Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLarsen, Bjørn Mejdell
dc.date.accessioned2022-05-27T07:33:59Z
dc.date.available2022-05-27T07:33:59Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4934-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2996339
dc.description.abstractLarsen, B.M. 2022. Elvemusling i Slørdalselva, Trøndelag. Miljøundersøkelse og statusbeskrivelse 2021. NINA Rapport 2144. Norsk institutt for naturforskning. NINA gjennomførte i 2021 biologiske resipientundersøkelser i Slørdalsvassdraget på oppdrag fra MOWI Norway AS. Sammen med kvalitetselementene bunndyr og ungfisk av laksefisk (se NINA Rapport 2140) ble elvemusling undersøkt for å vurdere effekter av endring i vannavrenning og fastsatt minstevannføring (regulering av Slørdalsvatnet), kalking av Slørdalsvatnet og andre menneskeskapte endringer i nedbørfeltet. • Elvemusling ble funnet på en ca. 800 m lang strekning i Slørdalselva i 2021. Dette er det samme som ved tidligere kartlegginger i 2008 og 2015. • Det ble funnet levende elvemusling på ni av de ti stasjonene som ble undersøkt, varierende i tetthet mellom 0,3 og 57,1 individ pr. minutt observasjonstid (fritellinger 15-30 minutters varighet). Gjennomsnittlig tetthet var 15,5 individ pr. minutt, tilsvarende en tetthet på 6,2 individ pr. m2. • Det ble talt opp 3712 individer under fritellingene og populasjonsstørrelsen er grovt estimert til mellom ca. 12.000 og 18.500 synlige muslinger i Slørdalselva. • Skallengden til levende elvemusling varierte fra 20 til 155 mm. Det var en overvekt av eldre muslinger i lengdegruppen 125–140 mm. Gjennomsnittslengden var 106 mm (SD = 36; N = 225). Det ble bare funnet én musling som var mindre enn 20 mm i utvalget som inngikk i lengdefordelingen, men til sammen 30 individer var mindre enn 50 mm (henholdsvis 0,4 og 13,3 % av totalantallet). • Det var relativt få muslinger som var nedgravd i substratet i Slørdalselva (8,0 %). Dette er ofte en indikasjon på manglende rekruttering da det er en overvekt av juvenile muslinger som normalt blir funnet nedgravd i substratet. • Andelen tomme skall (døde muslinger) var innenfor det vi kunne forvente (5,2 %). Det har ikke vært noen unormal overdødelighet i bestanden i løpet av de siste fem årene. • Elvemuslingen vokste normalt raskt i Slørdalselva. Muslinger som var 20 og 50 mm lange hadde en alder på henholdsvis seks og 10-11 år. Mangelen på muslinger mindre enn 20 mm er en indikasjon på at rekrutteringen har vært dårligere fra ca. 2015 i forhold til perioden 2005-2014. • Det ser ut til å være en sammenheng mellom lav rekruttering hos elvemusling og målt redokspotensial i substratet i Slørdalselva. Medianverdien i 2018 og 2021 var henholdsvis 314 og 294 mV og reduksjonen i redokspotensial mellom de frie vannmassene og substratet var henholdsvis 45 og 46 %. Dette tilsvarer dårlig habitatkvalitet. • Både laks og ørret bidrar som vert for muslinglarvene i Slørdalselva. Men både prevalens og abundans/intensitet av muslinglarver på gjellene var lavere enn forventet, og bare henholdsvis 7,7 og 12,7 % av de ettårige ørret- og laksungene var infektert våren 2021. Genetiske analyser viser at muslingene fra Slørdalselva grupperer seg sammen med andre laksemuslingbestander i Norge. Regulering av Slørdalsvatnet og minstevannføring: Generelt vil en regulering med fraføring av vann kunne føre til en reduksjon i vanndekt areal, redusert flomvannføring og endringer i vanntemperatur. I Slørdalselva ser det fortsatt ut til å være en god variasjon i vannføringen gjennom året, målt som antall dager med overvann på demningen ved utløpet av Slørdalsvatnet og det forekommer fortsatt perioder med vannføring som er høy nok til å kunne betegnes som «spyleflommer». Eutrofiering og tilførsel av organisk materiale: Arealbruk er en viktig faktor for å kunne forklare tilstedeværelsen av elvemusling. Landbruksaktivitet kan øke tilførselen av næringsstoffer, finsedimenter, utslipp av organisk stoff og forurensende kjemikalier, og spesielt sårbart blir det når dette skjer i kombinasjon med redusert vannføring og høy vanntemperatur om sommeren. I perioden 1995–2011 var de fleste fosfor- og nitrogen-verdiene lave, men verdier opp mot henholdsvis 20 og 410 μg/l ble målt. Referanseverdien for Slørdalselva er henholdsvis 6 og 200 μg/l for fosfor og nitrogen, men manglende vannanalyser i løpet av det siste ti-året gjør at vi ikke vet hvordan utviklingen har vært. Hogst av skog langs elvekanten: Kantskogen langs Slørdalselva har endret seg over tid. Tidlig på 1960-tallet var den intakt, men sparsomt utviklet. Senere er det etablert en sammenhengende og funksjonell kantskog langs hele elveløpet. Våren 2015 var det en omfattende hogst av skog (løvtrær) langs store deler av Slørdalselva som ga betydelige endringer i landskapet langs anadrom strekning. Dette har mest sannsynlig medført en forhøyet partikkeltilførsel til elveløpet og nedslamming av substratet og bidratt til økt vanntemperatur. I lengdefordelingen av elvemusling fra 2021 er det mangel på muslinger mindre enn 35 mm. Hogsten som ble foretatt i 2015 kan være en medvirkende årsak til dette. Anleggsarbeid fylkesveg 714: Anleggsarbeidet i forbindelse med ny fylkesveg 714 (veganlegg og tunnel) kan potensielt ha vært en kilde til avrenning og spredning av finpartikulært materiale i en lengre periode (2019-2021). Bekkene ned mot Tjørna var nedslammet, men det ble likevel ikke funnet synlige tegn til økt partikkelbelastning i Slørdalselva og Nervatnet, og de biologiske undersøkelsene av bunndyr og ungfisk viste ingen tegn til påvirkninger som kan knyttes til vegarbeid og avrenning fra aktiviteten. Kalking av Slørdalsvatnet: pH har økt fra 5,8-6,2 før kalkingen i 2005 til 6,2-7,2 etter kalking på utløpet av Slørdalsvatnet. Kalsiuminnholdet økte fra 0,7-0,8 før kalking til 1,1-2,5 mg/l etter kalking. Dette har økt sannsynligheten for at rekrutteringen har tatt seg opp, tilveksten har økt, dødeligheten er redusert og vitaliteten i bestanden av elvemusling har økt. I lengdefordelingen av elvemusling fra 2021 ser vi at det er en økning i antall muslinger mindre enn 85 mm som ser ut til å samsvare med kalkingen av vassdraget fra 2005. Det samme ser vi i et materiale samlet inn i 2015. Tetthet av laksefisk og muslinglarver på gjellene: Moderat høy tetthet av riktig vertsart er viktig for å sikre reproduksjonen og opprettholde populasjonen av elvemusling i Slørdalselva. Med den tettheten av laks- og ørretunger som ble funnet i 2021 er ikke tettheten av vertsfisk begrensende for rekrutteringen hos elvemusling i Slørdalselva. Det samme ser ut til å ha vært tilfelle i 2014, men det er mer usikkert hvordan forholdene har vært tidligere. Det ble imidlertid funnet en lavere prevalens og abundans/intensitet av muslinglarver på gjellene til vertsfisken enn forventet. Lav vannføring kan virke negativt på grunn av liten spredning av muslinglarvene og høy vanntemperatur gir kortere levetid, men i tillegg kan lav pH og innhold av tungmetaller (aluminium) ha betydning. Hvorvidt dette kan være av betydning er usikkert, men bør undersøkes nærmere. Det er behov for økt kunnskap om vannkvaliteten og vanntemperaturen i Slørdalselva og det foreslås en månedlig overvåking av vannkvaliteten for å følge endringer gjennom året i næringstilførsel (totalt fosfor og nitrat/totalt nitrogen), organisk materiale (farge og TOC), turbiditet, forsuring (pH og kalsium) og tungmetaller (aluminium og jern). Samtidig er det ønskelig med en overvåking av vanntemperaturen (temperaturlogger) som følger utviklingen gjennom året (spesielt sommer) i perioder med minstevannføring.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2144
dc.subjectelvemuslingen_US
dc.subjectkartlegging (utbredelse, tetthet og lengdefordeling)en_US
dc.subjectovervåkingen_US
dc.subjectvertsfisk (laks og ørret)en_US
dc.subjectredokspotensialen_US
dc.subjectøkologisk tilstanden_US
dc.subjectfreshwater pearl musselen_US
dc.subjectsurvey (distribution, density, and length distribution)en_US
dc.subjectmonitoringen_US
dc.subjecthost fish (Atlantic salmon and brown trout)en_US
dc.subjectredox potensialen_US
dc.subjectecological statusen_US
dc.titleElvemusling i Slørdalselva, Trøndelag. Miljøundersøkelse og statusbeskrivelse 2021en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber48en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2316]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel