. Lodjursinventeringen baseras på en betydande lokal medverkan. Spår och spårtecken upptäcks ofta av lokalbefolkningen som rapporterar observationer till fältpersonalen vid Länsstyrelsen i Sverige och Statens naturoppsyn (SNO) i Norge, som är de myndigheter som har i uppdrag att genomföra fältkontroller. Beräkningar av antalet familjegrupper görs antingen med hjälp av så kallade avståndskriterier som baseras på förflyttningsavstånd och storleken på hemområden som observerats hos radiomärkta lodjur i Skandinavien, eller genom särskiljning i fält. Under inventeringssäsongen 2021/2022 kvalitetssäkrades 305 familjegrupper av lodjur i Skandinavien. Detta är en uppgång med 25 familjegrupper jämfört med 2020/2021. Av dessa 305 familjegrupper var 58,5 i Norge och 246,5 i Sverige. Baserat på antalet familjegrupper 2021/2022 uppskattas den norska delen av populationen till 343 lodjur (95 % CI = 284–403). De 246,5 familjegrupperna i Sverige motsvarar en population på 1 441 lodjur (95 % CI = 1 215–1 666). De 305 familjegrupperna i Skandinavien motsvarar en population på 1 784 lodjur (95 % CI = 1 499–2 069).

Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har utarbeidet felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av gaupe, som ble gjort gjeldende fra og med vinteren 2013/2014. Bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe i Skandinavia overvåkes hovedsakelig gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). Årlig gjøres en beregning av antall familiegrupper ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner, fotografier og døde unger). Overvåkingen av gaupe er basert på en betydelig lokal medvirkning. Registreringene blir i all hovedsak gjort av lokalt personell på snøføre og rapportert inn til feltpersonell fra Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsen i Sverige, som er de myndigheter som har ansvaret for oppfølging og kontroll av observasjoner i felt. Beregningene av antall familiegrupper gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler basert på kunnskap om forflytningsavstander og størrelser på leveområder hos radiomerkede gauper i Skandinavia, eller ved særskilling i felt. I 2022 er det estimert 305 familiegrupper av gaupe i Skandinavia. Dette er en økning på 25 familiegruppe sammenlignet med 2021. Av disse ble 58,5 familiegrupper registrert i Norge og 246,5 familiegrupper registrert i Sverige. Ut fra dette er den norske delen av bestanden beregnet til 343 gauper (95 % CI = 284–403). 246,5 dokumenterte familiegrupper i Sverige tilsvarer 1 441 gauper (95 % CI = 1 215–1 666). De 305 familiegruppene som er registrert i Skandinavia tilsvarer en bestand på 1 784 gauper (95 % CI = 1 499–2 069).