Show simple item record

dc.contributor.authorMo, Tor Atle
dc.contributor.authorHolthe, Espen
dc.contributor.authorAndersen, Oddgeir
dc.date.accessioned2022-06-08T07:12:25Z
dc.date.available2022-06-08T07:12:25Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4950-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2997804
dc.description.abstractMo, T.A., Holthe, E. & Andersen, O. 2022. Har myndighetene lyktes i kampen mot Gyrodactylus salaris? NINA Rapport 2157. Norsk institutt for naturforskning Fremmede arter betraktes som en av de største truslene mot økosystemer over hele verden. Generelt betraktes det som nytteløst å utrydde dem, men likevel viktig å begrense deres utbredelse og forekomst for å redusere negativ påvirkning på økosystemer og naturlig forekommende arter. I noen tilfeller kan det imidlertid være mulig å utrydde fremmede arter. Den innførte lakseparasitten Gyrodactylus salaris har blitt påvist på laksunger i 51 norske elver og overalt har dødeligheten hos laksunger vært svært høy. Parasitten har også blitt påvist i 39 norske oppdrettsanlegg. G. salaris har blitt ansett som en av de største truslene mot norske laksestammer. Nå er trusselbildet vesentlig endret. Med ulike tiltak har myndighetene stanset videre spredning av parasitten og G. salaris er fjernet fra 43 elver og alle oppdrettsanlegg. I oppdrettsanlegg er parasitten fjernet ved pålagt utslakting av fisk, og når levende laksefisk skal flyttes mellom lokaliteter i ferskvann kreves det dokumentasjon på at fiskene er fri for parasitten. I elvene er G. salaris fjernet ved å drepe alle fisk med rotenon. Selv om denne giftbruken er omstridt, har den sørget for å stanse de store lidelsene som parasitten har påført laksunger i alle berørte elver. Nå har norske forskere utviklet metoder med kjemikalier som bare dreper parasitten og ikke laks eller andre fiskearter. Arbeidet med å fjerne parasitten fra de resterende åtte elvene er i gang. I alle elver med en egen laksebestand er de genetiske bestandene reetablert etter utryddelse av parasitten. I og med at laks er en viktig art for Norge og norske elver er viktige for den ville laksens fremtid, har myndighetene valgt å bruke mer enn 1 milliard kroner på forskning, overvåking og bekjempelse av G. salaris. Gevinstene for det norske samfunnet, både økologisk og økonomisk, er imidlertid mange ganger større enn det som er brukt av penger. I smittede vassdrag var laksebestandene i ferd med å dø ut og det økologiske samspillet var i endring. Uten bekjempelse ville parasitten har spredd seg gradvis til nye lakseelver der samme katastrofale utfall måtte forventes. Norske myndigheters langsiktige arbeid med på stanse spredningen av G. salaris og å utrydde den i infiserte elver, er således en stor og unik suksess, både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med å utrydde G. salaris fra norske lakseelver er i sluttfasen og om noen år kan forhåpentligvis G. salaris snart fjernes fra listen over trusler mot norsk laks.en_US
dc.description.abstractMo, T.A., Holthe, E. Andersen, O. 2022. Have the authorities succeeded in their battle against Gyrodactylus salaris? NINA Report 2157. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are considered one of the greatest threats to ecosystems worldwide. In general, it is considered impossible to exterminate them, but still important to limit their distribution and occurrence in order to reduce negative impact on ecosystems and native species. However, in some cases it may be possible to eradicate alien species. The introduced salmonid ectoparasite Gyrodactylus salaris has been detected on Atlantic salmon in 51 Norwegian rivers and the mortality of Atlantic salmon parr has been very high. The parasite has also been detected in 39 Norwegian fish farms. G. salaris has been considered one of the biggest threats to Norwegian Atlantic salmon stocks. Now the threat has changed significantly. With various measures, the authorities have stopped further spread of the parasite and G. salaris has been eradicated from 43 rivers and all fish farms. In fish farms, the parasite is removed by mandatory slaughter of infected fish, and when live salmonids are to be moved between localities in fresh water, documentation is required to show that the fish are free of the parasite. In rivers, G. salaris has been removed by killing all fish with rotenone. Although this use of poison is controversial, it has stopped the suffering that the parasite has caused salmon juveniles in all affected rivers. Norwegian researchers have now developed methods using chemicals that only kill the parasite and not the salmon or other fish species. Work to remove the parasite from the remaining eight rivers is underway. In all rivers with their own Atlantic salmon stocks, the genetic stocks are re-established after eradication of the parasite. As salmon is an important species for Norway and Norwegian rivers are important for the future of wild salmon, the authorities have so far chosen to spend more than NOK 1 billion on research, monitoring and combating G. salaris. However, the benefits for Norwegian society, both ecologically and economically, are many times greater than the spending so far. In infected watercourses, salmon stocks were on the verge of extinction and ecological interaction was changing. Without control, the parasite would have spread gradually to new salmon rivers where the same catastrophic outcome had to be expected. The Norwegian authorities' long-term work to halt the spread of G. salaris and to eradicate it in infected rivers is thus a great and unique success, both nationally and internationally. The work of eradicating G. salaris from Norwegian salmon rivers is in the final phase and in a few years, G. salaris can hopefully be removed from the list of threats to Norwegian Atlantic salmon.en_US
dc.description.sponsorshipMiljødirektoratet: M-2309 I 2022en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2157
dc.titleHar myndighetene lyktes i kampen mot Gyrodactylus salaris?en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber57en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2276]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record