Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorBerger, Hans Mack
dc.contributor.authorEikland, Knut Andreas
dc.contributor.authorStensli, Steinar Gilleberg
dc.coverage.spatialHomla, Nævra, Høybybekken, Malvik kommune, Trøndelagen_US
dc.date.accessioned2022-06-14T10:03:13Z
dc.date.available2022-06-14T10:03:13Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4931-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2998662
dc.description.abstractBremset, G., Berger, H.M., Eikland, K.A. & Stensli, S.G. 2022. Status for ungfisk og bunndyr etter fiskedød i Homla høsten 2018. NINA Rapport 2142. Norsk institutt for naturforskning. Formålet med denne samlerapporten er å gi en oppdatert status for ungfiskbestander og bunndyrsamfunn i Homla. Det er benyttet data fra ulike ungfiskundersøkelser i perioden 1986-2021, samt data fra bunndyrundersøkelser i perioden 2017-2021. Mens ungfiskundersøkelsene i stor grad har hatt en generell og lite spesifikk innretning, har bunndyrundersøkelsene i større grad vært innrettet for å belyse eventuelle forskjeller i områder som har vært påvirket og upåvirket av kjemisk behandling. Resultatene som presenteres er i hovedsak basert på analyser av datasett som forfatterne har hatt full tilgang på. Resultater fra andre fagmiljøs studier er som hovedregel bare referert til, siden disse datasettene ikke har vært tilgjengelig for videre analyser. I tillegg til refererte studier er det gjennomført ulike undersøkelser av konsulentfirma og andre fagmiljø, som ikke har blitt inkludert siden aktuelle rapporter ikke har vært lett tilgjengelige på nettsider. Det naturlige fiskesamfunnet i Homlavassdraget består av aure, laks, ål, trepigget stingsild og skrubbe. I tillegg er gjedde introdusert til de øvre delene av Homlavassdraget. Sjøvandrende laksefisk har tilgang på en om lag fem kilometer lang strekning i hovedelva, om lag 200 meter i sidevassdraget Høybybekken, samt i nedre deler av mindre tilløpsbekker. I senere tid er det påvist bestander av elvemusling i Homla, som har laksunger som vert i sitt parasittiske stadium. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert laksebestanden etter kvalitetsnorm for villaks, og klassifiserte at Homla-bestanden i perioden 2010-2014 hadde svært dårlig kvalitet. På grunn av laksebestandens dårlige tilstand er også økologisk tilstand i Homla svært dårlig. Det er knyttet store usikkerheter til hva som er de viktigste årsakene til den negative bestandsutviklingen i Homla i løpet av de senere tiår. Som følge av denne utviklingen har det de siste årene ikke blitt åpnet for elvefiske i Homla. I tillegg til undersøkelser av ungfisk, bunndyr og elvemusling, er det i senere år gjennomført årlige gytefiskundersøkelser i Homla. Siden gytefiskundersøkelsene startet høsten 2014 er det registrert mellom 50 og 236 gytelakser i Homla. Under gytefiskundersøkelsene i oktober 2018 ble det registrert bare sju levende gytelakser, mens resten av de observerte gytelaksene var døde. Med utgangspunkt i gjennomførte ungfiskundersøkelser i Homla i perioden 1986-2021, og gytefiskundersøkelser i perioden 2014-2021, synes produksjonen av sjøvandrende laksefisk å være lav sammenlignet med de fleste andre laksevassdrag i regionen. I perioden før observert fiskedød (1986-2018) ble det på et fast stasjonsnett estimert midlere tettheter av eldre ungfisk i størrelsesorden 13-23 individer per 100 m2. Dette er vesentlig lavere ungfisktettheter enn hva som er funnet i de fleste andre laksevassdrag i regionen. Laksebestanden var derfor allerede i en sårbar situasjon før den akutte fiskedøden inntraff i oktober 2018. Samlet sett virker bunndyrsamfunnet i Homla å ha hentet seg inn etter mulig negativ påvirkning av kjemisk behandling i oktober 2018. Det er imidlertid mangelfulle bunndyrdata fra perioden før observert fiskedød i Homla. Mangelfulle førdata gjør det vanskelig å konkludere om årsaken til de lave individtallene, og årsaken til det lave antallet taksa i øvre deler i november 2018. Videre er det vanskelig å konkludere hvorvidt disse resultatene kan tilskrives utfordrende prøvetakingsforhold på senhøsten 2018, lave vannføringer og høye vanntemperaturer sommeren 2018, eller om det skyldes andre påvirkninger. Til tross for økende antall taksa i løpet av undersøkelsesperioden, kan en reduksjon i individtall på en stasjon høsten 2021 indikere at Homlavassdraget er et akvatisk økosystem som er under kontinuerlig påvirkning. Det er derfor sannsynlig at det er flere faktorer som påvirker bunndyrsamfunn og ungfiskbestander i Homlavassdraget. På bakgrunn av foreliggende kunnskapsgrunnlag synes årsakssammenhengene i Homlavass-draget å være sammensatte, og det er lite sannsynlig at det er én faktor eller få faktorer i nyere tid som forklarer nåværende bestandsstatus. Det er mer sannsynlig at det har vært et samvirke av flere negative påvirkningsfaktorer som over tid har påvirket laksebestanden negativt. Ut fra en samlet vurdering synes vannforurensning og vannkjemiske forhold å ha spilt en vesentlig rolle. Av spesielt stor betydning er deponering av store mengder kreosotholdig avfall i øvre deler av vassdraget på slutten av 1960-tallet. Selv om avfallet ble fjernet i 2011 ble det fortsatt funnet miljøgifter med sannsynlig opphav i dette deponiet i 2012 og 2013. De aktuelle forbindelsene er svært giftige med alvorlige langtidsvirkninger, og kan blant annet påvirke reproduksjonsevnen hos fisk. Det er derfor sannsynlig at kreosotavfallet har hatt negativ påvirkning på vekst og overlevelse hos laksebestanden i Homlavassdraget i flere tiår, og kan være en viktig del av forklaringen på de gjennomgående lave ungfisktetthetene i perioden 1986-2021. En annen viktig forurensningskilde til Homla er veiavrenning. Det er grunn til å anta at samlet miljøbelastning fra veitransport har økt etter at E6-traséen ble lagt om, siden hele hovedstrengen nedstrøms E6-brua og nedre deler av Høybybekken er påvirket av veiavrenning. Disse vass-dragsavsnittene utgjør en betydelig del av lakseførende strekning i vassdraget, og omfatter også de delene av Homla der det er påvist høyest ungfisktettheter i perioden 1986-2021. Det er flere kjemiske forbindelser i veiavrenning som kan ha negative effekter på miljøet. Omfanget på veisalting har økt i løpet av de senere tiår. Natriumklorid i høye konsentrasjoner kan ha negative effekter på laks. I tillegg blir også magnesiumklorid og kalsiumklorid benyttet på veinettet. Fra asfalterte veier frigjøres en rekke organiske og uorganiske forbindelser som følge av slitasje, som drenerer til vassdrag i nedbørsperioder og i forbindelse med tunnelvasking. I et nylig studium fra USA er det påvist at et tilsetningsstoff i bildekk kan medføre omfattende, akutt fiskedød hos stillehavslaks. Det er foreløpig uavklart hvilke effekter denne kjemiske forbindelsen har på laks og andre elvelevende fisk i norske vassdrag. I løpet av de senere tiårene har det skjedd en vesentlig urbanisering i de nedre delene av Homlavassdraget. Blant annet er munningsområdet til elva endret flere ganger. I perioden mellom 1963 og 1976 ble elvemunningen først utvidet, før munningsområdet de siste årene har fått et rent kanalpreg. I områder som tidligere hadde frodig kantskog er elva i dag forbygd, og det er lite eller ingen gjenværende kantvegetasjon i disse mer kanalpregete vassdragsavsnittene. I andre områder er tidligere kantskog fjernet og erstattet av ulike former for infrastruktur. Kantskog og annen kantvegetasjon har en stor betydning for produktiviteten i små elver. En gradvis utarming av kantvegetasjonen kan derfor være en medvirkende årsak til den moderate fiskeproduksjonen i Homla. Store naturinngrep som følge av de pågående veiarbeidene i nedre deler av Homlavassdraget, vil medføre ytterligere, negative påvirkninger av laksebestanden i Homla. I anleggsfasen vil de mest negative påvirkningene være fjerning av kantskog, etablering av anleggsveier og elvekryssinger, samt kraftig og vedvarende støy. I driftsfasen vil økte utslipp av miljøskadelige stoffer i veiavrenning og etter tunnelvask fortsatt påvirke laksebestanden negativt.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2142
dc.subjectsjøvandrende laksefisken_US
dc.subjectungfiskundersøkelseren_US
dc.subjectbunndyrundersøkelseren_US
dc.subjectbestandsstatusen_US
dc.subjectpåvirkningsfaktoreren_US
dc.subjectvannforurensningen_US
dc.subjectfysiske inngrepen_US
dc.titleStatus for ungfisk og bunndyr etter fiskedød i Homla høsten 2018en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber67en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2329]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel