Show simple item record

dc.contributor.authorLangeland, Knut
dc.contributor.authorDanielsen, Inge E.
dc.contributor.authorTømmervik, Hans
dc.coverage.spatialHalkavarre skyte- og øvingsfelt, Porsanger, Finnmark, Norgeen_US
dc.date.accessioned2022-06-02T10:54:26Z
dc.date.available2022-06-02T10:54:26Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-3149-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2997360
dc.description.abstractLangeland, K., Danielsen, I.E., & Tømmervik, H. 2022. Områdereguleringsplan for Halkavarre/Porsangmoen skyte- og øvingsfelt. Konsekvensutredning reindrift. NINA rapport 1420. Norsk institutt for naturforskning Halkavarre-Porsangmoen skyte- og øvingsfelt har en utstrekning på 208 km2 og ligger i Porsanger kommune. Feltet er per i dag Forsvarets største skyte- og øvingsfeltet i Norge. Det er regnet for å være et av Europas beste øvingsområder, da både norske og utenlandske soldater her har muligheten til å øve uforstyrret over store områder og under varierte klimatiske forhold. Forsvaret har hatt skyte og øvingsfeltet i området siden 1954 og dagens felt ble etablert i 1966. Fra den gang og fram til nå har det vært jevn drift av feltet, men med varierende bemanning og aktivitet. Størst aktivitet var det på 70, 80 og frem til starten på 90 tallet da aktiviteten ble noe redusert. Fra 2009 har Forsvarets hovedsete for alliert treningssenter hatt tilhold på Porsangmoen sammen med befalsskolen for Heimevernet. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet har Forsvarsbygg startet arbeidet med en områdereguleringsplan for skyte- og øvingsfeltet. I planen er feltet delt opp i tre soner etter bruksmønster; leirområde, lett øving og tung øving. Som en del av planarbeidet utredes mulige konsekvenser av ulike alternativer, som medfører utvidelse av skytefeltsområdet. I forbindelse med at Multiconsult AS har fått i oppdrag å utrede konsekvensene iht. KU-forskriften, er NINA engasjert som underleverandør med hensyn til konsekvenser for reindrift. I planen ligger det et 0-alternativ, som er dagens situasjon, og to utbyggingsalternativer som skal utredes. I utredningsalternativ 1 ligger det inne en liten grensejustering for å utelukke deler av privat eiendom fra feltet samt en mulighet for å gjøre tilpasninger og mindre utbygginger på ek-sisterende infrastruktur i feltet innenfor sonen tung øving og leirområdet. I utredningsalternativ 2 ligger det i tillegg inne en moderat grensejustering nord i feltet for å innlemme Halkavarreveien og mellomliggende areal i skyte- og øvingsfeltets sone for tung øving. I begge de to utbyggingsalternativene ligger det muligheter for tilpasninger og mindre utbygginger i område for tung øvingsaktivitet og i leirområdet, og muligheter for en endring i aktiviteten i forhold til dagens situasjon uten at omfanget er kjent i dag. Reinbeitedistrikt 14 A, som er et sommerbeitedistrikt, har mellom 80 og 90 % av skyte- og øvings-feltet inne i sine beiteområder. Det resterende området, vest for Lakselvavassdraget, ligger innenfor Njeiddan siida i reinbeitedistrikt 16. Arealene innenfor skyte- og øvingsfeltet som hører til distrikt 14A inneholder blant annet kal-vingsland, trekk- og flyttleier. Beitearealene innenfor skyte- og øvingsfeltet har meget godt beitepotensiale sett i forhold til resten av reinbeitedistriktet. Området er variert og inneholder både kalvingsland og gode vår, sommer og høstbeiter. Terrenget er variert og har i seg ulike høydelag som gjør det veldig godt egnet som reinbeite. Den skogkledde dalen og kuperte lavereliggende terrenget gir ly og gode snøforhold når det kan bli dårlige vinterbeiter på fjellet, samtidig som at deler av området smelter tidlig ut om våren og har godt potensiale som seint høstbeite. De høyereliggende områdene med både viddelandskap og brattere terreng opp mot 1000 moh gir et variert og godt sommerbeitepotensiale og gode luftingsmuligheter i høyden. Området har godt med beiteressurser og har en mulig beitekapasitet på 2171 rein i 150 dager, eller 10,7 rein pr kvadratkilometer i 150 dager. På grunn av den høye og til dels svært støyende aktiviteten med bruk av kjøretøyer og skyting med både lette og tunge våpen samt flybombing og sprengning, har vi redusert det reelle beitepotensialet innenfor de tre sonene. Leirområdet har vi vurdert som uegnet som reinbeite på grunn av bygninger og andre strukturer. I området for lett øving, som omfatter manøverområder for bakkemannskaper og lettere terrengkjøring, har vi redusert beitekapasiteten med 50% i dagens situasjon. I området for tung øving som omfatter ulike typer skytebaner og bombefelt for alt fra lette håndvåpen til flybombing, samt kjøring med tyngre kjøretøy, har vi redusert beitekapasiteten med 75%. Beitekapasiteten for områdene innenfor skytefeltet blir dermed på 664 og 221 rein i 150 døgn for henholdsvis lett og tung øvings-sone. Totalkapasiteten blir da på 865 rein i 150 døgn eller 5.3 rein pr kvadratkilometer i 150 døgn. Reinbeitedistriktet mener også at det reelle beitepotensialet er redusert på grunn av forsvarets aktivitet. De nevner blant annet at flere år med forsøk på å få en del av reinflokken til å kalve i kalvingslandet som ligger delvis innenfor skyte- og øvingsfeltet, måtte gis opp og reinflokken måtte flyttes til annet kalvingsland. Det gode beitepotensialet i planområdet og den typen reinbeiteressurser som ligger i området så som kalvingsområde, trekk- og flyttleier og reservebeite ved vanskelige beiteforhold andre steder ville normalt gitt området stor verdi på verdiskalaen etter metoden i Statens Vegvesen (2015). Men på grunn av den langvarige og høye aktiviteten i skyte- og øvingsfeltet som helt tydelig forstyrrer reinen på beite har vi redusert verdien ned til Middels i område for lett øving og til Liten i område for tung øving. Utgangspunktet for denne vurderingen ligger i at skyte- og øvingsfeltet har hatt vedvarende høy bruk og forstyrrelse av reinbeitepotensialet i over 40 år og Forsvarets tilstedeværelse i området er ikke planlagt endret i planen 0-alternativet, dagens situasjon, har liten- middels verdi og et omfang som er satt til lite på grunn av forsvarets langvarige aktivitet, og derfor også 0 i konsekvens. Utgangspunktet for dette er at Forsvaret har hatt permanent og vedvarende aktivitet i området som også har vært avtalefestet med reinbeitedistrikt 14A. Utbyggingsalternativ 1 har fått et omfang som settes til lite- middels og liten- middels negativ konsekvens. Alternativet foreslår i praksis en minimal endring av skytefeltets avgrensning og de tilretteleggingene som foreslås ligger i tilknytning til allerede eksisterende infrastruktur mens en økning i aktivitet kan gi reindriften ekstra utfordringer og noe økt arbeidsbelastning i tiden rundt kalving, ved flytting og samling og ved vanskelige beiteforhold. Utbyggingsalternativ 2 har også fått et omfang som settes til lite- middels og liten- middels negativ konsekvens med samme begrunnelse. Med bakgrunn i skyte- og øvingsfeltets høye potensiale som reinbeite og aktivitetene i feltets relativt store påvirkning ut over feltets grenser vil vi oppfordre til at framtidige utbygginger og aktiviteter i feltet også tar hensyn til de potensielle reinbeiteverdiene i feltet. Selv om beitepoten-sialet og bruken av reinbeitene i dag er redusert på grunn av Forsvarets aktivitet, og konsekvensene av de foreslåtte planene blir relativt små i forhold til dagens situasjon, ser vi det som viktig at en del viktige reinbeiteressurser, så som kalvingsland, reservebeiter og trekk- og flyttleier ikke ødelegges permanent ved utbygginger og aktivitet. Vi foreslår derfor en løsning der man utarbeider hensynssoner i tid og rom som en del av planen i forhold til reinbeiteressurser og trekk- og flyttleier innenfor skyte- og øvingsfeltet og i feltets randsoner. Dette arbeidet bør involvere de relevante reinbeitedistriktene og kan gjøres på et høyere detaljnivå enn i denne utredningen. Gjennomgangen av beiteundersøkelsene som er gjort fra 70-tallet og frem til nå viser at skyte og øvingsfeltet i sin tid ble etablert i det beste reinbeitelandet i det som i dag er distrikt 14A. En enkel analyse av driftsstatistikk sammen med en oversikt over utbygd areal i distriktet tyder på at distriktet er veldig følsomt for ytterligere arealinngrep når man tar hensyn til Forsvarets lang-varige tilstedeværelse. I og med at videreføringen av driften i skyte- og øvingsfeltet er planlagt med fortsatt høy aktivitet bør det også vurderes å innføre hensynssoner for andre områder i distriktet i videre statlig og kommunal planlegging slik at distriktet ikke blir påført uforholdsmessig store belastninger ved eventuelle nye utbygginger i området.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1420
dc.subjectkonsekvensutredningen_US
dc.subjectreindriften_US
dc.subjectforsvareten_US
dc.subjectImpact assessmenten_US
dc.subjectreindeer herdingen_US
dc.titleOmrådereguleringsplan for Halkavarre/Porsangmoen skyte- og øvingsfelt. Konsekvensutredning reindriften_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber73en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2314]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record