Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEikland, Knut Andreas
dc.contributor.authorLie, Erik Friele
dc.contributor.authorLungrin, Elina
dc.contributor.authorDokk, John Gunnar
dc.contributor.authorGjelland, Karl Øystein
dc.contributor.authorJohnsen, Stein Ivar
dc.coverage.spatialTrøndelag, Tydal, Essandsjøen, Nesjøen, Vessingsjøenen_US
dc.date.accessioned2022-06-10T09:20:22Z
dc.date.available2022-06-10T09:20:22Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4933-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2998288
dc.description.abstractEikland, K.A., Lie, E.F., Lungrin, E., Dokk, J.G., Gjelland, K.Ø. & Johnsen, S.I. 2022. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Essandsjøen, Nesjøen og Vessingsjøen – Status før nedtapping av Nesjøen i 2023. NINA Rapport 2143. Norsk institutt for naturforskning. Rehabiliteringen av Nesjødammen i 2023 vil føre til en kraftig nedtapping og unormalt lav vannstand i Essandsjøen og Nesjøen i Trøndelag fylke de påfølgende en-to vekstsesongene. Den lavereliggende Vessingsjøen vil også påvirkes. Som vilkår for tillatelse til fravik fra manøvreringsreglementet satte NVE krav om ferskvannsbiologiske undersøkelser i de tre magasinene. Rapporten presenterer resultatene fra undersøkelsene som ble gjennomført i 2021, vurderer disse mot tidligere undersøkelser og gir en oppdatert status for fiskebestandene, dyreplankton, bunndyr, vannkjemi og hydrografi. Undersøkelsene tjener som referanse for undersøkelser etter rehabiliteringen, og som grunnlag for vurdering av konsekvenser for ferskvannsfaunaen og aktuelle avbøtende tiltak for fiskebestandene i og etter perioden med nedtapping. Fiskebestandene i de tre magasinene består av røye, aure, lake og ørekyt. Røye var den dominerende arten og hadde god vekst og kvalitet. Dietten var dominert av fjærmygg i juni, og dyreplankton senere i vekstsesongen. Kartlegging av tilløpsbekker viste at røye gyter på innløpsbekker til alle de tre magasinene, og at tettheten av gytefisk stedvis var høy. Svært beskjedne fangster av årsyngel av røye tyder på at disse vandrer ut relativt tidlig på sesongen, dvs. i løpet av første vekstsesong. Aurebestanden i Essandsjøen ble klassifisert som middels tett i Essandsjøen (inkl. settefisk), og i de øvrige som tynn og storvokst. Auren vokste godt og hadde normal til god k-faktor. Andelen fisk i dietten til auren var stor. Innslaget av settefisk i fangstene var lav. Generelt var tetthetene av aure i tilløpsbekker lave, men med noe høyere tettheter rundt Vessingsjøen. Fangstene av lake og ørekyt var relativt moderate i alle magasinene. Rehabiliteringen av Nesjødammen vil påvirke alle tre magasiner. I Nesjøen vil nedtappingen føre til at alle organismegrupper blir påvirket og produksjonen settes kraftig tilbake. For å ikke skape en uforutsett ubalanse i gjenoppbyggingsfasen vurderer vi det som klokt at alle trofiske nivåer bør få bygge seg opp parallelt. Vi vil derfor ikke anbefale tiltak som fangst, oppbevaring og gjenutsetting av villfisk, eller innsamling av stamfisk og rogn for utsetting av oppdrettet røye. I Essandsjøen vil en redusert vannstand gjennom en-to hele vekstsesonger kunne føre til endret bunndyrproduksjon, færre skjulmuligheter for ungfisk av aure i strandsonen og fare for redusert siktedyp og planktonproduksjon i vannmassene. Den relative tettheten av fisk vil med stor sannsynlighet øke med reduksjonen i vanndekket areal og vannvolum, uavhengig av evt. innvandring, og dette vil kunne påvirke vekst, kondisjon og dødelighet for fisk negativt. Det er en avveining mellom det å ikke la røyebestanden bli for tett, og å «ta vare på» en del fisk som evt. kan vandre ut igjen i Nesjøen når vannstanden har normalisert seg. Vi foreslår å tillate alt av fangst på stang, oter og isfiske i hele perioden. Vi anbefaler også at noe garnfiske kan tillates, men det bør innføres garnforbud i soner utenfor bekkene fra 15. aug. Dagens utsettingspålegg med 2000 tosomrig aure bidrar lite i fangstene, og vi anbefaler en økning til 5000 tosomrig aure på minst 15 cm. I Vessingsjøen er det sannsynlig at tettheten av fisk vil øke som følge av tilførsel av fisk som overlever ferden gjennom turbin eller tappeluke. Pga. endringer i tilsig er det forventet redusert produksjon av plankton og bunndyr. Dette, i kombinasjon med forhøyde fisketettheter, vil ha en negativ effekt på fiskens overlevelse og vekst. Av tiltak i Vessingsjøen foreslår vi å øke fangstinnsatsen for å redusere fisketettheten. Om mulig forslår vi at vannstanden holdes på kote 672 under gytetiden til aure for å sikre oppgangen av fisk. Det anbefales å gjennomføre et prøvefiske, samt gjøre undersøkelser av planktonsamfunnet i Vessingsjøen i 2023 for å kunne kalibrere videre tiltak. Vi anbefaler at alle magasinene følges opp med gjentagende undersøkelser i årene fremover.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2143
dc.subjectfiskeundersøkelseren_US
dc.subjectferskvannsbiologiske undersøkelseren_US
dc.subjectreguleringsmagasinen_US
dc.subjectrøyeen_US
dc.subjectaureen_US
dc.subjectforundersøkelseen_US
dc.subjectfish surveyen_US
dc.subjecthydroelectric reservoiren_US
dc.subjecttrouten_US
dc.subjectarctic charen_US
dc.titleFerskvannsbiologiske undersøkelser i Essandsjøen, Nesjøen og Vessingsjøen. Status før nedtapping av Nesjøen i 2023en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber90en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2306]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel